Et portrettintervju med
-Progressive pottitter
-Progressive pottitter
*OBS! V�r oppmerksom p� at dette intervjuet
inneholder enkelte sterke scener (!) og noen saftige uttalelser, her og
der. Det finnes episoder her som antageligvis ikke hadde egnet seg p�
film (eller kanskje de h�rer hjemme nettopp der...)!*
(Dette intervjuet ble opprinnelig gjort i l�pet av siste uke i
september 1994, for bruk i tidsskriftet "Hybris".
Intervjuet ble gjort i annledning utgivelsen av Kerrs Pinks tredje
album "A Journey On The Inside" og tar for
seg bandets historie. Det h�rer med til historien at kun halvparten av
dette intervjuet ble publisert, i sin tid (f�rst �tte m�neder senere!),
i form av en f�ljetong som p�gikk i Hybris nr. 4 (Mai
1995) og nr. 5 (September 1995). Da
nr. 6 kom ut viste det seg imidlertid at
den resterende halvparten (som gikk inn p� mye av essensen i intervjet
og hele bakgrunnen for artikkelen, nemlig deres siste utgivelse...)
br�tt var blitt kuttet ut, og det s� ikke ut til � siste del skulle bli
trykket noe som helst sted. Her foreligger dette intervjuet for f�rste
gang - i sin helhet.)
Skal vi g� helt tilbake til bandets spede begynnelse m� vi til �ret
1971 og til Tr�mborg i Indre �stfold. Der traff Jostein Hansen
dansken Tommy Knudsen. Deres felles interesse for musikk
resulterte i gruppa Memories (mai 1972). Jostein spilte gitar i tillegg
til � ta seg av vokalistjobben, mens Tommy slo trommer. De resterende
medlemmene hadde kort fartstid i bandet og repertoaret p� dette
tidspunktet var cover-versjoner av noks� kjente rockel�ter. Etterhvert
fant de ut at navnet Cash Pink passet bedre og musikkstilen ble da mer
og mer progressiv.
-Det var jeg som kom med id�en, en omskriving av potetslaget slik at
det blir "kontant rosa", og det var ment som en fleip p� Pink Floyd,
Frijid Pink og Pink Fairies, tre progressive grupper jeg vet som het
noe p� Pink. Imidlertid hevder Per Frydenlund (gitarist i Kerrs Pink i
perioden 1975-79) at det var filletanta hans som foreslo det navnet
bare p� tull. Det er noe han sier som ikke jeg kan huske, men da var
ikke han medlem i Kerrs Pink. Hun sa vel det til mora mi en gang: "Det
er jeg som har d�pt dem". Cash l�d jo som disse potetene, men jeg
syntes det var litt dr�yt � kalle oss et potetnavn. Det var �lreit � ha
en fleip p� det, akkurat som Beatles og Byrds, en s�nn trend med �
feilstave med vilje. Det var egentlig en respektfull vits, for vi likte
jo disse tre gruppene godt. Da jeg dro i milit�ret i 1976, begynte
Harald Lytomt � overta mer og mer av styringa og kom med mye folk-rock,
og han d�pte om gruppa til Kerrs Pink. Da ble det jo liksom helt
jordn�rt da, samtidig som Pink sto for det psykedeliske, noe som ogs�
ligger i musikkstilen.
I fjor (1993) kom den norske gruppa Kerrs Pink ut med albumet "A
Journey On The Inside". Albumet som er utgitt p� Colours, er deres
tredje og kom 13 �r etter sin forgjenger. Bandet som bl.a. henter
inspirasjon fra symfonisk rock og norske folketoner, er blant de
fremste innen norsk progressiv rock. De to f�rste albumene deres regnes
i dag som klassikere innenfor sjangeren og selges for omkring 1000kr p�
samlermarkedet.
Kerrs Pink har i disse dager holdt det g�ende i 22 �r
(i 1994...) og har i l�pet av denne perioden g�tt gjennom utallige
besetningsendringer. Hybris syntes det var p� sin plass � kikke n�rmere
p� dette bandet og fikk i den anledning Jostein Hansen, det eneste
medlemmet som har v�rt med helt fra begynnelsen, til � fortelle litt om
hvordan det var (og er) � spille progrock i Norge.
