-
Froskemannen
Noen observasjoner fra Kerala, februar 1991
- Det er en mann som skal svelge frosker.
- �h?
- Det er en mann som skal svelge frosker. Han svelger fem, og s�
gulper han opp ti.
- Gulp! Lever han av det?
- You crazy? Nei, han er en vanlig arbeider.
Sammen med Aslam g�r jeg i retning Russelpuram
sentrum. Like ved arrack- (heimebrent-) sjappa er en plass hvor den raude
jorda er hardstampa. Midt p� denne plassen st�r ei tjukk bambusstang.
Aslam snakker med en litt loslitt mann med glatt sleik. Det er han som
skal svelge frosker.
- Det blir ingen forestilling i kveld.
- Er han lei av � svelge frosker?
- Nei, han har ikke klart � f� tak i elektrisk lys.
- Men det er da heilt lyst enn�. Hva skal de med elektrisk lys?
- De er vant til det. Men det blir forestilling i morgen kveld.
- Og da vil han svelge frosker?
- Sure!
Neste morgen er vi tidlig oppe. Den h�ge, skingrende
musikken fra hindutempelet i nabolaget, hvor det er festival, har gjort
sitt til at jeg har ligget p� otta.
I dagboka har jeg denne morgenen i skjulet skrevet: Quirinius, R�st.
Hvorfor, husker jeg ikke lenger. Kanskje har jeg f�lt hvordan de
italienske sj�mennene hadde det i hine dager, en morgen etter skibruddet
i det fjerne, eksotiske r�st.
Aslam har ordna med sykler. De er av indisk modell, og
minner meg om den sykkelen bestefar hadde, med tre spiralfj�rer under
setet. Vi skal sykle seks kilometer, sier Aslam. Jeg gruer litt, p�
venstre side, i vettlaus trafikk, tenker jeg. Men sykkelturen blir fredelig
nok. Trafikken her p� bygda er en juledag mot p� hovedvegene,
for � si det forsiktig.
Ved gummilunden gj�r vi en stopp.
Her er allerede femten�ringen Sathiyadar i gang med � fylle
spannet sitt med kvit gummitremelk. Han st�r der ved treet. Bile:
"Gummitapper", akkurat slik jeg s� det i geografiboka p�
folkeskolen.
Sathiyadar h�ster og passer 325 tr�r om dagen. N�r spannet
er fullt, t�mmer han lateksen ut p� et brett, og lager "sheet"
av r�gummi. For dette tjener han 30 rupies om dagen, 10 kroner.
Under tempelh�yden er det butikk, hvor vi kj�per
frukt og leskedrikk.
Temperaturen er allerede god for 35 celsiusgrader.
Over alt er et gr�nt, kupert palmelandskap, oversk�ret av
enkelte innt�rka vassdrag. F�rst n�r monsunen kommer,
blir det fart p� bekkene.
Stien opp til tempelh�yden er vond og bratt, men utsikta er verdt
det. Vi ser langt ut over, gr�nt, gr�nnere, gr�nnest,
og i det fjerne haugen med den store palma ved huset til Thankappan.
En liten, krumb�yd mann dukker opp. Mon tro det
ikke var ham som sto og hilste ivrig utafor ei hytte nedi bakkene?
N� vil han selge sitronjuice.
- Jeg heter Brahmi og er ber�mt for � lage god sitronsaft,
sier den gamle.
Han sier han pleier � faste i 40 dager, og da drikker han bare vatn
fra ei spesiell kilde her p� fjellet.
Han lager deilig sitronjuice, presser sitronene med fingrene, heller p�
vatn fra ei kanne han har med, etter f�rst � ha skylla glassene
med litt av det samme vatnet. Rett som det er spytter han digre klyser
i sanden rundt seg.
Det smaker vanvittig godt med svalende, frisk sitron. Ingenting er visst
som indisk sitronsaft n�r gradestokken n�rmer seg 40.
