Steinar Olsen (t.v.) passer vinsjen, mens sønnen Marius tar rede på fisken.
I vårsol etter torsken
I femtida om morgenen, ennå før dagslyset har fått skikkelig tak, begynner båtene å
putre seg ut fra den lune havna.
Mot horisonten går lyset over fra oransje til gult og blåhvitt, før dagen omsider gjør
alvor av å stå opp over holmene.
Vi befinner oss i Vansøyvågen, et fiskevær i Vikna på Nord-Trøndelagskysten.
Fikerbåtene, mest lokale, er på veg ut på feltet for å dra sine nattståtte bruk.
Rana Blad er om bord i «Vesleper», båten til Steinar Olsen fra Lauvøya på
Inner-Vikna, som driver fiske sammen med sønnen Marius. Vesleper er ombygd fleire ganger
i løpet av livet sitt og utstyrt med de mest moderne hjelpemidler og redskaper. Den har
tjent trufast som fiskefartøy i vel 70 år, er i god stand og akter ikke å gi seg med
det første.
Enda mer dagslys er gavmildt kastet ned over oss, og sannelig har landvinden løyet, så
havflata ligger nesten bedagelig og stavstille bortetter.
Etter noen titalls minutters gange er den første garnlenka lokalisert. Bruket vinsjes om
bord.
- Det er godt om plassen her, sier Steinar. Fiksen sitter ikke like tett over alt.
Marius plukker fangsten ut av garnet etter hvert, og rett som det er må han hive seg i
bløgginga for å gjøre plass for ny skrei som dras inn.
Men når alt bruket er kommet opp, kan de konstatere at det vinterfisket etter skrei
nærmer seg ubønnhørlig slutten heromkring.
Utover morgentimene går vi fra garn til garn, og kan slå fast at dagens fangst blir noen
hundre kilo torsk, av varierende størrelse. Men et gode er det at torsken er høvelig
godt betalt til fiskeren, i alle fall bedre enn i fjor.
Etter setting av bruket som skal stå det neste døgnet, settes kursen innover mot
Vansøyvågen igjen, for levering av fangst.
Det er firmaet Rørvik Fisk som driver fiskemottaket her. Sjømannsmisjonens fiskarheim
«Sverresborg» ligger like ved, en kjærkommen serviceinstitusjon som er betjent nå i
sesongen. Her kan man kjøpe seg både nybaka brød, mat, kaffe og tobakk. For fiskerne er
dette dessuten nyhetssentralen for små og store hendinger på havet.
Ellers er det stille i Vansøyvågen. Før var det fastboende folkher, som på de fleste
av holmene rundt omkring på Ytter-Vikna.
Etter vel levert og sløya fangst er det tid for middagsservering om bord. Fisk i dag, den
nydeligste lettsalta skrei som tenkes kan og som formelig bråner på tunga, før det
heile avsluttes med riskrem og kaffe på Feskarheimen.
Tekst og foto: Torstein Finnbakk
«Vesleper» ved kai på fiskemottaket i Vansøyvågen.
Steinar i sløyinga på mottaket. De dagene fangsten er oppe i et tonn og vel så det, kan
sløyinga være den tyngste delen av jobben.
Greing av garna hører med.
Hjeller fullhengt med fisk.
Morgensteming over fiskefeltet.
