Veterinær, Dr.Scient
Anette Krogenæs
Reproduksjonsproblemer hos hannhunden
Jeg har tidligere skrevet om de anatomiske og fysiologiske forhold hos hannhunden. Jeg vil nå komme inn på ulike fruktbarhetsproblemer som forekommer hos hannhund. Problemene kan være medfødte eller ervervet og omfatter alle grader fra noe nedsatt fruktbarhet til totalt sterile hunder. Problemene kan deles inn i bedekningsimpotens hvor hannhunden har problemer med å gjennomføre selve bedekningen og befruktningsimpotens som oftest skyldes en svikt i selve spermieproduksjonen. Enkelte ganger ser vi begge deler samtidig.
Misdannelser
Misdannelser av penis og forhud
Dette kan hindre normal paring. Misdannelser av penis sees svært sjelden, noe vanligere er misdannelser av forhuden som f.eks. for trang forhud.
Testishypoplasi
Ved denne tilstanden forblir testiklene små og myke når hunden normalt ventes å nå puberteten. Gjelder dette begge testiklene vil hunden være steril eller ha nedsatt fruktbarhet. Hunder med delvis hypoplasi må ikke brukes i avlen.
Hanlig pseudohermafroditisme
Denne tilstanden er sjelden hos hund. Det typiske er at det er testikler tilstede, men utførselssystemet og de ytre kjønnsorganene mangler full hannlig utvikling. Hunden kan til og med se ut som en tispe.
Kryptorchisime
Denne tilstanden kjennetegnes ved at kun den ene eller ingen av testiklene kommer ned i pungen, noe som oftest skjer innen en uke etter fødselen. Denne nedstigningen er avgjørende for at det senere skal produseres befruktningsdyktige spermier. Jeg har skrevet mer utfyllende om denne lidelsen tidligere (se under Dyrlegen svarer), men vil minne om at kryptorchide hunder aldri må brukes i avl.
Infeksjoner
Infeksjoner i de ulike kjønnsorganer kan gi midlertidig eller varig nedsatt fruktbarhet eller sterilitet.
Forhudskatarr
Forhudskatarr er ikke uvanlig hos hannhund. Normalt finnes det en rekke bakterier til stede i forhuden. Ved skader i slimhinnen kan de infisere vevet. I den akutte fasen fører de ofte til bedekningsimpotens. En slik hanhund bør selvfølgelig uansett ikke brukes til paring.
Betennelse i testiklene (Orchitis)
Akutte betennelser i testiklene vil gi hovne, ømme og varme testikler. Oftest vil hannhunden bli slapp, få feber og miste matlysten. Kjønnsdriften blir gjerne sterkt nedsatt. Hvis begge testiklene er angrepet, vil en sædprøve ofte helt mangle spermier. Man kan også se en sterk reduksjon i antall normale spermier eller store mengder døde spermier. I de verste tilfellene vil ødeleggelsene i testikkelvevet være så store at steriliteten blir permanent. Ved lettere tilfeller kan det gå fra uker til måneder før hunden får normal fruktbarhet igjen.
Ved kroniske betennelser i testiklene vil testiklene bli faste og ujevne, ofte med knutedannelser. Alment vil hunden være lite påvirket og kjønnsdriften er gjerne som før. Tilstanden er vanskelig å behandle når man ikke kommer til i den akutte fasen. Dette fører til store ødeleggelser i testikkelvevet ( testikkeldegenerasjon ), og i de tilfellene hvor begge testiklene er angrepet gir dette dårlig prognose for fruktbarheten.
Betennelse i bitestiklene ( epididymitis)
Bitestiklene er viktige for modningen av spermiene. Betennelse her kan forekomme alene eller samtidig med betennelse i testiklene. Det er dårlig prognose for fruktbarheten hvis ikke behandling iverksettes tidlig.
