| Lime-idretter i eldre tider |
| Egne lime-idretter begynte � utvikle seg nesten fra det �yeblikk limene ble tilstrekkelig avanserte til at flygerne kunne svinge om hj�rner og variere hastighet og
h�yde. Tidlige trollmansskrifter og malerier gir oss en viss id� om v�re forfedres former for idrett. Noen av disse finnes ikke mer; andre har overlevd eller videreutviklet seg til de sportsgreiner vi kjenner i dag. Sverges popul�re �rlige limeritt har aner tilbake til 900-tallet. Deltakerne kappflyr fra Kopparberg til Arjeplog, en distanse p� ca.500 km. L�ypa g�r gjennom et dragereservat, og den sv�re s�lvpokalen er formet som en svensk kortsnute-drage. I dag er dette internasjonalt sportsarrangement, og trollmenn fra alle nasjoner samler seg f�rst i Kopparberg for � heie ved starten og immiverer deretter til Arjeplog for � gratulere overlevende. Det ber�mte maleriet G�nther der Gewaltt�tige ist der Gewinner (�Vinneren er G�nther den voldsomme�) fra 1105 forestiller den gamle tyske idretten stichstock. �verst p� en 6 m h�y p�le ble det festet en oppbl�st dragebl�re. �n spiller p� sopelime hadde i oppgave � forsvare dragebl�ra. Bl�revokteren var bundet fast til p�len med et tau rundt livet, s� hun eller han ikke kunne fly mer en ca. 3 m bort fra den. Resten av spillerne skulle etter tur fly mot bl�ra og pr�ve � stikke hull p� den med de spisse endene p� limene sine. Bl�revokteren hadde lov til � bruke tryllestav for � sl� tilbake angrepene. Spillet endte n�r bl�ra ble punktert, eller n�r bl�re-vokteren enten hadde greid � sette alle motstanderne ut av spill med v�der eller selv kollapset av utmattelse. Stick- stock d�de ut p� 1300-tallet. I Irland ble spillet aingingein s� popul�rt at det har gitt opphav til mang en irsk balade (den legendariske trollmannen Fingal den fryktl�se skal ha vert angingein- mester). Her skulle spillerne etter tur ta domen (ballen; egentlig en gallebl�re fra en geit), suse med den gjennom en rad brennende t�nner som var satt opp p� stolper h�yt oppe i lufta, og til slutt kaste domen gjennom den siste t�nna. Vinneren var den spilleren som brukte kortest tid p� dette, uten selv � ha tatt fyr underveis. Skottland utviklet det som antakelig m� v�er den farligste av alle lime-idretter � creaothceann. Spillet nevnes i et tragisk g�lisk kvad fra 1000-tallet. F�rste vers lyder slik (i oversettelse): Spillerne samlet seg, tolv staute, behjertede menn. De spente p� seg kjelne ,klar til � fly Da hornet klang, f�r de til v�rs. Men ti av dem var d�mt til � d�. Hver creaothceann-spiller hadde en heksekjel fastspent p� hodet. S� ga hornet eller tromma et signal, og opptil hundre store og sm� steiner som p� magisk vis var holdt svevende 30 m over bakken, begynte � falle, mens creaoth-ceann-spillerne suste rundt p� limene og pr�vde � fange flest mulig steiner i kjelen sin. Mange skotske trollmenn betraktet spillet som den ypperste test p� manndom og mot, og det n�t adskillig popularitet i middelalderen, tross det store antallet d�dsfall. Creaothcean ble forbudt i 1762, og tross at Magnus �H�lhau� MacDonald i 1960- �ra ledet en kampanje for � gjenopplive sporten, har Magidepartementet nektet � oppheve forbudet. Shuntbumps (eller sambark) var popul�rt i Devon i England. Dette spillet var rett og slett en r�barket form for �ridderturnering�, hvor det bare gjaldt � velte s� mange spillere som mulig av sopelimen, og sisteman som satt igjen, var vinneren. Swivenhodge (eller svingstang) begynte i Hertford- shire i England. I likhet med stichstock brukte en her en oppbl�st bl�re, som regel en svinebl�re. Spillerne satt bak fram p� limen og slo bl�ra fram og tilbake over en hekk med kostenden av limen. N�r en bommet, fikk mot- standeren poeng. F�rstemann som n�dde femti poeng, var vinneren. Svingstang spilles fremdeles i England, men har aldri sl�tt virkelig an. Sambark overlever bare som en barnelek. Men i Rumpolmyrene hadde oppst�tt et spill som en dag skulle bli trollmannsverdenens mest popul�re. Skrevet av: Ailly Spuck, Smygard |
 |