Altmuligprest og kanonfotograf
La oss stille klokka tilbake til en heit sommerdagen for 130 år sia. En kraftig, spenstig, skjeggete, 40-års gammal mann strever seg opp den siste kneiken. Rett som det er, stanser han og tørker seg over panna med et lommetørkle. På ryggen har han ei tung bør, som han er glad for å kunne aksle av seg når han endelig når opp dit som han har tenkt, opp på Mofjellet hvor utsikten er god og velegna for naturfotografering.
Han pakker ut og stiller opp det over fire bismerpund tunge kameraet, sikter det inn nordover landskapet, mot Øver-Grøbben, slik at får han med i bildet den eneste bebyggelsen på sjølve Gruben-platået, Grubheia. Hans Nilssa Selfors, husmannen der, som satte opp husene på plassen, har bare for noen uker siden tatt laust og reist til Amerika med heile sin familie. Objektivet har en vid vinkel, og i bakgrunnen il venstre på bildet blir jekteskipper Nilsens anlegg på Selfors i dette øyeblikket foreviget på glassplate.
Mannen med kameraet heter Ole Tobias Olsen. Fire-fem år før han tar dette bildet var han ferdig utlært prest, men for tida livnærer han seg i Christiania, som urmaker, pianoreparatør - og fotograf.
Århundrets ranværing
Ole Tobias Olsen ble like før nyttår kåret til århundrets ranværing av Rana Blad, til tross for at han levde 70 år av livet sitt på 1800-tallet. Han hadde mange og sterke jern i ilden, og derfor satte han spor etter seg langt inn på 1900-tallet.
En av de svært mange talentene sine utfoldet han som fotograf, og ett av bildene hans kan ha inspirert sjølveste maleren Claude Monet.
Også på fotografiens område var Ole Tobias Olsen (1830-1924) viktig.
Ivar Roger Hansen driver nå et forskningsarbeid om den allsidige ranværingen. Han skal gi ut bok om Ole Tobias Olsens liv og virksomhet, og ei slik bok har vært etterspurt i over 60 år nå.,
Mangesidig
- Ole Tobias Olsen var både lærer, musiker, folklorist, dikter, prest, ingeniør og politiker. Dessuten var han nordnorgesambassadør og fotograf, sier Ivar Roger Hansen.
Ola Tobias har en viktig posisjon i norsk fotohistorie. Fotografiet ble oppfunnet i Frankrike i 1831, året etter at han ble født.
- Han var ingen pioner på området. Men når vi ser på hans estetiske linjer og hans motivasjon for å fotografere, blir han interessant, sier Ivar Roger Hansen.
Vi veit at Ole Tobias besøkte verdensutstillinga i London i 1862. Dessuten kan man trekke en forbindelse fra ham og til av de fremste reportasjefotografene og eventyrerne i England den gang, Francis Frith. Kvekeren Frith var åtte år eldre enn Ole Tobias. Ikke bare var han, som Ole Tobias, troende, men han var i tillegg - som Olsen - et multi-talent, ingeniør, eventyrer - og fotograf.
25 kilos kamera
Ole Tobias Olsen, som på den tida var bosatt i Christiania, gikk til anskaffelse av sitt første fotoutstyr var. Som vanlig på den tida dreide det seg om et svært remedium. Det første kameraet han skaffet seg veide 25 kilo.
På den tida jobbet de fleste fotografene utelukkende i atelier, og i 1866 var det bare 15 registrerte fotografer i Norge. Ole Tobias Olsen stod ikke på den lista. Han var frilanser, kanskje Norges første amatørfotograf. I alle fall var han nok Norges første reportasjefotograf, mener Hansen, som har bidratt med informasjonen og bildene til denne artikkelen.
- Det tunge kameraet plasserte Ole Tobias på en velosiped som han hadde bygd om til ei trehjulsvogn. Dermed ble Ole Tobias en av de første mobile, oppsøkende fotografene våre. Bildene sine tok han fra nå av på eget initiativ eller på oppdrag, helst ute under åpen himmel. I stedet for å ta med sine døtre og la dem avbilde i en plysjsofa blant malte kulisser i et atelier, kunne nå de kondisjonerte la familiemedlemmene fotografere med parasoll foran sitt pene hjem på Frogner.
