| Det var morgenen etter tordenv�ret. Natten hadde druknet i h�ye skrell og sterke lysglimt som holdt s�vnen borte. Etter uker med t�rke var regnv�ret �nsket av flere enn b�ndene. Det hadde v�rt trykkende og klamt. Morgenen fremsto som nyvasket og blank, full av muligheter. Solen viste seg igjen fra sin beste side, og spurvenes sang hadde f�tt en ny intensitet. Du sto opp tidlig denne morgenen. Strakte deg som en katt p� steintrappa og tasset barbent ned mot stranden. Sommerhuset du hadde arvet etter besteforeldrene dine skinte hvitt i den skarpe morgensolen. Du tittet opp mot huset. Du hadde ofte fortalt meg hvor glad du var i det. �Dette er mitt paradis� sa du. Jeg likte ogs� � v�re der. Ligge p� armen din og se p� det hvitmalte panelet i taket. F� saltvannskyss og v�re den eneste ene. Du sto p� bryggekanten og kledde av deg. Jeg kjente den kroppen s� godt. Kunne nesten ane lukten av deg der jeg satt. De f� plaggene du hadde p� deg havnet i en liten haug ved f�ttene dine. Stupet ditt var fantastisk. I en perfekt bue gled du gjennom vannet. Br�t vannflaten nesten lydl�st og la p� sv�m utover. Det virket som du var skapt for et liv i vann. Snart var hodet ditt bare en liten prikk langt der ute. Det var p� tide. Jeg plukket opp kl�rne dine og slengte dem i bagen. Naustet var ul�st som vanlig. B�ten gled lett over stokkene og ut i vannet. Jeg hadde forsikret meg om at n�kkelen l� p� samme sted som �ret f�r. Jeg var snart ute ved deg. Du l� og fl�t p� en tangklase som drev i sj�en. De nyslipte propellbladene kuttet skriket ditt da du kjente meg igjen. Det kunne like gjerne v�rt et m�keskrik. Du visste godt at jeg hatet tang. |
| PARADIS |