| Forestillingen om draker antas � stamme fra urgamle slangemyter. Faktisk kommer drake av gresk drakon (latin: draco), som er en betegnelse for slange.De gamle kjempeslangene eller drakene sto som regel for ondskap og m�rke makter, og var den st�rste utfordringen en helt kunne gi seg i kast med. I den babylonkse skapelsesfortellingen Enuma Elish fortelles det for eksempel hvordan guden Marduk beseiret urkaosdraken og reddet gudenes verden fra undergang. I en gresk historie dreper gudekongen Zevs en hundrehodet slangegud med ildsprutende �yne og en fryktinngytende r�st. Og i Bibelen fortelles det om en profet som ved et under drepte en stor drake som ble tilbedt som en gud av perserne. Den negative oppfatningen av draker ble forsterket av en beskrivelse helt sist i Bibelen. Der opptrer draken som et symbol p� djevelen. En stor ildr�d drake med sju kroneprydede hoder og ti horn kommer over himmelen mens halen drar med seg stjerner s� de faller ned p� jorda. Englene tar opp kampen og klarer � kaste draken "ned". Englenes drakedrap ble fulgt opp av flere kristne helgener. Mest kjent av disse er St. J�rgen, ogs� kjent som englands nasjonalhelgen St. Georg. St. J�rgen var en offiser i romerh�ren som nektet � v�re med p� keiserens forf�lgelser av kristne fordi han selv var kristen. P� grunn av dette ble han torturert og halshogd i �ret 303. Senere fikk han status som soldathelgen, og ble under korstogene den kristne h�rens vernehelgen. Legenden forteller om draken han slo at den holdt til i Libya og daglig krevde ei jomfru i offer. Til slutt var bare kongsdattera i landet igjen. Hun ble satt ut til draken for � d�, men J�rgen kom ridende forbi og drepte draken med lansen sin. Han ble tilbudt prinsessens h�nd, men avslo for � holde seg kysk. I norden ble aldri St. J�rgen spesielt popul�r. Drakedreperen Sigurd F�vnesbane talte mer til vikingfolkenes tanker og f�lelser. I f�lge sagaene var F�vne egentlig en jotun. Da noen av gudene kom til � drepe broren hans ved et uhell og ble tvunget til � gi faren hans en stor gullskatt i bot, myrdet F�vne faren for � f� tak i gullet. S� skapte han seg om til en veldig orm og la seg til � ruge p� gullet p� Gnitahei. Regin, den tredje broren, fostret opp Sigurd og laget sverdet Gram til ham. Dette sverdet ble laget av bruddstykkene av et mektig sverd Regin hadde etter faren, og hadde egger som flammet som ild. Med Gram klarte Sigurd � drepe F�vne ved � grave ei gr�ft og stikke draken nedefra. Etter seieren stekte Sigurd drakehjertet, og kom til � slikke litt av drakeblodet av fingrene sine. Dermed ble han i stand til � forst� fuglespr�k, noe som reddet ham fra � bli drept av den svikefulle Regin. Sigurd vant skatten, men f�rst etter at en skjebnesvanger forbannelse hadde blitt lagt over den. Draken som skattevokter er ogs� omtalt i orientalske og antikke kilder. Det samme gjelder draker som kan fly. Den romerske dikteren Ovid (43 f. Kr. - ca. 18 e. Kr.) skrev om bevingede draker som trakk vogna til ei gudinne over himmelen. I et engelsk heltekvad fra f�rste del av 700-tallet, berettes det om den svenske kongen Beowulf. Etter at en trell stjeler et gullstaup fra en drakeskatt, flyr draken hver natt gjennom lufta og spruter ild og herjer i landet. Den aldrende kongen reiser selv ut for � m�te beistet. Med seg har han flere f�lgesvenner, men alle utenom en svikter ham. Kampen mot draken blir lang og bitter, og selv om Beowulf til slutt