Tilbake til hovedsida
I våre netters bitre nød... 
Ingar Knudtsen har kommet ut med tredje bindet av en trilogi fra
arbeidermiljø, hvor mye av handlinga er lagt til Kristiansund, og dreier seg om personer
derifra. Første bindet, Natt uten navn, var viet Den spanske borgerkrigen. Bind to,
Ansiktet mot sola, handla om nazisten Eirik Svarthammer. I den tredje boka møter vi
konfeksjonsarbeideren Ellen Kamsvåg. Det er et arbeiderklassemiljø som skildres, et miljø som
forfatteren later til å ha svært godt kjennskap til og gode evner til å formidle.
Dette er i seg sjøl ingen litterær hverdagskost i et Norge som så å si totalt mangler
arbeiderforfattere og arbeiderdiktning. Boka gis ut på Bladkompaniet, som også har den
meget gode og folkelige forfatteren Willy Ustad i sin stall. Men Ingar Knudtsen peiker seg
meir enn Ustad ut som en arbeiderdikter, i ordets mest positive forstand. Synsvinkelen i I
flaggets fold er entydig arbeiderklassens, og boka er da også skrevet «Til minne om min
mor, Agnes Knudtsen, konfeksjonsarbeider født 13.1.1916, død 13.2.1998».
Hovedpersonen Ellen jobber på en konfeksjonsfabrikk i Kristiansund og bor aleine sammen
med dattera Sonja. Under krigen har Ellen blitt tvangsskilt fra sin mann som var flyktning
i England, og så nå har blitt arbeiderpartipamp. Ellen har imidlertid holdt fast på sin
kommunistiske overbevisning.
Vi får ei både interessant og levende innføring i det indre livet til et kommunistlag i
en liten norsk by ved starten på MacChartytida, med ideologisk kamp, tvil og tro. Dette
er like etter Gerhardsens berykta Kråkerøytale med påfølgende hets mot kommunistene og
familiene deres. Ellens datter Sonja, som sjøl er ungpioner, får merke dette.
Kommunistene blir «feid ut» ved stortingsvalget. Samtidig rives NKP opp av vanvittige
indre stridigheter mellom Strand Johansen- og Furubotn-folk, og på arbeidsplassene
strides NKP og AP-folk. Forholdene for syerskene blir så elendige og uholdbare at de går
til streik, som blir slått ned av arbeidsretten.
Solidariteten er viet brei plass i I flaggets fold, samholdet partikameratene imellom og
arbeider til arbeider, på tvers av ideologiske skillelinjer. I "gamle dager"
ville vi sagt at den tar et proletært klassestandpunkt. Og den handler ikke minst om å
stå på sitt, forsvare sin rett og sin integritet.
Samtidig gir boka gode tidsbilder, medstrømrasjonering og bolignød, men samtidig løfter
om og forventninger til den nye tida med nylonstrømper, Donald Duck, radio og fish and
chips.
Den som leiter etter ei spenningsbok med stor dramatikk, vil kanskje bli skuffa over I
flaggets fold. Og dette er kanskje den viktigste innvendinga jeg har mot boka, at
handlinga er så jevn og med få virkelige høydepunkter - unntatt blaffet som streiken
representerer. Men stemninga og undertonen virker på meg sterk, ekte og rørende.
På siste side står Ellen på Den røde plass i Moskva under 1. maiparaden der. Høyt der
oppe står sjølveste Stalin, som hun et tusendels sekund mener å få øyekontakt med.
Han vinker, og fabrikkarbeidersken fra Møre vinker tilbake.
Endelig en skikkelig arbeiderroman, sunn god sosialrealisme. Dette var en befrielse for en
gammal raddis. Tittelen til boka er tittelen på en flott, gammal kommunistisk
arbeidersang. La meg avslutningsvis sitere litt til:
«I våre netters bitre nød/ brant flaggets duk så trossig rød,/ hver mann som segner
stiv og kold/ har gytt sitt blod i flaggets fold.//Vi løfter flagget høyt mot sky,/ og
står og faller for dets ry./ Løft høyt vårt morgendags symbol,/ og bær det fram i
storm og sol...»
Ingar Knudtsen
I flaggets fold
Bladkompaniet
308 s Innb
Torstein Finnbakk
Tilbake til hovedsida
