| FANGENSKAP |
| Skulle det ikke v�re mulig � f� av plasten engang n� da! Sigarettpakken glir som et sleipt s�pestykke rundt i hendene hennes. De oppflisede neglene er ikke brukbare som redskap til noe lenger. Vaskejobben spiser opp kroppen hennes. Skuldrene verker og hodepinen ligger som en stram hette om hodet. Susanne triver en av kulepennene som ligger p� bordet og sl�r den i sigarettpakken. S�, der. Hun flerrer av plastfolien og f�r opp pakken med skjelvende fingre. En av sigarettene har f�tt seg en knekk inne ved filteret. Hun river det av og kyler det i askebegeret. Hun f�r fyr p� den frynsete sigaretten og inhalerer dypt. Denne hodepinen �delegger henne. Hun drar den turkise frott�k�pen tettere om seg og fyller opp kaffekoppen igjen. Brettet med de velgj�rende irrgr�nne hjelperne ligger p� bordet foran henne. Bare en halvtime til Glenn kommer hjem fra skolen. Ja, han skal f� ordne seg selv i dag, store gutten. Hun orker simpelthen ikke � pakke den ford�mte bagen for ham. Heldigvis skal han til faren sin i helga. Hvis han dukker opp da. Susanne kjenner skuldrene knyter seg bare hun tenker p� den up�litelige slampen. Telefonsamtalen de hadde tidligere i uka verker mellom skulderbladene enn�. Men hun fikk forklart ham at dersom han ikke henter s�nnen sin denne helga, skal hun s�rge for at han har hatt Glenn hos seg for siste gang. Dessuten skal hun bort, s� her kommer det ikke til � v�re noen hjemme for � ta seg av avkommet hans. Det virket som han forsto poenget. Han har i alle fall lovet � komme i fem-tida. Lyden av knitrende aluminium gj�r henne rolig. Hun har klemt en gr�nn kule ut av brettet uten � tenke seg om. Det er ikke tvil om at hun trenger den, det er ikke det. Men hun skulle kanskje ha spart litt. Ikke godt � si hvordan det g�r i helgen. Den ford�mte legestanden! F�rst hjelper de deg, s� sl�r de h�nden av deg. Hun legger den irrgr�nne langt bak p� tunga og skyller den ned med en lunken kaffeslurk. N� m� hun bare f� legge seg nedp� litt. Susanne st�nner. Hva er det med enkelte? Folk legger seg borti ting de ikke har noe med, det sliter henne ut. Som om hun ikke har nok bekymringer fra f�r. D�rens slamring river henne ut av den dr�mmel�se s�vnen. Den guttungen er blitt helt umulig. N� sparker han av seg skoene i entreen s� det dr�nner i veggene. Hun vet snart ikke hva hun skal gj�re med ham. Samme hvor mye hun kjefter og maser s� blir han bare verre og verre. Han er alt for lik faren sin. Bare styr og spetakkel dagen lang. Susanne setter seg tungt opp i sofaen. Den gr�nne har gjort sitt. Et mykt panneb�nd ligger under den stramme hetta slik at den blir lettere � holde ut. Hun f�r spe p� med en rosa f�r hun drar p� jobb. Det minker kraftig av dem ogs�, men i dag har hun ikke noe valg. Dersom hun i det hele tatt skal komme seg p� jobb m� hun ha hjelp. Det f�r bli frossenpizza til middag i dag. Hun m� komme seg i kl�rne ogs� snart. Stekeovnen settes p� 225 grader f�r hun g�r p� badet. Susanne plasker litt vann i ansiktet og fester h�ret i en hestehale. Fra Glenns rom larmer den mekaniske melodien fra TV-spillet. Den melodien g�r henne snart p� nervene. Hun snubler nesten i s�ppelposen n�r hun g�r mot s�nnens rom. Irritasjonen stiger i henne som en s�yle, kald og blank. Har han ikke engang giddet � legge posen i sjakten! Hun river opp d�ren og kommanderer ham ut med posen. Det mutte, sure ansiktet viker ikke fra skjermen. Hun napper ut st�pselet. Drittkjerring! Enda er hun sterkere enn ham. Hun f�yser ham unna n�r han g�r til angrep. Dette har hun ikke tenkt � diskutere. Hetten strammes n�r han f�r inn et slag over skulderen. Men han forst�r at det er bare � gi seg. Hun roper etter den trassige ryggen. �Det er pizza om et kvarter. Etterp� skal du f� pakke bagen. Faren din henter deg i fem-tida!� Han snur seg og ser h�nlig p� henne. �Skal bli deilig � slippe � se deg i helga, drittkjerring!� Hun har lyst til � si det samme, men biter det i seg. Hun f�r bare holde ut skitkjeften noen timer til, s� blir det fred. Pizzaen g�r ned uten et ord. Hun henter den rosa i vesken og tar den som dessert sammen med en r�yk. En klo krafser i magen n�r hun tenker p� at boksen snart er tom. Hun forst�r ikke hva det er med folk. Hvorfor skulle apoteket bry seg med at hun har hatt flere leger? Hennes forklaringer om legevaktsleger og lang k� hos hennes faste lege ble totalt overh�rt. Den forbannede overivrige hvitfrakken tok s� mange telefoner at det endte med at resepten fra legevakten ble annullert. Annullert! Det var livsviktig medisin som hun ikke kan fungere uten. Det verste er at hennes faste lege ogs� er blitt s� s�r. �Du m� begrense forbruket�. Eier man ikke rettigheter som pasient lenger? Det var han som hadde satt henne p� medisinen i utgangspunktet. God hjelp hadde hun f�tt av den ogs�, men n� skulle hun liksom ikke f� mer! Uh�rt var det. Den siste resepten hadde virket som et slag midt i ansiktet. Kun 30 stykker. Og ingen flere f�r det var g�tt 14 dager. Hun f�lte seg som en skolejente som hadde v�rt uskikkelig. 30 stykker holdt ikke i 14 dager! Hun hadde blitt s� paff over legens oppf�rsel at hun hadde ikke f�tt summet seg skikkelig f�r hun var hjemme. Hun hadde gr�tt da. Dette kom til � ta knekken p� henne. Attp�til ble hun overv�ket av apoteket, slik at hun var avsk�ret fra � bruke andre leger. Helga m� brukes fornuftig. Glenn ble utrolig nok hentet av den udugelige faren sin og dagens arbeids�kt er heldigvis over. Susanne tar en gr�nn og en rosa. Resepten ligger i lommeboken. Hun legger den foran seg p� salongbordet. Glatter den forsiktig ut. Bl� penn. Hun har mange bl� kulepenner. N� gjelder det � finne rette nyansen. Hun henter en blokk og pr�ver seg frem. Flaks. Dette m� v�re n�yaktig samme fargen. 30 x 3. Hun puster dypt inn. M� ikke skjelve p� h�nden. Setter et lite kryss og et tretall bak legens kr�ket�r. I morgen blir det shoppingtur i nabobyen. Ingen skal f� knekke henne. |