| Alvheim | ||||||||
| Bak Alvheims lyse porter, er det en verden i kaos De venter p� en frelser, som ikke vet at han er Han er lykkelig uvitende om den skjebnen han har Men jeg kjenner den, jeg kjenner den altfor godt En ekte tronarving, en falsk prins, en trofast h�r, en forr�der i skjul Folket hans venter, lengter, etter en konge Han vil bringe dem tilbake, de vil v�re iblant oss igjen Vi vil kjenne skj�nnheten, skj�nnheten og magien Det vil ha sin pris, det har alt krevet mye, soldater vil falle, kvinner vil s�rge Jeg har alt gitt mye, og mer m� jeg gi, men han som betaler den h�yeste prisen, vil ende opp med den beste gevinsten. S� hva er min rolle, hva skal jeg gj�re? Jeg leter og s�ker, men f�r ingen svar Allikevel er det jeg, lille meg, som kan bli vinden som snur stormen |
||||||||
| Denne har jeg ogs� skrevet, inspirert av dr�mmer jeg har hatt og erfaring med regresjon. | ||||||||
| Tilbake | ||||||||