Veterinær, Dr.Scient
Anette Krogenæs
Reproduksjonsproblemer hos tispe
Reproduksjonsproblemer hos hannhunden er behandlet i en annen artikkel, så nå er turen kommet til tispa. Hos tispe er reproduksjonsproblemer relativt utbredt, og en rekke tispeeiere har opplevd at tispa ikke blir drektig til tross for gjentatte forsøk. Som hos hannhund kan problemet være medfødt eller ervervet. Jeg synes at det innledningsvis er viktig å understreke at man ikke må begynne med å tenke for komplisert. I de aller fleste tilfellene skyldes problemene at man ikke parer tispa på det mest optimale tidspunktet. Det er slett ikke alle tisper som følger oppskriften i lærebøker hvor det anbefales å pare f.eks. 11. og 13. dag. Man kan få hjelp av veterinæren til å bestemme det beste tidspunktet for paring.
Misdannelser
Det er en rekke misdannelser som kan oppstå i alle deler av reproduksjonsorganene, men disse er relativt sjeldne hos tispe. Et eller begge ovarier kan mangle helt eller være underutviklet. Videre kan det være defekter i eggledere, livmor og skjede. Ekte hermafroditisme hvor individet har både eggstokk- og testikkelvev forekommer svært sjelden. Pseudohermafroditisme, som kan anta ulike grader av maskulinisering, sees noe hyppigere og skyldes oftest påvirkning av steroider (hormoner) i fosterstadiet. Man må derfor være svært omtenksom ved all behandling av drektige tisper.
Funksjonelle forstyrrelser
Det er i denne gruppen man finner mange av de vanligste fruktbarhetsproblemene hos tispe, og for en del av lidelsene er hormonbehandling et aktuelt alternativ. Generelt vil jeg si at man bør prøve å begrense bruken av hormoner, og særlig være restriktiv til bruk hos avlshunder.
Brunstmangel
Dette kan gjelde unge tisper som aldri får løpetid. De fleste tisper får sin første løpetid rundt 8-9 måneders alderen, men normalvariasjonen er stor. Enkelte sentvoksende, store hunderaser som f.eks. St.bernard kommer ofte ikke i brunst før i 2-årsalderen. Ekstreme miljø- og fôringsforhold kan være årsak, f.eks. kraftig under- eller overforing, ekstremt lite eller mye trening. Sviktende eggstokkfunksjon av ulike årsaker kan også være årsaken. For ungtisper som aldri har vist brunst, er prognosen dårlig fordi det ofte er underutvikling av eggstokkene som er årsaken. For tisper som tidligere har hatt normale løpetider, men som så får en forlenget inaktivitetsperiode, kan man prøve å framkalle løpetid ved hormonbehandling. Vanligst brukt ved Institutt for reproduksjon og rettsmedisin er en kombinasjon av hormonpreparater som skal prøve å få hunden til å reagere som ved en normal forbrunst og brunst. På denne måten kan man få tispa i gang igjen, men det anbefales ikke å pare på denne framkalte brunsten da det i flere tilfeller er observert tidlig fosterdød.
Svak eller "stille" brunst
Dette er ikke uvanlig, særlig hos ungtisper. Brunstsymptomene er så svake at eier ikke registrerer noen ting. Tilstanden kan skilles fra en reell brunstmangel ved å måle hormonet progesteron i blodet. Hvis det har vært en løpetid med eggløsning vil dette hormonet stige kraftig. Problemet med svak brunst vil ofte kunne overvinnes med en systematisk brunstkontroll. Hormonbehandling kan være aktuelt.
Forlenget blødning
I enkelte tilfeller fortsetter tispa å blø gjennom hele brunsten og fortsetter også etter at hun har sluttet å stå for hannhund. For enkelte tisper er det normalt å blø noe gjennom hele løpetiden, men ofte skyldes en slik vedvarende blødning cysteutvikling i eggstokkene. Slike tisper vil også fortsette å tiltrekke seg hannhund og hevelsen i de ytre kjønnsorganer vedvarer. En slik tilstand kan utvikle seg videre til en livmorbetennelse. Som behandling kan man prøve hormonterapi kombinert med antibiotika, men ikke så sjelden ender det med at man må fjerne eggstokk og livmor kirurgisk.
Nymfomani
Lidelsen kan forekomme i alle aldre. Noen har kun psykiske symptomer med konstant seksuell aktivitet, mens andre også har fysiske forandringer med hevelse i kjønnsorganet og blødning. Den vanligste årsaken er eggstokkcyster og erfaringsmessig er den eneste effektive behandlingen å fjerne eggstokker og eventuelt livmor.
