Hun er en jordgudinne, f�rst og fremst en representant for den "ville", ubebodde natur. Det er hennes navn som har gitt opprinnelsen til navnet "Skandinavia", som man ser i Plinius' "Historia Naturalis", hvor det da nevnes ordet Skadin-awjo, som betyr Skades �yer. Dette kan ha henvist til en bestemt �ygruppe, men endte senere opp med � omhandle hele omr�det.
Jeg ser Skade som en ganske kald og kj�lig gudinne, men som innerst inne har et hjerte av gull. Hun er modig (hvor mange v�ger vel � kreve bot av gudene?) og sterk, men representerer et mer m�rkere aspekt enn andre gudinner i norr�n mytologi, med unntak av kanskje Hel, Ran og Fr�ya.
Ved � tilbe Skade blir jeg bedre kjent med mine m�rkere sider og l�rer meg � akseptere dem som en naturlig del av meg. I stedet for � frykte dem l�rer jeg meg � ikke overdrive verken mine m�rke eller lyse sider, men heller � balansere dem.
Ingen er perfekte, gudene minst av alle. Men vi kan gj�re v�rt beste mens vi fortsatt lever og m�te d�den med et smil. Det siste kan ikke gudene, for de lever evig.