Betennelse i prostata (prostatitis)
Prostata produserer sædplasma som utgjør hovedbestanddelen av et ejakulat. Ved akutte infeksjoner vil hunden ofte heise opp ryggen p.g.a. smerte. Det kan komme flytninger fra penis og urinen kan være blodblandet. Ved forstørrelse av prostata kan denne trykke på tarmen slik at hunden stadig setter seg ned og trykker for å få ut avføring. Urineringsproblemer er heller ikke uvanlig. Ofte får hunden feber og mister matlysten. Rask behandling kan gi godt resultat. Kroniske betennelser og innkapslete pussansamlinger (abscesser ) er vanskeligere å behandle.
Svulster
Svulster i forhud og penis kan gi paringsproblemer. Spesielle veneriske svulster ( veneriske lymfosarcomer ) kan overføres til tispe ved paring. Disse siste tilbakedannes oftest av seg selv.
Testikkelsvulster er relativt vanlig hos eldre hannhunder. Det finnes en rekke typer. Eieren vil kunne oppdage en ny hevelse eller knutedannelse i testikkelvevet. Denne kan være fast eller myk avhengig av svulsttype. Nydannelsene kan ødelegge spermieproduksjonen ved at de trykker på testikkelvevet eller forstyrrer hormonproduksjonen. En type svulster produserer østrogener (Sertolicellesvulster ) slik at hannhunden får mer tispeliknende trekk og også hudforandringer og håravfall. En annen type (Leydigcellesvulster) kan produsere androgener som gir økt kjonnsdrift. Behandlingen er å fjerne testikkelen.
Prostatasvulster er relativt sjelden hos hund.
Hormonelle forstyrrelser
Forskjellige hormonelle forstyrrelser vil virke inn på fruktbarheten. Dette kan f.eks. være forandringer i hjerne, skjoldbrukskjertel, binyrer og testikler.
Unormal kjønnsdrift
Nedsatt kjønnsdrift vil selvfølgelig kunne gi paringsproblemer. Hannhunden viser ingen interesse for brunstige tisper eller den viser en viss interesse, men tør ikke ri opp på tispa. Det siste kan skyldes at hannhunden har blitt kraftig avvist av en tispe ved tidligere forsøk. Unge hannhunder uten paringserfaring bør derfor bare brukes til erfarne tisper som man vet er helt paringsklare. Nedsatt kjønnsdrift kan ellers skyldes en for lav kjønnshormonproduksjon.
En unormalt sterk kjønnsdrift kan også gi paringsproblemer. Hannhunden kan være så pågående at den skremmer tispa. Hvis penis svulmer opp for tidlig, vil hundene få problemer med å henge sammen.
Skader
Ulike skader, f.eks. av penis kan gi paringsproblemer. Lidelser utenfor kjønnsorganene kan også gjøre det vanskelig å gjennomføre en normal paring. F.eks. kan problemer med rygg og bakbein gjøre at det er vanskelig og smertefullt å stige opp på tispa. Hos boxeren hvor spondylose og også kneleddsbetennelser er relativt vanlig, kan dette føre til bedekningsimpotens.
Forgiftninger
Ulike forgiftninger ( f.eks. cadmium ) og bestrålinger ( som røntgenstråling) kan gi ødeleggelser i testikkelvevet. Ved lette skader kan fruktbarheten bli normal igjen etter noen uker. Ellers er prognosen ofte dårlig.
Infeksjonssykdommer
Høy feber i forbindelse med ulike infeksjoner kan gi nedsatt fruktbarhet.
Prostatahyperplasi
Dette er en forstørrelse av prostata som er svært vanlig hos eldre hunder. Dette kan gi forstyrrelser i produksjonen av sædplasma.
Det finnes også andre sjeldnere tilstander som kan gi nedsatt fruktbarhet. Man har tilfeller hvor unge hannhunder som tidligere har vært fruktbare, plutselig parer flere tisper som går tomme uten at man kan finne en klar årsak. I slike forbindelser kan det være immunologiske forilold som ligger bak.
Til slutt vil jeg minne om at man skal være svært kresen med hvilke hunder man plukker ut til avl. Husk at mange problemer, også når det gjelder fruktbarhet. kan være arvelige eller ha en arvelig disposisjon.