E12, mellomriksvegen Mo i Rana-Umbukta. Ved Utsikten er bommen nede. Jeg svinger inn p� utkj�rselen, og parkerer den vesle toyotaen ved sia av den kvite volvoen. Svartemarja er blitt kvit, tenker jeg. Det liker sikkert Arne Myrdal. Men den har striper p� sida.

En av de svartkledde st�r og skuler p� meg bak hj�rnet p� den vesle moelvenbrakka. En annen ligger p� kne ved et lite dieselaggregat borte i sn�en. Jeg gj�r kameraet klart. Bajonetter p�. Rusler p�tatt sj�lsikkert bort til dem, men t kjekt p� snei.

- Jeg kommer fra Rana Blad...
- Jaha, sier den myndigste av dem, og m�nstrer meg alvorlig. - Tred ind om her er trangt. Det ER trangt. Vi stabler oss oppimellom bordet etter hverandre. Trangt, ja. Men varmt, for de har som antyda aggregat. Og elektrisk ovn. Forel�pig ingen energikrise.
- Det er ganske trangt her...
- Vi du ha kaffe?
- Jatakk...
Dette virker som en noe midt mellom konfirmasjonsleir og speidermerke-pr�ve. De r jo s� unge, disse karene. Men jeg g�r ut fr at de har stemmerett, s�vel som f�rerkort klasse BE. Derfor sier jeg ikke noe i nevnte retning, for ikke � r�pe min egen framskredne alder.
Jenta tvers over bordet er j�vla pen inni uniformen. Krittkvite, kraftige r�kosttenner.
Hvordan det er � v�re p� den slags vakt?
- Nei, det er da en vanlig jobb. Ja, ikke S� vanlig , men ganske vanlig, joda vi er jo litt ekstra i heilspenn. Og s� er vi bev�pna. (Taushet) ...men det skal vi visst ikke si.
- Kaliber 22?
- Nei, 38.
De ser pr�vende p� hverandre. Hvorfor sp�r han s� masse-passe oss for journalisten-blikket.
- Smith & Wesson, svarer han som er mest for seg, han med feltjakka. Jenta bare smiler kvitt i kvitt.
Han i feltjakka begynner p� en kronikk om Saddam Hussein. Og kaffen er i tjukkeste laget.
- Kan du fatt kef�r di ikkje ha harva over han derre...
Han prater seg virkelig varm.
- Men det n�tta vel lite s� lenge vi sett her og sp�r svenskan etter legitimasjon, s� lenge Rana e overfyllt av kurdera og muhammedanera.
- Kef�r e d�kk ikkje heller innmed grensa?
- Svenskan har ein post p� si sida, innmed Strimasund.
- Men det e da minst seks mil dit?
- Ja...
Igjen dette det va d� fr�ktele ke han sp�r-blikket.
- Det e no bestemt at vi ska v�r her. Og s� er det s� h�velig , i og med at det er en bom akkurat her. Men det blir litt vanskelig n� imot helga, n�r alle hytteeieran kommer.
- Hva gj�r dere da?
- Vi stopp berre dem som kjem aust...nei vestover, m� det vel bli.
- Og de uten legitimasjon sender vi tilbake til Sverige.
- Nordmenn ogs�?
- Ja, de uten legitimasjon, til Sverige?
- Nei, nei, di m� fer heim og hent det. Hvis vi ikke kjenn dem.
Om det har hendt noe?
- Nei, det einaste va ein Pajero som kom fr� Mo. Han kj�rt rett inn i bommen, f�r han va s� nysgjerrig p� politibilen.
Da kommer det en bil vestover. Bildemotiv. Utsikten. Bil som stanses av politif�rstebetjent.
- Nei, det e jo han som kj�rt �stover i formiddag...
- Jaja, vi f�r poser litt f�r pressa!
- Sertifikat og vognkort...Jaha...Enn han som sett attmed deg, hen e vell like fri f�r legitimasjon no s� han va d� han kj�rt innover?
- Bi han sendt tel Sverige no?
Hvor de har v�rt? Sj�f�ren r�dmer, rett og slett. Men n�r han i feltjakka er kommet p� sytten skritts avstand, sier sj�f�ren til meg gjennom munnvika:
- Sant � sei s� ha vi v�re p� fjelle � pr�va skutern. Heilt ulovle, f�r � sei det rett ut!
Hva de synes om � bli sjekka s�nn?
- Jo, det verk fr�ktele betrygganes. Og s� e det no greiar enn om dem ha stilt seg opp og fekta med makinpistola.... Men egentle e det nokka helvetes f�rbainna t�pskap. Her kunn man ha kj�rt att og fram over grensen med sprengstoff p� ein sn�skuter dagen p� tamp. Men det e no greitt at dem sjekk, fors�vidt...
Vakkerjenta i politiuniform poserer, stadig like kvitt i kvitt, mens ho �pner bommen.