-Hvordan oppsto bandnavnet (Cash Pink og senere Kerrs Pink)?
P� slutten av 1974 kom gitaristen Tore Johansen med, og i
begynnelsen av 1975 kom s�steren hans, Torild Johansen, med p�
vokal og gitar, i tillegg til gitaristen Harald Lytomt. Tore
Johansen og Harald Lytomt skulle etterhvert bli utrolig viktige for
utviklingen av bandets s�regne sound.
Harald Lytomt begynte � spille gitar i 15-�rsalderen. Han hadde en bestefar som var musiker og spilte cello, og faren hans tror jeg spilte fl�yte, s� han var litt p�virka hjemmefra. Han h�rte mye p� Kinks, Pussycats og svenske Tages da han var liten. Han l�rte � spille gitar av min fetter Kai Gunnar L�dengen, som ogs� var innom gruppa. Kai Gunnar L�dengens far (og min onkel) var en meget habil jazz-gitarist og fiolinist, s� han l�rte veldig mye av faren sin, og Harald l�rte av han igjen. Dessuten har jo alltid gammaldansen st�tt sterkt i Tr�mborg, s� det har ikke v�rt til � unng� � h�re den.
-Den gangen gjorde dere noe som kan virke spesielt i
prog-sammenheng, nemlig � fremf�re musikken for et dansende publikum.
Hvordan var repertoaret den gangen?
-Det var nok litt p� kanten av det de fleste kunne tolerere, tror jeg. Vi spilte fra Gluntan til Uriah Heeps "Lady In Black" fra "Salisbury". Deep Purples "Demon�s Eye" spilte vi ogs�, husker jeg.
Bandet hadde n� fire gitarister og i mangel p� aktuelle bassister
valgte Jostein � g� over til bass. Gitarist Tore Johansen hoppet ut av
bandet i oktober 1975 og ble erstattet av Per Frydenlund. Broren
hans, Odd Frydenlund, hadde tidligere spilt bass i bandet.
-Per Frydenlund var den yngste av de som har v�rt med i Kerrs Pink noensinne, og han begynte � spille gitar allerede da han var 12 �r. Han er meget god til improvisere lyriske soloer, og har et utrolig geh�r. Han kom fra "Fender-skolen" og l�rte seg � spille l�ter av Shadows og Ventures. Han syntes vel nesten at det var � "g� p� jobb" � spille i Kerrs Pink i tillegg til lekser og den slags. Harald var jo �skolemesteren� og var den musikalske lederen i gruppa. Jeg var kanskje den sosiale lederen, og det g�r fint an � ha to ledere i en gruppe alts�. Jeg hadde s� mye energi og var en mer ledertype, mens Harald var mer beskjeden og bakgrunnsfigur. Han modna litt saktere enn meg p� det sosiale, han er jo to �r yngre ogs�.
-Per Kv�rner har alltid v�rt en gitarist som folk s� veldig opp til. Han begynte � spille gitar veldig tidlig og hadde en veldig kraft i fingrene. Han spilte polkaer og s�nt p� gitar og var veldig teknisk. Han henta mye inspirasjon fra country, Byrds og han var Creedence-fan. Han hadde litt �eldre gitarstil� enn meg og var et par �r eldre. Han hadde r�d til � kj�pe Fender Telecaster fordi han gikk rett ut i arbeidslivet mens vi andre bare hadde s�nne kopier til � begynne med. Vi andre slet jo p� gymnaset, s� i Kerrs Pink kan du si at vi har b�de de intellektuelle folka og de mer skoletr�tte. S� det er litt av et sammensurium. Per Kv�rner spiller for�vrig gitar p� det siste albumet (, det siste i 1994...) til �ge Aleksandersen.