seirer, f�r han banes�r. Historia ender med at det s�rgende folket gir kongen sin en praktfull begravelse. Av de mange norr�ne sagadrakene er det bare en som utrykkelig omtales som flygedyktig. Om likslukeren Nidhogg forteller Volusp� at han ved Ragnarok kommer flygende dypt nede fra fjellene med lik mellom fj�rene: "Kommer den m�rke draken flygende fr�nerorm, nede fra Nidafjellene. B�rer lik i fj�rene, flyr over voll Nidhogg [...]" Draker ble som regel sett p� som et ulykkesvarsel. Vikingenes f�rste herjing i England skal i f�lge engelske kr�niker ha blitt varslet av at �ret 793 begynte med "fryktelige forvarsler over landet til northumbrianerne, som skremte folket p� det ynkeligste. Virvelvinder og veldige lysflater jaget gjennom lufta, og brennende draker fl�y over himmelen. Disse forferdelige tegnene ble snart fulgt av en stor hungersn�d,og ikke lenge etter skapte invaderende hedninger s�rgelige �deleggelser i Guds kirke p� Holy-island [Lindisfarne]." Som en kontrast til den europeiske oppfatningen av draker som grufulle beist, m� den asiatiske nevnes. I Asia ble draken sett p� som godgj�rende, selv om den noen ganger var sjefete. Dyret var et symbol p� lederskap. Folk f�dt i dragens �r (det vil i nyere tid si 1952, 1964, 1976, 1988, 2000) skulle bli de beste lederne ettersom de besatt en kombinasjon av sterk vilje og sjener�sitet. I tr�d med dette har litteraturkritikerne John Clute og John Grant fastsl�tt at i gamle fortellinger er det � drepe en drake ofte det som gj�r en til konge. Draker er derfor v�penmerket til flere konger, blant annet sagnkongen Arthur, som i noen legender blir kalt Pendragon. Pendragon betyr drakehode eller drakeh�vding, og kongen skal ha hatt en gyllen hjelm med en drake p�. P� 1700- og 1800-tallet hadde nordmenns bilde av draken utviklet seg til et slangeliknende, ildsprutende uhyre med lang hale, hesteman, vinger, kl�r p� hender og f�tter og gjerne mer enn ett hode. Denne skapningen t�lte ikke dagens lys og s�s helst om kvelden n�r den m�rk og ildsprutende fl�y fra fjell til fjell. Synet av den varslet vondt, slik som ei ulykke, brann, u�r, krig, sykdom eller d�dsfall. En beretning fra Mo i Rana, ca. 1870, forteller at i " [...] maaneklare N�tter viser der sig undertiden smaa Ildflammer, der med stor Fart fare gjennem Luften. De likne af Skikkelse Sopelimer og troes at v�re et levende V�sen, som kaldes Drager, og den skal kunne udspy Ild paa Mennesker." Fra �sterdalen heter det at "Dragen ser ud som en Sopelime af Ild, og man kan se den fare fra Fjeld til Fjeld, hvor Metaller findes.", og fra Veitastrond, 1932, at folk flere ganger har "[...] set drake fara over Veitestrondi. Han ser ut som ein bj�rkerissopel, og det gneistrar og sprutar eld av hovudet hans. Han skulde ha reiret sitt i Storebukken, og det skulde vera av gull.". �yenvitneskildringene som er gjengitt ovenfor antyder at mange av drakeobservasjonene egentlig var observasjoner av stjerneskudd, kometer og andre himmelfenomener. Drake ble da ogs� brukt som en betegnelse p� disse. Det ble tatt v�rvarsler av dem, men ikke forbundet noe overnaturlig med dem. Dette betyr likevel ikke at folk avviste at det eksisterte ekte draker. Hadde ikke folk virkelig trodd p� drakenes eksistens, hadde ikke s� mange drakesagn og �yenvitneskildringer blitt skrevet ned gjennom de lange �rhundrene frem til v�r ega tid. Skrevet av: Liz Potter, Griffing. |
| Drager i myter og folketro |