Tusen takk for hyggelige brev. Siden jeg har fått flere forespørsler om furunkulose, vil jeg skrive litt generelt om denne lidelsen. Håper dere finner svar på det dere lurte på.

Furunkulose er en hudbetennelse som oftest skyldes stafylokokkbakterier. Betennelsen starter ved hårsekkenes dypere deler. Det blir pussdannelse, og til slutt brister veggen i hårsekken. Bakterier, dødt vev og hårbestanddeler blir da frigjort og fører til en betennelsesreaksjon av vevet rundt også.

I veterinærmedisinen blir furunkulose gjerne brukt om alle dype hudbetennelser hvor det er pussdannelse (dype pyodermier)

Forekomst

Furunkulose er hyppigst hos yngre og middelaldrende hunder. Det sees vanligst hos korthårede raser som f.eks. boxer (det er ikke registrert nøyaktig utbredelse av den) , bulldog, dobbermann og grand danois, men også hos jakthunder og schæfer. Problemene er størst om høsten og vinteren.

Årsaksforhold

Furunkulose skyldes som sagt oftest stafylokokkbakterier. Disse bakteriene fins normalt i små mengder på huden. Enkelte hunder har svekket immunforsvar, og hos disse kan bakteriene trenge gjennom hudoverflaten og gi betennelse. Furunkulose er derfor ikke smittsomt. Alle hunder har disse bakteriene på hudoverflaten, men bare noen blir syke. Derimot mistenker man sterkt at det er en arvelig disposisjon for lidelsen, og hunder med furunkulose bør derfor ikke brukes i avl.

Symptomer

Man kan se røde prikker, papler eller byller i huden. Byllene kan være rødlilla,skinnende på overflaten. Av og til sprekker de opp slik at det kommer ut sjokoladefarvet puss (blodtilblandet). Man kan få forstørrelse av lymfeknutene som drenerer det området hvor byllene sitter. De fleste hundene som har furunkulose, er ikke alment påkjent, men i alvorlige tilfeller kan det være svært smertefullt, og hundene kan også få feber.

Furunkulose kan komme hvor som helst på kroppen, særlig på steder som er utsatt for trykk, skader og friksjon (f.eks. tråputer, albu, has og hudfolder.)

En av de vanligst forekommende er labbefurunkulosen (interdigital pyodermi) hvor forandringene kommer på potene, kanskje særlig mellom tærne. I tillegg til de typiske forandringene, er potene ofte fuktige, hovne og røde, og det kan sees håravfall. Det klør, og i alvorlige tilfeller har hunden vondt for å gå.

En annen ytringsform er nesefurunkulosen (nasal pyodermi) . Her kommer forandringene på neseryggen eller rundt nesebor, lepper og øyne.

Furunkulose kan også opptre rundt endetarmsåpningen,men dette er mest vanlig hos schæfer.

Behandling

Furunkulose er en kronisk sykdom som dessverre kan være svært vanskelig å helbrede. Man har lett for å få tilbakevendende forverring av symptomene, især i høst- og vintermånedene, og man må nok ofte belage seg på en svært langvarig behandling. Av brevet fra "Betty" (jeg regner med at det er labbefurunkulose du er plaget av, "Betty") ser vi at hun har prøvd mye forskjellig. Dette er sørgelig nok ofte realiteten. Man prøver utallige behandlinger, men symptomene kommer stadig igjen.

Det er viktig å klippe godt rundt de rammede områdene slik at det kommer luft og lys til. Så bør man gi hunden et bad (eventuelt bare labbene) med såpevask, antibakteriell shampoo, jod eller annet. Etterpå tørker man godt. I enkelte tilfeller er det nødvendig med daglig vask eller bad. Ved Institutt for Indremedisin på Norges Veterinærhøgskole bruker de daglige jodbad.

Det er vanlig å skjære opp byllene slik at pusset dreneres. Derfor må man også rense hver dag slik at tørket puss ikke blokkerer for drenasje. Man må bløtgjøre skorpene, og lunken mineralolje eller 2 ts. vanlig salt pr. liter varmt vann er gunstig til dette.

Hvis det er små områder som er angrepet, kan man bruke antibiotikasalve (f.eks. Fucidin) lokalt på disse. Er det store områder, kan det være gunstigere å bruke et antiseptisk preparat lokalt (f.eks. Klorhexidin) - men bedre er nok kanskje de daglige jodbadene.

Er det kun få byller, kan man også prøve å brenne dem vekk.

Ved furunkulose er det nødvendig med antibiotikatabletter i tillegg. Det bør alltid tas et hudskrap slik at man finner ut hvilke bakterier som er på ferde (det kan jo også komme sekundærinfeksjoner) og hvilke antibiotikatyper de er følsomme for. Dessverre er det relativt vanlig at bakteriene er resistente mot enkelte antibiotikaslag, som f.eks. penicillin, og da må man bruke et annet middel.

Enkelte ganger prøver man antibiotika- og corticosteroidbehandling i kombinasjon. I svært vanskelige tilfeller kan det være aktuelt å prøve immunstimulerende midler. Begge disse bebandlingsmåtene er riktignok omdiskutert.

Hunden må hindres i å klø eller bite seg. Så lenge den får anledning til dette, blir den aldri bra. Derimot kommer den inn i en ond sirkel hvor den blir verre fordi den klør seg, og derfor klør det enda mer osv. Litt avhengig av hvor byllene er, kan man bruke halskrage (fåes kjøpt i hundeforretninger og hos en del dyrleger) I enkelte tilfeller er det nødvendig å roe ned hunden med medikamenter.

Har hunden fått furunkulose på utstående steder p.g.a. trykkskader, må man gi den bløtt underlag der den pleier å ligge.

Det finnes vaksine mot furunkulose, og jeg vil anbefale "Betty" å prøve det før hun gir opp all behandling. Effekten av vaksinen varierer en del avhengig av hvor godt hundens eget immunforsvar klarer å reagere på den. Vaksinen består av drepte stafylokokkbakterier. Den er enten laget av "standard"-stafylokokker eller man lager en autovaksine, dvs. at man bruker bakterier isolert fra hunden selv. Vaksineringen skjer 2 ganger i uken i 7 uker. Vaksinedosen økes stadig slik at hunden gradvis bygger opp sitt eget forsvar mot bakteriene. I spesielt vanskelige tilfeller kan det være nødvendig med månedlig revaksinering. Ved Indremedisin på Norges Veterinærhøgskole har de i enkelte tilfeller hatt god effekt av å bruke immunstimulerende midler samtidig med vaksinering. (Kanskje får dette hunden til å svare bedre på vaksinen.)

Det finnes dessverre ingen måte å forebygge furunkulose på (vaksinen brukes ikke til dette) . Man må bare følge godt med slik at hunden kan komme tidlig til behandling hvis den skulle være så uheldig å få sykdommen.

Hilsen Anette

Hosted by www.Geocities.ws