| - Jeg kunne kaldkv�lt fyren! Birger�n spytta brune klyser p� skr� ut munnviken og s� temmelig forbanna ut, faktisk. De bleke nevene med fregner laga kvelertak i lufta og Birger�n s� rett og slett ikke god ut. S� hiva�n innp� en kveil med lakrissn�rer og tygde iherdig. Det virka som han kunne se for seg d�dskampen for sitt indre �ye, for et fett glis trengte seg frem mellom de brune leppene. Jeg hadde ikke sagt noe s� langt. Det nytta ikke si noe n�r Birger�n var i det lunet der. Det var bare om � gj�re � ikke se�n i �ya og h�pe han ikke kom p� at han skulle kaldkv�le deg i mangel p� rette offeret. Mora hans var fortvila over�n. � Du Birger, n� m� du v�re snillll! Det hjalp ikke det heller, ingenting hjalp. Faren hans hadde fors�kt med juling, men snill ble Birger�n aldri. Faren fortsatte likevel med julinga, det var ikke godt � si, kanskje virka det en dag. Det virka i alle fall p� den m�ten at Birger�n l�rte nye knep han kunne bruke p� oss andre. Den dagen jeg spytta ut ene jekselen i kj�kkenvasken etter en omgang av Birger�n, var det like f�r fader�n letta seg ut i bakg�rden for � gi�n ei lekse. Men s� var det bare en jeksel som skulle ut f�r eller seinere likevel, s� da var det ikke noe � br�ke om. Av og til var�n �lreit ogs� da. Det var greit � ha�n som kamerat, da var�n p� din side til blodet skvatt. Men s� var det det at han kunne banke deg opp for moro skyld. Det var ikke helt bra. Det kunne faktisk skje n�. Den fyren som Birger�n ville kaldkv�le hadde mora ropt inn for lengst. Det var bare oss to igjen ute n�. Jeg skotta bort p�n. Birger�n spratt opp fra trappa han satt p� og klaska meg hardt i ryggen. - Skarr�u ha et lakrissn�re eller!? |
| BIRGER'N |