Idet jeg kj�rer ned fra fjellet, h�rer jeg p� radioen at den nye kongen skal tas i ed.
Under Norgesmesterskapet i spesielt hopprenn i Fager�sen 1957 s� jeg Kong Olav for f�rste gang, nei, Kronprins Olav var han enn�, og jeg var fem �r.
Jeg mener i hvertfall at jeg s� ham, i kvit anorakk, og s� Rolf Kirkvaag fra Kringkastingen, og jeg mener � huske at ogs� han var i kvit anorakk. Og �sterdalslue. Men det er mulig jeg blander.
I hvertfall er det slik at jeg i bakhodet har et bilde av Kirkvaag, st�ende p� kulen i Fager�sen i kvit anorakk og �sterdalslue - foran an sv�r mikrofon.
Der var tider, det, med Kronprinsen, Kirkvaag og Kringkastingen. Og Simon Slaattvik, nesten-ranv�ringe, som enda en gang ble Norgesmester. I Fager�sen.
Det var nok de voksne som hadde mest glede av det. Sj�l fraus jeg p� beina. Jeg sto lenge bak ei raud fj�lbu ned p� sletta et sted og hoppa opp og ned i filtskoene for � f� varme i t�rne.
P� heimturen kj�rte bussen seg fast i sn�s�rpa et sted p� Riksveg 50. De siste milene fikk vi skyss med l�rer Leirskar som kj�rte oss heilt heim i en beige Pobeda, eller kanskje det var en PV, jeg er ikke sikkert, for det var m�rkt da vi kom heim, og jeg var blitt bilsjuk.

Firogtredve �r seinere svinger jeg inn p� parkeringsplassen ved Mo i Rana lufthavn, R�ssvoll i Rana, mens radioen melder om enda mer kirurgisk presisjonsbombing over Bagdad, god sikt og pluss femhundre grader celsius.
I innkj�rselen ligger en overkj�rt fugl, flatklemt fredsdue, pressa paloma blanca, pax ala Bush.
Utafor terminalen st�r ei til av disse kvite svartemarjene, som f�r beskrevet. Inni den ikke uoversiktlige ankomsthallen er det folketomt, for det er langt mellom landingene og tettere mellom overflygningene, vinters tid som det er.
Her kunne jeg ha storma inn med en busslast baader-meinhofere, en bunt detonerende lunte, sytte kilo TNT og en kinaputt, fylt toalettsk�lene med nitroglyserin, robba kronesautomaten fra Redningsselskapet og r�mt �stedet p� spark - hvis jeg hadde v�rt en slik en.
Jeg stikker hodet, nei overkroppen, inn gjennom billettluka. Det er folketomt, bare enn blinkende dataskjerm. N�. S� er det vel noen i t�rnet. Tobias, for eksempel. Borti et hj�rne holder i hvertfall Tante Sofie p� og mopper. Hun kaster et skr�tt, misbilligende blikk p� meg og mopper videre.
"Adgang Forbudt" st�r det p� ei d�r, som jeg straks river opp og snubler over d�rstokken inn p� et slags kontor.
- Eg sku ha snakka med purken.
- Dem e her inne. Eg ska vis deg ke dem sett hen.
- Her. Han kjem ifr� Ranabla, sier den hjelpsomme flyplassmannen.
De sitter i andakt p� TV-rommet. Nykongen tas i ed.
Jeg hilser h�visk og setter meg ned ytterst p� en plaststol med veska p� kn�rne. Litt utilpass inni boblejakka. Ingenting sies. Man forstyrrer ikke ordensmakta mens Kongen innsettes.
Vaksinasjonsarret p� venstre skulder verker litt. Om noen dager drar jeg til India. Via Frankfurt. Det blir ventelig meir oppstyr p� flyplassene dernedover, tyskere med nystaila caps og sm� snertne maskinpistoler.
Imens blir Kongen ekte Konge. Ikke det at det er viktig, men jeg har notert at Sonja mista noe i dronningstolen, som hun plukka diskret opp idet hun skulle g�.
- �h..E d�kk her heile d�gnet p� tamp?
- Nei, no m� du vent, � ska sjekk-opp n� f�rst.
Den eldste av de svartkledde reiser p� seg og g�r ut for d�ra ei vending. Skrap..skrap...ein fra Rana Blad, ska vi sei at..N�!...N�!
Jeg h�rer det i radioen til ham som sitter n�rmest meg, f�r han skrur ned volumet. Begge de to politif�rstebetjentene har barter. De skuler p� meg, syns jeg. Blir jeg lagt i jern, n�, og kilt under f�ttene? Jeg skraper litt med skoen.
S� skrider den eldste inn igjen. Han er tr�nder og har sjekka-opp noe.
- Ka det va du vill?
Han er ikke entydig godmodig.
Ogs� han er politif�rstebetjent, viser det seg. Et kronglete ord � skrive: politif�rstebetjent.
Ikke f�r jeg mye ut av ham, heller. De er her for � passe p�. Ferdig med det.
- Bilde? Kan det v�r n�dvendig. Javel. DU f�r still-opp!
En av de yngre blir kommandert. Han er bare politikonstabel. Foran d�ra til rullebanen blir han foreviget. Han stiller seg i bredbeint positur, med armene over kors p� br�stet.
- Nei, pass-p� v�penet! sier tr�nderen. - Vi vell helst itj at det ska bli fokkusert p� det, tilf�yer han forklarende til pressen.
Konstabelen gj�r da med et elegant hopp vending p� stedet, som en kosakk, stadig med armene i kryss. Han blir st�ende i den nye stillinga, ubevegelig, med pistolhylsteret vendt bort. Bildet tas beh�rig, og f�r teksten "Mo i Rana lufthavn. F�rstepolitikonstabel p� post mot den internasjonale terrorismen".

Torstein Finnbakk

Siden 01.04.01: