Slik starter den femte Harry Potter boken! Les og gleeeeed deg!
Han var en mager, svarth�ret gutt med briller og hadde det beklemte, lett usunne utseende som preger en som har vokst masse p� kort tid. Olabuksene hans var fillete og m�kkete, T-skjorten diger og utslitt, s�lene p� joggeskoene holdt p� � ta farvel med overdelene. Harry Potters utseende gjorde ham ikke akkurat til favoritt hos naboene, som var av det slaget som mente at � ta seg s� fattigslig ut burde v�re straffbart ved lov. Men der han n� hadde gjemt seg selv bak en stor hortensiabusk, var han temmelig usynlig for folk som gikk forbi. Den eneste muligheten for at han skulle bli sett, var at onkel Wiktor eller tante Petunia stakk hodet ut av stuevinduet og glante rett ned p� blomsterbedet nedenfor.
I det hele att mente Harry han hadde grunn til � bli gratulert for sin id� om � gjemme seg her. Det var kanskje ikke s� behagelig � ligge p� den varme, harde bakken. Men p� den annen side var det ingen som glodde p� ham mens de gnisset tenner h�ylydt at han ikke kunne h�re nyhetene, eller slengte vemmelige sp�rsm�l etter ham, slik det var hver gang han pr�vde � sette seg ned for � se p� fjernsyn sammen med onkel og tante.
Det var nesten som om denne tanken hadde flagret inn gjennom det �pne vinduet, for plutselig sa Wiktor Dumling, Harrys onkel, noe.
"Bra at gutten har sluttet med � blande seg inn her. Hvor er han forresten?"
"Jeg vet ikke," sa tante Petunia uinteressert. "Han er ikke i huset."
Onkel Wiktor brummet.
"Se p� nyhetene...," sa han spydig. "Skulle gjerne ha visst hva han egentlig er ute etter. Som om en normal gutt bryr seg med hva som er p� nyhetene - Dudleif har ingen anelse om hva som foreg�r; tviler p� om han vet hvem som er statsminister!
"Wiktor, hysj!" sa tante Petunia. "Vinduet st�r oppe!"
"� ja, beklager, kj�re."
Ekteparet Dumling ble tause. Harry lyttet til en reklamesnutt for en frokostblanding mens han l� og s� fru Figg, en sm�rar gammel katteelskende dame fra naboveien, der hun subbet sakte forbi. Hun mumlet bekymret for seg selv. Harry var glad for at han l� skjult bak busken, fru Figg hadde det nemlig begynt � be ham med hjem til te hver gang hun m�tte ham p� gaten. Hun hadde rundet gatehj�rnet og forsvunnet f�r onkel Wiktors stemme drev ut gjennom vinduet igjen.
"Duddemann er ute til te?"
"Hos Smelkus," sa tante Petunia hengivent. "Han har s� mange sm� venner, han er s� popul�r ..."
Harry slet med � holde tilbake et fnys. Herr og fru Dumling var fantastisk tullete n�r det gjaldt s�nnen Dudleif. De hadde svelget alle hans idiotiske l�gner om at han drakk te hos forkjellige venner i gjengen sin hver kveld i sommerferien. Harry visste utmerket godt at Dudleif ikke hadde drukket te noe sted, han og gjengen hans brukte hver eneste kveld til � herje i lekeparken, r�yke p� gatehj�rnene og kaste steiner etter barn og biler som passerte forbi. Harry hadde sett dem hole p� med slikt n�r han tok sine kveldsturer rundt i S�ndre Syting. Han hadde brukt mesteparten av ferien p� � g� omkring i gatene og plukket opp aviser fra s�ppelkurver underveis.
Kjenningsmelodien som varslet syvnyhetene n�dde Harrys �rer, og maven kn�t seg i ham. Etter m�neders venting skulle dette kanskje v�re Kvelden.
..............
Skaff deg boken!
"Harry Potter og F�niksens orden!"