| 5. desember 2001 kunne vi feire at Walter Elias Disney - ambulansesj�f�r, tegner, bedriftsleder og trofast leverand�r av dr�m og nostalgi - ble f�dt for hundre �r siden. Walt Disney var ikke den aller f�rste film-animat�ren, verken i USA eller annetsteds. Han var heller ikke den aller dyktigste, men han hadde en visjon og en genuin vilje til � gjennomf�re den. Dette har gitt ham en pionerposisjon som n�rmest er enest�ende. Walt Disneys produksjoner har n�dd ut til et stort og globalt publikum gjennom flere generasjoner. Disney-selskapet har gjort det mulig for barn, og vel s� viktig; voksne, � g� p� kino og dr�mme seg inn i en animert verden hvor barn og elefanter flyr, prinsesser f�r prinser, snille tredukker f�r snille pappaer, hvor det gode seirer og alle kan danse, selv den mest sjenerte. Som barn var Walt Disney glad i � lese, s�rlig Mark Twain og Charles Dickens. Dessuten var han glad i � tegne, b�de fantasifulle og morsomme ting. Da Walt ble liggende syk hjemme etter � ha tr�kket p� en spiker, brukte han tiden flittig til � lese og tegne, men enda viktigere: Han ble en ivrig leser av seriestripene og karikaturene som sto p� avisenes ledersider. Da foten var blitt bedre hadde Walt bestemt seg - han skulle bli tegner. Etter � ha jobbet som ambulansesj�f�r i Frankrike, kom Walt hjem og begynte som l�rling i et kommersielt tegnestudio i Kansas. P� denne tiden ble han kjent med Ub Iwerks som senere ble hans forretningspartner. Deres f�rste prosjekt var Laugh-O-Grams, en rekke sm�, humoristisk poengterte kortfilmer. S� i 1923, etter � ha fullf�rt en kortfilm som var en blanding av real-film og animasjon, inspirert av "Alice i eventyrland", dro Disney til Hollywood, hvor han fikk muligheten til � lage flere Alice-komedier. Mikke Mus, som muligens er den enkeltkarakteren som sterkest forbindes med Disney, i alle fall i USA, dukker opp for f�rste gang i 1928 i flere kortfilmer. Steamboat Willie, den tredje Mikke-filmen, har en stor plass i lydfilmens historie, ettersom det var f�rste gang man fikk se en karakter bevege seg synkront til musikk, derav uttrykket "Mickey Mousing". Det � integrere musikk og gj�re det til et sv�rt viktig fortellermoment blir et kjennetegn ved Disney. Spesielt i Silly Symphonies-filmene: hele filmer hvor musikken "f�rer" figurene, men ogs� i de mange helaftens spillefilmene, som p� sett og vis er tegnefilm-musikaler. Hver film har sine sanger: Ta Pinocchio (se egen omtale) for eksempel - "When you wish upon a star". Eller Snehvit og de syv dvergene (se egen omtale), med lystige heih�er og orgelsoloer. I 101 dalmatinere (se egen omtale) kom slageren "Cruella deVille", og hvem har vel glemt musene som synger om Askepotts triste stebarn-skjebne: "Cinderella, Cinderella, All I hear is Cinderella!". Listen er lang over Disney-hits og sv�rt mange av dem er bel�nnet med Oscar-nominasjoner eller -priser. Disney var en perfeksjonist. En animasjonsfilm best�r av tusenvis av ulike bilder som ofte er nesten helt like hverandre. For � skape illusjonen av bevegelse kan man n�ye seg med 12 bilder i sekundet, men Disney insisterte p� 24 bilder i sekundet, akkurat som i realfilm. Det er ogs� derfor Disneys karakterer er s� livaktige, s� levende, fordi de har mer "rom" til � bevege seg i. I tillegg er de sv�rt menneskeliggjorte, noe som forsterker publikums identifikasjon med dem, uavhengig av om de heter Snehvit, Bambi eller Mikke. Disney-selskapet utviklet ogs� en rekke teknikker som gjorde det mulig � levere teknisk mer avanserte filmer, blant annet multiplan-kameraet, som gav filmene bedre dybde og perspektiv. Dette digre kameraet gjorde det mulig � legge tegningene i ulike niv�er og bevege dem i ulike intervaller. Den f�rste helaftens Disney-spillefilmen var Snehvit og de syv dvergene i 1937. Siden den gang har en jevn str�m av spillefilmer fulgt, og de siste �rene har det stort sett kommet en ny film hvert eneste �r. Fremdeles er en Disney-premiere en kinobegivenhet, samtidig som mange har Disneys samlede p� video eller dvd hjemme. For fansen er Disney synonymt med slitesterk kvalitet, eller for � parafrasere et Disney-ordspr�k: En klassiker til glede for nye og gamle seere. Etter hvert som Disneys geskjefter vokste, involverte han seg mindre i de enkelte prosjektene p� detaljniv�. En av medarbeiderne kalte ham for en ideenes mann, som ofte kunne ta beslutninger basert p� en sikker magef�lelse. Lenge jobbet han for realiseringen av forn�yelsesparken Disneyland, som ble �pnet i 1955 i Anaheim, California. Disneyland er en dr�mmeverden hvor de bes�kende kan f� treffe sine filmvenner, og et sted kjennetegnet av den nostalgien mange forbinder med Disney. Disney mente selv at dette nostalgiske trekket ved parken var sentralt. Det sier seg selv at Disney opp gjennom tidene har v�rt omgitt av fantastisk dyktige medarbeidere, som har bidratt til b�de � levere nye produkter og holde fast ved den gamle Disney-auraen. Mange av dem snakket om den helt spesielle Disney-stemningen som kunne komme over dem under det slitsomme og tidkrevende arbeidet. Selv om Disney ikke alltid lyktes med de m�lene han satte seg, og selskapet tidvis slet med store �konomiske bekymringer, gav han ikke opp. I dag har Disney-riket en trygg og sentral plass i moderne popul�rkultur. Walt Disney d�de 15. desember 1966, 65 �r gammel. takk til http://www.bergen-filmklubb.no/artikler/v02/disney.html for denne informasjonen. |