Veterinær, Dr.Scient
Anette Krogenæs
Brunstkontroll av hund
I serien reproduksjon hos hund har jeg skrevet om den seksuelle utvikling hos hund fram t.o.m. puberteten og om de forskjellige syklustadiene hos den kjønnsmodne ikke-drektige tispa. I dette nummeret vil jeg komme nærmere inn på brunstkontroll for å finne det mest optimale tidspunkt for paring. Til slutt vil jeg nevne metoder for å utsette eller avbryte brunst.
Brunstkontroll
Som tidligere nevnt har hunden en lang brunst ( rundt 9 dager ) og før eggløsning og videre modning av eggcellen har skjedd, har man kommet ca. 4-5 dager ut i brunsten. Hos gjennomsnittshunden med en løpetid på rundt 18 dager, vil det si at befruktning først kan skje ca. 13 dager etter at man så de første tegn til løpetid. Både eggcelle og sædceller holder seg levende en stund i de hunnlige kjønnsorganer. Anbefalt tid for parring blir derfor oftest rundt 2. og 4. dag etter at tispa har begynt å stå for hannhund. (11. og 13. eller 12. og 14. dag fra løpetidens start ). Parer man derimot helt i begynnelsen eller slutten av brunsten, vil det være en redusert sjanse for befruktning. Det er også en del tisper som avviker sterkt fra normallengdene på forbrunst og brunst. Parer man på vanlig anbefalte dager, vil man da treffe feil slik at befruktningssjansen reduseres.
Enkelte ganger sendes tispa eller hannhunden lange veier for paring. Det er da viktig at de dagene de er sammen er optimale.
Har man en hannhund med erfaring som avlshund, kan man prøve å teste med denne. En erfaren hannhund vil normalt bare prøve å bedekke tispa når det er rett tid. Men det er viktig at hannhunden er erfaren. En uerfaren hannhund vil ofte prøve seg allerede i forbrunsten og vil da normalt oppnå en svært kontant avvisning og senere bli engstelig for å prøve seg igjen. Alle disse forholdene gjør at det ofte er nødvendig med en systematisk brunstkontroll, og stadig flere hundeeiere oppsøker veterinær for å få hjelp med dette.
En brunstkontroll hos veterinær vil omfatte:
a) en undersøkelse av de ytre kjønnsorganer
b) et utskrap fra skjeden
c) i tillegg kan det bli tatt en blodprøve for å bestemme mengden av hormonet progesteron.
Veterinæren vil stille en del spørsmål som har betydning for vurderingen, f.eks. om tidspunkt for begynnende hevelse og blødning, videre om tidligere løpetider og paringer.
a) Ved undersøkelsen av de ytre kjønnsorganer bødømmes grad av hevelse samt mengde og farge på utfloden. Hevelsen er størst i forbrunsten og avtar i selve brunsten. Likeledes vil det blodige utflodet normalt bli mer sparsomt og lysere i brunsten.
b) Skjedeutskrapet er svært viktig og gjøres for å vurdere celleforandringene i skjeden. Ulike celletyper og mengden av disse varierer gjennom syklus. Bl.a. får man i brunsten en sterk grad av forhorning av skjedeepitelet. Ut i fra cellebildet kan man relativt sikkert bestemme det beste tidspunktet for paring. Skjedeutskrapet er raskt gjort og er ikke vondt for hunden. Det brukes oftest en plastkateter eller en vattpinne som føres inn mot livmorhalsen som fikseres utenfra gjennom bukveggen. Samtidig kan livmorhalsen undersøkes med hensyn på størrelse og konsistens.
c) For å stille en sikker diagnose er det en god hjelp å få bestemt nivået av hormonet progesteron. Dette ligger på basalnivå i tispas inaktivitetsperiode. Det begynner så å stige litt før eggløsning for å stige kraftig etter eggløsningen.
Utsettelse og avbrytelse av brunst
Man har idag metoder for å utsette eller avbryte brunst hos tisper. Forskjellige forhold gjør at dette enkelte ganger kan være ønskelig. Jeg anbefaler generelt å være restriktiv ved bruk av hormoner fordi disse kan gi ulike bivirkninger.
Det mest brukte er hormonpreparatet Perlutex som inneholder medroksyprogesteronacetat. Generelt vil jeg fraråde bruk av dette til tisper som er tenkt brukt i avl da slik behandling kan gi nedsatt fruktbarhet.
Kortvarig utsettelse
Her brukes tabletter. Behandlingen må begynne minst 5 dager før det tidsrom hvor man vil unngå brunst og fortsette så lenge hemningen ønskes. Når man slutter med tablettene, vil tispa ofte komme i brunst.
Permanent eller langvarig utsettelse
Dette er svært vanlig og gjøres oftest for å unngå løpetid generelt. Det gis da en hormonsprøyte hver 5. måned. Det er viktig at tispa første gang behandles i inaktivitetsperioden ( oftest 1-2 måneder før forventet løpetid) og det bør tas et skjedeutskrap og eventuelt en blodprøve for å bestemme syklusstadium. Behandles det for tidlig eller for sent, kan risikoen for livmorbetennelse øke. Ved riktig behandling virker dette godt. Denne behandlingen settes imidlertid også i sammenheng med økt forekomst av jursvulster, og tispene kan få noe lettere for å legge på seg.
Avbrytelse
Her brukes også tabletter, men i større dose enn ved midlertidig utsettelse. Behandlingen bør begynne helt i begynnelsen av løpetiden ( de 3 første dagene av forbrunsten ) og fortsette litt over 2 uker. Brunsten kommer oftest ikke i gang igjen, men neste brunst kommer gjerne noe tidligere enn den ellers ville gjort.