� Vi ber om at det ikke m� bli� krig

� Vi h�per inderlig at det ikke blir noen krig mot Irak denne gangen. Irak har ingen �deleggelsesv�pen igjen. Amerikanernes krig g�r bare ut over uskyldige, og hjelper ikke folket i Irak. Dette sier et irakisk ektepar som oppholder seg i Rana.

� F�r ba vi hver dag om at Saddam m�tte bli fjernet. N� ber vi f�rst om at det ikke m� bli krig, og deretter om at Saddam m� fjernes, sier ekteparet Damia Aheeti og Adel Aljumaily. De opplevde begge den forrige Golfkrigen p� n�rt hold. Det er fem �r siden Adel flyktet og kom til Norge. Tre �r seinere fulgte Damia etter.

� Om det skulle komme til krig, h�per vi at ingen nordmenn deltar. Hvis dere gj�r det, og blir med p� � drepe uskyldige irakere, vil det �delegge det bilde som mange har av Norge, som et land som gir hjelp til fattige folk, sier Adel.

Begge flykta fra Irak p� grunn av undertrykkinga til Saddam Hussein-regimet. Begge er like fullt imot en ny Golfkrig.

Umenneskelig
� Den forrige krigen var umenneskelig. De sa de bare skulle angripe milit�re m�l, med sin s�kalte kirurgiske presisjonsbombing. Men de �dela nesten 100 prosent av infrastrukturen i Irak og rammet mange sivile m�l. I ett tilfelle ble et tilfluktsrom med 300 mennesker bombet, bare kvinner og barn.

Over 150.000 irakere ble drept. USA kunne ha spart dem alle ved � drepe Saddam, men det ville de ikke, sier Adel.

� Folket i Irak er klemt mellom to makter, USA og Saddam, som de ikke har innflytelse over. Jeg trudde f�r den forrige Golfkrigen at det var bra, og at krigen kanskje ville bringe forandring i Irak. Men da krigen begynte, forsto jeg at m�let ikke var Saddam, sier Damia.

� Jeg glemmer aldri det f�rste bombetoktet. Den f�rste dagen var et helvete med bomberegnet over Bagdad. De verste opplevelsene for meg var da de bombet det store tilfluktsrommet, og da de bombet et marked midt p� dagen, fullt av mennesker. Noen var ved en br�nn der for � hente vatn. Da bombene begynte � falle, ble vatnet fullt av likrester. Da forsto jeg hva krig betyr, og hvilken makt USA har over verden.

Den ondskapen vi f�r fra Saddam, er nok for oss, tilf�yer hun.

� I stedet for � drepe Saddam vil titusener uskyldige bli drept i en ny krig, og millioner blir drevet p� flukt til nabolandene, sier Adel.

Syr uten bed�ving
Damia har jobbet som sjukehuslege under �rene med total handelsboikott av Irak, og har sett hvilke lidelser dette har p�f�rt den vanlige iraker.

� Den totale mangelen p� medisiner gj�r situasjonen sv�rt vanskelig, s�rlig i mottakelsene og p� operasjonsstuene, hvor det trengs mest medisiner. For � spare anestesi bruker man 10 minutter p� en operasjon som normalt tar en time. Det som kan gj�res uten bed�velse, for eksempel � sy s�r, gj�res uten bed�velse.

Til barneavdelingene og til kronisk sjuke er det ogs� stor mangel p� medisiner, for eksempel for � helbrede diar�. Vaksine finnes heller ikke, forteller hun. Hun er ogs� opptatt at de andre m�tene handelsboikotten rammer irakerne p�. Skolebarn f�r verken blyanter eller skoleb�ker, fordi ogs� slike varer st�r p� svartelista og er stempla som krigsviktige. Det samme gjelder ambulanser. Landet nektes � importere klor, slik at folk m� drikke forurensa vatn og blir sjuke av det.

� Er det stor motstand mot Saddam blant befolkninga?

� Ja, og uten boikotten ville Saddam ha st�tt svakere. Infrastrukturen er blitt �delagt. Dette gj�r at det er vanskelig for folk � komme sammen, og det hemmer motstandskampen. Og hvis befolkninga ser at USA vil �delegge deres eget land p� grunnlag av l�gnhistorier, da blir de meir opptatt av � forsvare landet sitt enn � forandre regimet. S� indirekte bidrar USA til at Saddam blir sittende, sier Adel.

Ikke slike v�pen
� Jeg trur ikke amerikanerne er ute etter � �delegge farlige v�pen. Rett og slett fordi Irak ikke har slike v�pen som det hevdes, sier Adel Aljumaily. Han mener � ha sv�rt godt grunnlag for denne oppfatninga. Han er sivilingeni�r og har jobba i fire �r i ett av Saddam sine milit�rprogram.

� Irak starta p� 80-tallet, ved hjelp av teknologi, penger og eksperter fra Vesten, tre programmer for � skaffe seg atomv�pen, kjemiske og biologiske v�pen. Men f�r Golfkrigen i 1991 hadde ikke atomprogrammet gitt noen resultater. Under krigen ble alle fabrikkene �delagt. Reaktoren Porsjekt 190 ble n�rmest heilt utsletta. Jeg s� det med egne �yne. Og Prosjekt 555, som skulle produsere tungtvatn, ble jevna med jorda. Fleire andre prosjekter led samme skjebne. For �vrig m� et land som Irak bruke over 15 �r p� � lage atomv�pen, og for i det heile tatt � gjennomf�re det er de heilt avhengig av Vestens teknologi og mange milliarder dollar.

Av kjemiske v�pen ble 80 prosent �delagt under Golfkrigen. De �vrige 20 prosent har inspekt�rene tilintetgjort. Og uansett m� kjemiske v�pen fornyes hvert femte �r for � v�re virksomme, med d�rlig kvalitet m� de fornyes hvert tredje eller fjerde �r. I tillegg til � produseres, skal de monteres og transporteres. Uten vestlig teknologi er ikke dette mulig i Irak.

N�r det gjelder Saddams program for bakteorologiske v�pen, var det resultatl�st. De greide aldri � produsere slike v�pen, hevder han, og viser til at det i tilleg til topp-teknologi ogs� trengs store og godt utvikla forskningssentra, og ikke minst ingeni�rer i et antall som Irak rett og slett ikke har, sier han.

� Jeg vil ikke forsvare Saddam, men man m� si sannheten. Jeg er en av hudretusener av irakere som jobber for � f� Saddam bort, og n�r det skjer, vil det bli fred i heile omr�det, mener Adel.

� Jeg trur folk er litt naive n�r de trur p� USA sin propaganda. Hensikten med krigen er � holde kontrollen over de store oljeressursene Irak r�r over. USA er interessert i et splittet Irak, og de �nsker � vise at hvis andre land ikke f�lger USA si linje, vil det g� likedan med dem, sier han.

Svakest i omr�det
� Irak er i dag det svakeste av alle landene i omr�det. Men tenk p� alle p�bud fra FNs sikkerhetsr�d som Israel har brutt, og hvordan de okkuperer territorium som tilh�rer tre nabostater, uten at noen har fors�kt � gripe inn. Israel innr�mmer at de har over 200 atomv�pen, og at de har en veldig moderne produksjon av biologiske v�pen i sv�rt store mengder, uten at de blir tilsnakket, sier Adel.

� Hvordan syns du norske medier dekker konflikten i Golfen?

� Sv�rt ensidig, b�de i aviser og p� TV. Man gjentar bare det som kommer fra USA, uten at det gj�res fors�k p� � analysere nyhetene og finner ut hva som er rett og galt, sier Adel Aljumaily.