Dette intervjuet med forfatteren Stig Bang om det s�r-ranske fenomenet buffertering ble utf�rt i samband med at Nordland Teater i si tid satte opp stykket "Fantastiske Faz", hvor buffertering ble sagt � inng� som et ikke uvesentlig kunstnerisk virkemiddel.
- Dette snakket om tidenes st�rste buffert! Hva i all verden er dette slags t�v, Stig Bang? Buffertering - hain stei...
- En buffert er s�vidt vi vet noe du finner p� ei jernbanevogn, og dette er vel ikke noe man drar inn p� Sm�scena og syner fram - for mindre�rige - sj�l om det aldri s� mye dreier seg om tidenes st�rste? Hadde det enda v�rt tidenes st�rste koffert!
Da herr Bang etter dette p� nytt gj�r mine til � skulle igang med ett eller annet, kaster vi gjentagne ganger demonstrative blikk p� klokka. V�r tid er knapp. Han fatter det omsider, og intervjuet er over, uten buffert, gudskjelov.
Torstein Finnbakk
Siden 01.04.01:
- Den klassiske, studentikose buffert, sier forfatteren Stig Bang ettertenksomt, idet han legger hakene i alvorlige folder. - Den klassiske, studentikose buffert ble praktisert p� Mo p� 1960-tallet. Senere dukket dette kulturelle s�rdraget opp i ulike eksilmilj�er, blant ranv�ringer i Bergen, Trondheim og Oslo, som et eksistensialistisk...
- Nei vet du hva! Dette g�r over v�r forstand, og langt inn i ordf�rerens. Til saken, om man t�r be.
- N�. Alts�, v�r buffert er i grunnen noe helt annet. For � si det slik: n�r folk bufferterer, har de alltid en grunn til � gj�re dette. Vi har alle en buffert i magen. I det �yeblikk den slippes ut, st�r vi overfor en buffert.
I stykket har bufferten en slags katarsis-funksjon, n�r beslektet med primalskriket.
- Nei, n� g�r det aldeles for vidt!
- Katarsis = renselse. Alts�: I v�rt stykke Fantastiske Faz har bufferten en renselses-funksjon. Verden ter seg forskjellig f�r og etter en buffert. Folka i stykket er ikke seg sj�l lik etter � ha gjennomf�rt bufferteringen. Eller kanskje er det nettopp det de er... De st�r fram i ny ham, langt herligere enn deres gamle jeg.
- Er dette over hodet noe oppsiktsvekkende?
- Jeg skal si deg en ting: en teaterbuffert med Nordland Teaters egne virkemidler v i l b l i noe ganske bemerkelsesverdig! Det unge (og hvorfor ikke ogs� det gamle, egentlig?) publikum vil f� en skarp, stram, nei sterk f�lelse av � v�re med p� noe historisk.
N� har oversetteren av Fantastiske Faz snakket seg varm, dessverre, f�r man nesten si:
- Til ungene vil jeg si: Buffert er fantastisk sk�y. Og det er lett � l�re. det er bare � gj�re det, s� blir det buffert.
- Vi er like klok, har jeg p� f�lelsen...
- Buffert lar seg egentlig ikke forklare. Men hvis ungene f�rst har sett en buffert, har de s�pass mer vett i skallen enn vi voksne at de f�r det til, hvis de orker � pr�ve seg p� en buffert.
Kort sagt: Alle er vi buffert�rer, men bare n�r du er ganske liten er det enkelt � buffertere. Det vil si � slippe l�s den sk�ye g�rnskapen inni oss.
- ?
- Fantastiske Faz er en fenomenal felle-oppfinner: melkemannsnare med sviske-agn. N�r fellene svikter, finnes kun en utveg: man tyr til en buffert!
Under den siste utgytelsen har vi sneket oss til � sl� opp i Aschehougs meget store konversasjonsleksikon:
"Buffer(t) (eng.) (puffer), st�tfanger med kraftige st�lfj�r, som anbringes ved enden av lokomotiver, jernbane- og sporvogner m.m. De normalsporede europeiske jernbanevogner har to b. i hver ende av vognen, en p� hver side av koblingen. Eller brukes bare en (sentral) b. i hver vognende, f. eks. ved amerikanske jernbaner og enkelte smalsporbaner."