Uregelmessig syklus
Hos noen tisper blir plutselig tidspunktet mellom løpetidene kortere enn normalt. Dette kan skyldes en manglende eggløsning ved forrige løpetid. Disse kan man prøve å framkalle eggløsning på ved hormonbehandling.
En annen variant av forkortet løpetidsintervall har man hos tisper som kommer i løpetid 4-6 uker før forventet. Den oppfører seg helt normalt gjennom løpetiden og står for hannhund. Etter 3-8 uker kommer den så i brunst igjen, og eier begynner å lure. Det typiske da er at den første løpetiden var uten eggløsning, mens den siste er helt normal og tispa kan pares igjen.
Symptomløs sterilitet
Dette begrepet brukes når en normal, fruktbar tispe blir paret på rett tidspunkt med en fruktbar hannhund uten å bli drektig. Dette kan ha en rekke årsaker, men undersøkelsen av tispa bør alltid inkludere en bakteriologisk prøve fordi en slik tilstand kan skyldes en kronisk infeksjon i livmor eller skjede.
Innbildt drektighet
Dette er en svært vanlig tilstand hos tispe som dukker opp ca. 2 måneder etter løpetid, på det tidspunktet hvor en drektig tispe ville ha valpet. Tispa blir urolig, spiser dårlig og oppfører seg ofte som om valping skulle vært nært forestående. Ofte tar hun til seg dukker, kattunger eller liknende. Hvis tilstanden ikke er altfor plagsom, gir man ingen behandling da tilstanden gir seg når tispa kommer over i neste syklusstadium. I enkelte tilfeller blir tispa helt umulig å være i hus med og man kan da prøve forskjellig medikamentell behandling. Dessverre er det en tendens til at tilstanden gjentar seg etter hver løpetid.
Infeksjoner
Infeksjoner i kjønnsorganene kan også være årsak til fruktbarhetsproblemer. Vanligst er infeksjoner i livmoren. Miljøet her er normalt bakteriefritt, men under bestemte forhold kan bakterier finne innpass fra f.eks. skjede og urinveier og skape problemer. Tispa blir oftest alment påkjent, får feber og slutter å spise. Ofte kommer det et stinkende, misfarget utflod. Behandlingen ved akutte infeksjoner blir antibiotika og ofte ulike medikamenter som bidrar til å tømme livmoren. Livmorbetennelser kan også ha en mer kronisk karakter, og ved lette tilfeller viser kanskje ikke tispa symptomer, men hun blir ikke drektig ved paring. Slike kroniske livmorbetennelser kan være svært vanskelige å behandle, og eneste behandling blir ofte å fjerne eggstokker og livmor.
Pyometra er en spesiell form for livmorbetennelse som oftest oppstår 1-2 måneder etter løpetid. Det skjer karakteristiske forandringer i livmoren, og denne blir oftest utspilt og fylt av puss. Tispa blir akutt dårlig og ofte kommer det en stygg utflod. Hun slutter å spise, får feber og begynner å drikke og derfor også tisse mye. Det sees også en del sekundære problemer til pyometra som f.eks. skade i nyrer, benmarg, lever, milt og binyrer. Årsaksfaktorene til pyometra er komplekse, men man regner at sykdommen skyldes en kombinasjon av bakteriologiske og hormonelle faktorer. Behandlingen blir i hovedtrekk som ved andre akutte livmorbetennelser, men ofte blir tispa så påkjent at man må fjerne livmoren umiddelbart for å redde henne.
Skjedebetennelser har gjerne et mindre dramatisk forløp, og sees oftest i forbindelse med løpetid og blærekatarr. Tispa kan ha flytninger, men er sjelden alment påkjent. Også her blir behandlingen antibiotika, eventuelt skyllinger av skjeden. Skjedebetennelser er relativt vanlig forekommende hos ungtisper før de kommer i puberteten. Disse er oftest ikke nødvendige å behandle, og de "vokser" det av seg når de får sin første løpetid.
Betennelse i eggstokkene er sjelden hos tispe.
Svulster
Svulster i kjønnsorganene er relativt vanlig hos hund. Eggstokksvulster gir symptomer omtrent som ved cyster, og behandlingen blir å fjerne eggstokken. Svulster i livmoren kan ha både godartet og ondartet preg, og symptomene avhenger av dette. Behandling blir igjen å fjerne organet. Svulster i skjeden er oftest godartete, men kan gi problemer hvis de blir for store.