| Nytten av draker Gjennom alle �rhundrer har levninger av draker blitt brukt i magiske brygg, og den dag i dag er eliksirer fortsatt det vanligste bruksomr�det for drakedeler. Foruten drakeblod med sine velkjente tolv anvendelsesmuligheter er kl�r, tenner, skjell, man, pigger, horn, tunge, �yne, eggeskall og hjerte betydningsfulle eliksiringredienser. Som mat brukes draker derimot sjelden. Kj�ttet har en besk smak, er seigt � tygge og tungt ford�yelig. Kun i n�dstid hender det at noen henvises til � leve av drakekj�tt. Den eneste delen av draken som i en viss grad er egnet som mat er hjertet, og da spesielt hjerte av b�ndorm. Disse serveres stekt og blir betraktet som en delikatesse s�r p� kontinentet. N�r det gjelder drakeskinn har dette blitt mye brukt i kl�r. Spesielt gr�nnskjellede draker er kjent for � gi sterke, smidige plagg, om enn noe tunge. P� 1100-tallet var tr�yer av britisk gr�nn h�yeste mote blant h�rmenn. Imidlertid ble kl�r av drakeskinn stadig mindre brukt i de f�lgende �rhundrene, og i dag er drakeskinnskl�r sjelden � se. Mye tyder likevel p� at drakeskinn er iferd med � gjenvinne sin popularitet etter at Madam Bek & S�n begynte � produsere drakeskinnsjakker for ungdom. Levende draker har ogs� blitt benyttet til forskjellige form�l. I perioden 400 - 1500 var det en vanlig forlystelse blant overklassen med arrangerte drakekamper. Helst ble det brukt �rsgamle, fransk ildl�s, slik denne britiske illustrasjonen fra 1400-tallet viser. Ogs� andre drakeraser ble fors�kt brukt, for eksempel forteller historier at svartemesteren Tollus fikk i stand kamper mellom rumenere. Resultatet ble da oftest katastrofalt for tilskuerne. Sporten fikk en br� slutt med et dekre utstedt i 1499 der drakekamp ble forbudt av hensyn til dyrene. Videre eksport av fransk ildl�s ble samtidig erkl�rt ulovlig. I lukkede milj�er skal tross dette drakekamp forekomme den dag i dag. Draker har ogs� blitt fors�kt brukt som ridedyr, uten s�rlig hell. Det store antallet d�dsfall og kvestelser som f�lge av slike v�gestykker har f�rt til at drakerytteri er forbudt i de fleste land. Bare en av de kjente rasene, den serbiske edelkvit, har vist anlegg som ridedyr. P� begynnelsen av 1900-tallet hadde en klart � ale opp fem edelkvite som tillot ryttere p� ryggen. Krigshandlinger har imidlertid satt en stopper for videre oppdrett. Av andre bruksomr�der kan nevnes draker som skattevoktere. Til dette form�let er de s�rs godt egnet, spesielt hvis det dreier seg om en form for langtidssparing. Den britiske avdelingen av Flirgott bruker etter sigende draker i enkelte av sine underjordiske hvelv. Ellers har draker blitt brukt som kj�ledyr, noe som det alt i �r 503 ble nedlagt forbud mot. De har ogs� blitt brukt som postbud, men denne praksisen ble raskt avviklet da drakene aldri brydde seg med � ankomme bestemmelsesstedet. Skrevet av: Liz Potter, Griffing |