Sommeren dette �ret ble det arrangert "Gansr�d Festival" i utkanten av
Fredrikstad. Jostein og Harald var til stede blant publikum og likte
konseptet med gratis utend�rs-festival. De fant ut at de kunne
arrangere sin egen "Tr�mborg Festival" utend�rs med flere lokale
artister. Festivalen ble holdt 7. august med fire band for ca. 300
personer.
-F�lte dere at det var stor aktivitet i det lokale bandmilj�et?
-Det var ikke s� mye i 1977, men det vokste veldig i 1978/79. Jeg tror det var en del grupper som ble starta, p�virka av mulighetene. De hadde oppdaga at de kunne gj�re noe sj�l, starte gruppe og st� p�, s� jeg tror det var en slags katalysator som dro det hele i gang.
-Hvilken type band spilte p� disse festivalene?
-Til � begynne med var det bare vi som spilte eget stoff mens de andre gruppene var lokale danseband. Etterhvert fikk vi med noen jazz-rockgrupper (der iblant Gudrun fra Bj�rkelangen!) og til og med Askim Bygdelag, med fele og greier. S� det var fra p�nk til gammaldans!
I november fikk Kerrs Pink med seg Halvard Haugerud p�
tangent-instrumenter i tillegg til vokal.
-Halvard tok s� vidt jeg vet noen spilletimer p� piano, men han var en mer kunstnertype. Vi s� p� han som en stor bohem, han kom fra et borgerlig hjem, men foreldrene var radikale og var for fri oppdragelse. Jeg husker han hadde bilbane og de borra hull i veggen for at han skulle f� plass til den. Ellers s� �vde vi jo hos han, og han hadde hest. S� en gang mens vi �vde s� kom hesten g�ende inn i �vingslokalet midt under en solo. Det er ikke mange som har opplevd det! Det er ingenting som sjokkerte meg n�r det gjaldt Halvard. Han er en s�nn som spiser middag klokka to om natta.
-Hvor hentet han inspirasjon fra?
Han var veldig Beatles-og Rolling Stones-fan, vet jeg. Han begynte jo i gruppa The Red Devils and the Moondogs der han spilte gitar og sang. Han hadde ogs� sans for viser og det mer lyriske og var opptatt av klassisk musikk som Chopin bl.a. Han var veldig allsidig.
-Hva slags tangentinstrumenter fikk dere etterhvert tak i?
-Han hadde bare et stort, f�lt piano som veide et tonn, men han kj�pte seg etterhvert et Fender Rhodes piano. S� kj�pte jeg og Halvard et Hammond C3 orgel, og s� kj�pte vi Mellotron og synthesizer. Vi hadde vel sju keyboards p� det meste.
Gruppa begynte dermed ogs� � utvide sin instrumentering, med en del nye
instrumenter som klarinett og ukelele, mandoliner og fl�yte (Harald
Lytomt). De fikk til og med tak i sin egen lydtekniker, Lars-Thore
Lande.
-Tok dere i bruk f.eks. ukelele og mandolin live?
-Ja, vi spilte jo �Nordm�rsreinlender� p� �Tr�mborg Festivalen 1978�, og da spilte Halvard ukelele og Per Kv�rner og Harald Lytomt hver sin mandolin.
8. mai 1978 fikk Kerrs Pink �ren av � varme opp for legendariske
H�st.
-Vokalisten Geir Jahren, trommeslageren Knut Lie og gitaristen Svein R�nning kom jo opprinnelig fra Askim og omegn. Det var vel Harald som kjente de folka der, tror jeg, s� vi spurte rett og slett om vi kunne v�re support-band for dem. Vi har for�vrig spilt instrumentalen deres "�se" (fra "Hardt Mot Hardt"), live.
-Dette var vel uten tvil det st�rste dere hadde v�rt med p� s� langt og
�NRK var der�.
-Ungdommens Radioavis ved Jens Bruun Pedersen, som er i Dagsrevyen n� (han var det da (!), og ble deretter programleder i sp�rre-programmet "Jeopardy!" p� TV2, men n� har han visst kutta ut der og...), intervjua meg opp� et live-kutt. Jeg tror ikke vi har overg�tt det som arrang�rer.
For � komme til neste side, trykk
her.