| Skyggen i m�rket |
| Det var en m�rk og stormfull natt. Et lyn flerret himmelen. Jeg satt inne i teltet mitt. Venninna mi, Monica, satt ved siden av meg. Hun var ogs� v�ken. �F�r ikke du heller sove??� spurte jeg henne. �Nei.� sa Monica. �Er du redd for tordenv�ret?� �Nei� sa jeg. Da h�rte vi noe dette ned p� teltet. �Hva var det?!� spurte jeg.�v�vet ikke� sa Monica. Vi h�rte at tingen skrapte nedover og nedover teltet for det landet nesten lydl�st p� bakken. �Sk� skal vi g� og se etter?� hvisket jeg, som var den modigste av oss. �Nei! Det t�r jeg ikke�� hvisket Monica tilbake. Da kom jeg p� det. Selvf�lgelig! Vi kunne jo bare se ut av det lille �vinduet� i teltet. Jeg s� ut. Det var s� vidt jeg klarte � se ned til bakken, men jeg fikk det til. Der l� det ingenting, bare ei litt stor grein. Jeg begynte � le en litt nerv�s latter. �Hva er det du ler av?� spurte Monica meg. �Se ut! Det var bare ei grein!� sa jeg. Vi begynte � le begge to f�r vi plutselig s� en skygge utenfor teltet. Vi tidde! Skyggen kom n�rmere og n�rmere. Den var helt borte ved teltet n�. Vi gjemte oss nedi soveposene. �Nei! Vi m� ikke v�re pyser n�. Kom! Hold igjen telt d�ren!� hvisket jeg til Monica. Vi l�p opp av soveposene begge to og holdt i glidel�sen til teltet s� skyggen utenfor ikke kunne komme inn. Vi kjente at skyggen ristet i glidel�sen og pr�vde og komme seg inn. Vi var liveredde begge to og tviholdt p� glidel�sen. Jeg glapp taket. �Liz! Hold igjen. Han er for sterk for meg alene!� hvisket Monica. Det var tydelig at hun strevde med � holde igjen. Plutselig fikk skyggen utenfor opp telt d�ra og jeg og Monica holdt rundt hverandre og hylte av redsel. Det stakk et hode inn. Det var pappa! �Hei jenter. Hva er det dere hyler s�nn for? Kan dere ikke komme inn f�r tordenv�ret blir enda verre?� spurte han. Gjett om vi ville. Vi l�p inn begge to. Jeg ryddet klar sengene p� rommet mitt og vi la oss ned og sovnet, trygt og godt til neste morgen. Skrevet av: Liz Potter, Griffing |