Det er interessant å stille disse bildene opp imot de bildene han tok fordi fant noe han sjøl ønsket å å dokumentere.
Olsen og Monet
- Svært spennende er det også å se hans bilde av ei bru i Sandvika i Christiania. Monet har laget et maleri av den samme brua, sett fra ganske nøyaktig den samme vinkelen som Olsen sitt bilde. Hvorvidt den franske kunstneren har brukt bildet da han laget sitt maleri, er ukjent. Man veit imidlertid at berømtheten kjøpte en del norske bilder, blant annet av Axel Lindahl, men det er ikke bekreftet at han også kjøpte foto som var signert O. T. Olsen. Monet malte bildet sitt på 1890-tallet. Da var Ole Tobias forlengst flytta til Hattfjelldalen.
Ole Tobias Olsen tok også bilder i Nord-Norge, ikke minst i Rana. De fleste er naturbilder, som gir unik informasjon om landskapet den gang. Da han ga ut sin Norske folkeeventyr og sagn, gjenga han i boka fleire bilder av fortellerne, kildene sine, også en svært viktig dokumentasjon.
Wergeland i serie
Under avdukingen av Wergelands-statuen sentralt i Oslo på 1870-tallet laget Ole Tobias en stereoskopisk serie. Det var nylig oppfunnet et system som gjorde dette mulig, et slags «polaroidkamera» med våtplater som man framkalte inne i kameraet, og som gjorde det mulig å ta et nytt bilde så raskt som hvert åttende minutt -.
Stereoskopi er metoden med to nesten identiske bilder som betraktes i et apparat som gir en tredimensjonal virkning, og Ole Tobias Olsen lagde fleire slike serier, forteller Ivar Roger Hansen.
- Hans søster Milda var mørkeromsassistent. Hun jobba mye med fiksering av bilder og med å blande kjemikalier. Den sammenleggbare, bærbare kjemikalievekta til Ole Tobias er fremdeles bevart, sammen med blant annet ei kjemikalieflaske og ei mørkeromslampe, ei oljelampe med rødt glass.
Torstein Finnbakk
Dette bildet tok Ole Tobias Olsen sommeren 1870. Sentralt i bildet ser vi Gruben.
Ole Tobias Olsens bilde av brua i Sandvika...
...og Claude Monets berømte bilde «Løkke bro 1895».
Herskapshus på Frogner. Foto: Ole Tobias Olsen
Bakgård i Prinsens Gate, Christiania. Foto: Ole Tobias Olsen
Den samla arbeidsstokken på Kværner i Nydalen. Foto: Ole Tobias Olsen
Ole Tobias Olsen
Født på gården Bjellånes i Rana 1830. Død 1924.
21 år gammel til lærer seminaret i Tromsø, etter det til Hadsel, etter det til Christiania, hvor han levde og virket fra 185-1883. Prest i Hattfjelldal 1883-1904, i Christiania 1905-1924). Lærer, musiker, folklorist, sikter, prest, politiker, fotograf, nordnorgesambassadør. Var ansatt ved jernbanens plankontor Fødte ideen til jernbane til Røsvik i Nordland. Hensikten var å styrke fiskerinæringen gjennom mer effektiv transport av ferskfisk fra Lofoten med bane. Framsatte også ideen om jernbane Mo-Haparanda-Sanktpetersburg-Peking, som seinere ble tatt opp av sjølveste avisa Times i London, som i tillegg foreslo forlenging videre til Calcutta! Viktig for Rana også når det gjaldt arbeidet for å påvise malmleiene i Dunderlandsdalen og ved innsamling og publisering av folkeeventyr og sagn fra dette distriktet. Som prest bosatt i Hattfjelldal i 21 år. Ingen liberal teolog, grundtvigianer. Sterkt engasjert i bøndenes kamp for å få kjøpt tilbake jorda fra engelske eiere på Nesbruket. Deltok også som ingeniør i vegbygging i Hattfjelldalen.
Tilbake til hovedsida
Siden 01.04.01 er du besøkende nr