Den gamle gj�r mine til � lage en porsjon
til. Skj�nt gammel og gammel. Han viser seg � v�re 64,
men ser ut som en olding, krumb�yd og mager og med skeiv brystkasse.
Om han er gift?
- � jada.
- Om han har barn.
- � neida. For jeg har tuberkulose.
Jeg g�r bak ei palme og brekker meg diskret, og vil ikke ha mer handmade
sitronsaft.
Det meste er imidlertid gl�mt n�r vi kommer ned fra fjellet,
og legger oss langstrakte p� bunnen av elva nede i dalen. det som
er igjen av elvevatn er lunkent, men oppleves likevel avkj�lende
og lutrende, etter fleire dagers papirl�s driting p� friland.
Framme i landsbyen venter maten hos Nirmala. Ris og sm�fisk
med karrisaus, og lunkent risvatn til � skylle ned med.
- Det er i kveld han skal spise frosker?
Undervegs til forestillinga m�ter vi en merkelig framtoning med
rak rygg og engelsk snurrebart under nesen.
- Native place? sp�r han myndig, allerede p� mange meters
avstand, og Aslam forklarer hviskende at dette er den lokale politimannen,
sj�lveste lensmannen s� � si.
- Og hva er din mening om Golfkrigen? sp�r denne lovens mann i Russelpuram.
Jeg aner det verste, idet jeg forsiktig begynner p� et synspunkt,
men han avbryter meg midt i min dialektiske framstilling:
- Min mening er at amerikanerne er v�re venne, og er i sin soleklare
rett til � verne verdensfreden over alt p� kloden! sier han.
Og Aslam drar meg vekk og bort derfra, mens mannen ufortr�dent fortsetter
med sin militante utenrikskronikk. - Han er alkoholiker, sier Aslam, som
er muslim. - Han er latterlig. Ingen her respekterer ham.
Det er meir folksomt p� plassen ved bambusstanga
i dag.
De har tydeligvis f�tt tak i str�m, for noen blinkende lysp�rer
er hesja opp i stanga, og ledningene kommer fra ei lita palmebladtekka
bu ved utkanten av plassen, hvor et sprakende h�gtaleranlegg tydeligvis
ogs� er plassert. Det er den lokale kunstnerkolonien som st�r
bak tiltaket, i f�lge Aslam en stinkende gjeng dagdrivere og alkoholikere.
De lager nye forestillinger hver veke. En lang, hengslete ungdom med caps,
s� m�rk at han liker en afrikaner, begynner � sykle
i sirkel p� plassen. Rundt og rundt, med et alvorlig og konsentrert
ansikt vendt rett fram.
- En gang sykla han rundt slik i sju d�gn.
- Uten stopp?
- Yes...
- Men han m�tte da stoppe for � ete?
- Sj�lsagt.
- Og g� p� do?
- Jada, men ellers sykla han. I sju dager. Det skal visst v�re rekord.
Runde etter runde g�r det. Det blir m�rkt, og ganske tjukt
med landsbyfolk rundt den �pne plassen. En annen mann kommer ut p�
arenaen, g�r ved siden av sykelen og holder i bagasjeb�reren.
Omsider dukker han opp, han vi venter p�, mannen
som skal ete frosker. Musikken settes p�. Skingrende og sprakende.
Mannen som pleier � ete frosker griper mikrofonen og �nsker
velkommen til kveldens forestilling.
S� begynner han � mime til musikken som blir stadig h�gere.
Han mimer, danser, skriker og gj�r splitthopp, alt mens syklisten
og f�lgesvennen hans fortsetter rundkj�ringa si i djup konsentrasjon.
Noen ler, mens andre ser p� i stort alvor.
- La oss g�, foresl�r Aslam.
- Ja men froskene?
- Det blir ikke.
De har visst tatt det av programmet.
Torstein Finnbakk
Siden 01.04.01 er du bes�kende nr
