En liten gyllen ring vi gav hverandre Gamle svisker str�mmer ut av radioen. Hun nynner svakt melodien, m� smile litt. Neste fredag er det 50 �r siden. Hun drar ut proppen og blir st�ende � se p� vannet som snor seg ut avl�pet. Tankene hennes har v�rt opptatt av jubileet i lang tid. Hun t�rker de to koppene omhyggelig og setter dem p� plass i skapet. L�sner knuten p� forkleet og henger det p� knaggen bak d�ren. Hun vil ikke ha noen stor feiring, men en liten markering vil hun ha. Ny kjole har hun kj�pt, hun har ogs� v�rt en tur hos fris�ren og f�tt frisket opp permanenten. Bildet henger fortsatt p� hedersplass p� stueveggen. Den lykkeligste dagen i livet hennes. Den dagen hun ble frue. Hun elsker ham fortsatt. F�lelsene er like sterke som den dagen for 50 �r siden. Hun hadde glemt seg bort i ettermiddag og fortalt fru Pedersen hvordan det var. Dette med at f�lelsene fortsatt var like sterke. Fru Pedersen hadde satt kaffekoppen forsiktig ned p� fatet og sett p� henne. S� hadde hun lent seg frem og klappet henne p� armen, uten et ord. Fru Pedersen forsto ikke slikt, det visste hun fra f�r. Hun angret p� at hun hadde fortalt henne det. Enkelte ting er best � holde for seg selv. Hun sukker litt, finner frem heklet�yet. Setter seg i lenestolen han kj�pte for sin f�rste l�nning. Hun har ikke hatt hjerte til � kaste den. Nuppene har blitt flatere med �rene, men det er fortsatt den stolen hun foretrekker. �ynene vandrer bort til bildet p� veggen igjen. 50 �r siden, om en uke. Det er nesten ikke til � tro. De dro p� bryllupsreise til svigerforeldrenes hytte p� S�rlandet uken etter bryllupet. V�ret hadde v�rt nydelig, de hadde badet og solt seg fra morgen til kveld. De n�t � v�re alene sammen. Minnene st�r for henne som et gnistrende smykke. S� unge og forelsket. S� uber�rt av livet. L�rdagen, rett f�r de skulle pakke og dra hjem, ville han imponere sin unge hustru. Stupet hadde v�rt fatalt. Hun kunne enn� h�re plasket, og filmen med den slappe kroppen som fl�t i vannet sluttet aldri � rulle i hodet hennes. For 50 �r siden, om to uker, ble sivilstatusen hennes endret for resten av livet. Hun hadde krysset av i rubrikken for �enke/enkemann� siden da. Hun ser ned p� hendene hun har foldet i fanget. H�nden hennes b�rer fortsatt ringen hans. Den er temmelig slitt n�, hun tar den aldri av. Ringen hennes ble med ham dit han skulle. For henne hadde �evig troskap� alltid v�rt viktigere enn �til d�den skiller dere ad�. Det ble ingen annen. Hun elsker ham fortsatt. |
| GULLBRYLLUP |