- Kan man bo
og trives i en
militærbase?
Dette intervjuet med forfatteren Arvid Hanssen ble gjort for nærmere 10 år sia, hausten 1987, i forbindelse med lanseringa av hans bok "Frontene".
- Ikke ny Nato- debatt
Arvid Hanssen ønsker ikke å børste støvet av noen NATO- debatt, langt mindre at gamle politiske kjepphester igjen skal bli oppsalet og ridd. Det han ønsker er å få en debatt omkring forholdene i Troms og nordre Nordland, hvor forsvarets forskjellige virksomheter ser ut til å bre seg uten noe metningspunkt.
Belastende
Det drives i dag forskning på hvordan stressende arbeidsforhold og andre belastende miljøer virker inn på menneskenes psykiske og fysiske helsetilstand. Såvidt jeg vet eksisterer det ikke noen undersøkelse av hvordan et stadig økende militært nærvær virker inn på folk i Nord- Norge.
Engstelige unger
- Jeg har snakket med mange unger i Troms. Jeg er blitt forbauset over hvor mange av dem som føler angst overfor de store militærøvelsen.
Neppe harmonisk
Et gjennom- militarisert samfunn kan neppe sies å være harmonisk. Dette bør være utgangspunktet for hvordan vi skal forholde oss til dette problemet. Hva gjør vi med den belastninga som det er for oss å sitte midt i denne militærbasen, og går det an å leve med dette i lengden?
Hvor går grensen?
Man kan med rette spørre: finnes det ingen grense for militær utbygging. Og i tilfelle den fins: hvor går den?
Farlig
- I boka viser du også til en viss risiko, også for sivilbefolkningen, under de store øvelsene?
Siden 01.04.01:
- Jeg er blitt spurt om hvorfor jeg nå har engasjert meg i dette spørsmålet. Til det har jeg svart: når et så lite politisk interessert menneske som meg blir engasjert i spørsmål som angår det militære, da må forholdene være blitt kritiske.
- Ingen av oss er vel interessert i å bo i noe som mer og mer minner om en militærleir, mener han. - Det kan umulig føre til noen bra utvikling for oss nordlendinger å leve under slike forhold.
De største øvelsene er nå kommet opp i 25.000 soldater, med alle sine kjøretøyer og sine lette og tunge våpen. Den militære aktiviteten deres setter sitt preg på sjøl små bygdesamfunn, hvor stridsvogner raser forbi husnovene mens krigsflyene brøler over takene.
For å belyse dette nærmere sammenlikner Arvid Hanssen med den angsten han sjøl og mange andre som barn følte mens avsviinga av Finnmark og Nord- Troms foregikk i 1944:
- Troms ble avsvidd og evakuert sør til Lyngen. Sjøl vokste jeg opp lenger sør i Troms. Men vi unger hadde ikke de voksnes evne til å vite og vurdere hva som var fakta i de ryktene som svirret.
For mange av oss som var barn dengang sitter ennå angsten for det ukjente veldig sterkt forankret. Mange av oss har det slik ennå at ved lyden av fly, stridsvogner og våpenlarm er vi straks tilbake i 1944. Det er rimelig å tro at vedvarende og stadig økende militært nærvær virker på samme måte på unger i dag.
- Jeg synes det er rart at disse spørsmålene ikke bekymrer styresmaktene.
Troms er Norges skyttergravsfylke nummer en. Det inntrykket man får er at den avgjørende striden i slaget om Nord- Norge skal stå her ved et angrep fra Sovjet. I takt med dette øker opprustninga i Troms og nordre Nordland.
I følge avisene skal forsvaret nå forsyne seg med nye 500 dekar i Bardufoss- området, uten at det settes spørsmålstegn ved det. Avisene forteller også om andre utbyggingsoppgaver, og at utbygginga av den militære delen på Evenes flyplass skal ha kostet over 1 milliard kroner. Og Bodø flypass skal utbygges for 1 milliard.
Denne stadige utbyggingen har nådd et slikt omfang at sjøl den som er minimalt interessert i militærpolitikk er nødt til å legge merke til det.
Hvis militæret bare skal fortsette å bre seg, vil den dagen uunngåelig komme da det er fritt for plass til sivilbefolkningen. Dette er enkel matematikk.
- Vi har aldri fått noen antydning om hvor den eventuelle grensen skal gå, men det er på tide å få vite beskjed, for resultatet av den nåværende utviklinga vil bli at man ikke har noe trivelig lokalsamfunn igjen i Troms.
Arvid Hanssen ser ikke bort fra at militariseringa kan være en av mange grunner til at folk i landsdelen ser mørkt på framtida og flytter herfra.
- Men militæret skaper også arbeidsplasser?
- Mange av kommunene her oppe baserer sin økonomi på den militære virksomheten. Ja, de kunne neppe eksistert uten forsvaret, som i flere tilfeller er den største arbeidsgiveren. Servicenæringene er ofte basert på militæret. De stadige utbyggingene skaper arbeidsplasser innenfor bygg- og anlegg, mens fiske og jordbruk stadig taper terreng.
Jeg tror den stigende økonomiske avhengigheten av forsvaret gjør at så få stiller spørsmålstegn ved utbyggingene, men også for dem som har sitt daglige virke i forsvaret må da vel dette til sjuende og sist bli et problem.
Det stadig tilbakevendende problemet blir: Hva slags mennesker blir vi av å leve og bo i et slikt samfunn?
- Øvelsene blir stadig større. Man kan ikke forlange annet enn at voksne mennesker må stille spørsmål ved risikoen. Ulykker i forbindelse med øvelsene er blitt et årvisst fenomen. Hvis aktiviteten skal fortsette å øke, må det bli vanskelig å hindre nye ulykker. Det blir med andre ord farligere og farligere for oss å bo her oppe.
- Er ikke dette å spre unødig frykt?
- Vi kan ikke lukke øynene for det som skjer rundt oss. Det er noe vi må se i øynene. Dessuten ville risikoen vært enda større om folk skulle gå sovende omkring under disse forholdene, sier Arvid Hanssen.