Per i mine tanker
Per ble f�dt i Oslo 5. nov. 1936 av pappa Fredriksen og mamma Randi.
Per hadde en halvbror , K�re, med Lenhartzen til etternavn,
og fikk senere en lillebror Knut.
Per og Knut s� p� storebroren sin som en onkel.
Per har mange fine minner fra sine bes�k p� Simensbr�ten hos familien Lenharzen.
Sangm�tene herfra s� Per tilbake p� med varme tanker, slik sang r�rte ved strenger i han.
I det hele tatt hadde Per mange lyse minner fra tiden p� Simensbr�ten,
og for en m�neds tid siden nevnte han at vi burde tatt en tur til Simensbr�ten.
Under krigen bodde de p� Torshov, hvor han hadde minner om guttestreker og erting av tyskere ved Soria Moria Kino.
Etter krigen ble gutta sendt ut av landet for � feites opp.
Pers minner fra Danmark var gullskimrende, b�lgende �kre.
Senere bodde de i Stensberggt. like ved Bislet.
I den tida gikk Per p� M�llergata skole.
Da Per var 15 �r dro han til sj�s og var ute i ca. 3-4 �r.
Per reiste rundt omkring til de fleste havner i verden, og jobbet i byssa.
Han hadde med seg ting, som amerikansk tyggegummi og kl�r til sin lillebror Knut.
Knut seilte senere til sj�s som skipper.
Per hadde f�tt nok av den store verden f�r han var 20 �r.
Tiden til sj�s gav Per synspunktet: "Borte bra, men hjemme best", - han ble patriot.
I 1961 / 62 giftet han seg med Edle. Bryllupet sto i denne kirken.(Gamle Aker kirke i Oslo)
I 1962 fikk de en s�nn, Rolf Erik som ogs� ble d�pt i denne kirken.
Per og Edle bodde p� Torshov.
De skilte lag da Rolf var et par �r, og Per flyttet hjem til mamma Randi i Stensberggata.
Rolf kom ofte p� bes�k til pappa og mormor og ble gromgutten deres.
Per og jeg traff hverandre i 1966 da jeg holdt p� med f�rste semester p� Bioingeni�rskolen.
Jeg var i likhet med Per ogs� fraskilt, og hadde en datter Lillian, som var 4 �r som Rolf.
Vi var en stund bare bekjente og et par �r hadde vi ingen kontakt.
Men plutselig dukker han opp som troll av eske,
og vi s� p� den f�rste m�neferden sammen natten 20. juli i 1969.
Senere holdt vi sammen og giftet oss i 1973.
Vi flyttet til Roms�s og har bodd der senere.
Pers store hobby ble tomta i Frogn med hytta v�r som vi bygde i 1975.
Og etter at v�r datter Randi kom til verden i 1977,
var Per p�driveren for kj�p av andelshytte p� Beitost�len.
Dette f�rte til v�r interesse for ski, spesielt slalom.
Vi har fulgt Randi rundt i landet p� skisamlinger for treninger og konkurranser.
Om sommeren har vi g�tt fine fjellturer til fots fra hytte til hytte -
eller med telt, - fra Randi var 6 �r.
Pers jobb gjennom �rene har variert.
Men i de 28 �rene vi var gift, jobbet han over 20 �r med musikk - de siste 7 �rene for Manpower.
Han tok gjerne i et ekstra tak, - var nesten aldri syk.
Kj�re Per min!
-Ord kan ikke beskrive hvordan jeg f�ler rundt det som er skjedd.
I over 14 dager kjempet du for � beholde livet, - men m�tte gi tapt.
- Utgangen p� dette ble at vi aldri mer kan v�re sammen her p� jorda.
Vi s� fram til at blodet ditt skulle f� to nye veier frem til hjertemuskelen.
Vi hadde h�rt at mange f�ler seg over 20 �r yngre etter en slik "Bye-Pass"- operasjon,
bare man trener og legger om til en mer aktiv livsstil.
Og det skulle ikke bli s� vanskelig n�r bare blodforsyningen til hjertet ble bra.
Vi skulle v�re flinke og ta sm�turer.
�rets feriefjelltur p� Beitost�len ble utsatt til neste �r.
Og neste �r - da skulle du til gjengjeld v�re s� mye bedre.
Jeg snakket om � f� oss en hund som man m� lufte,
men dette ville du vente med til du gikk av med pensjon, -
for du ville tilbake i jobb etter ca 3 mnd's rekonvalesens.
Mens du satt i denne ventelista for akutt hjerteoperering,
hadde du i grunnen fine dager p� hytta.
Du levde og �ndet for hytta.
I denne tiden var vi mye sammen og utf�rte en del ting.
Jeg dro fra jobben ut til hytta p� en til to av dagene midt i uka,
og fikk ogs� noen av feriedagene her. -
Vi hadde en lang liste med gj�rem�l der vi str�k det ene etter det andre etter hvert som det ble unnagjort.
Du f�lte deg i temmelig fin form, p� grunn av alle medisinene du m�tte bruke - mens du ventet,
- men det kom ogs� noen tilfeller med anginakrampeanfall.
Vi fikk snakket mye sammen i denne perioden, vi la planer for hva vi litt etter litt skulle gj�re!
Etter at v�r datter er dratt ut av redet, ble hytta din store hobby.
Planene gikk ut p� forbedringer av denne. Snurredass og vann var n�re m�l.
Vi snakket om fjellhagen som skulle fortsette nedover i skr�ningen,
hvor det er blitt ganske fint �verst n� - ja,- kjempefint sett med v�re �yne.
Og - etter litt fellig av tr�r "p� om p�" - skulle frukttr�r bekle den nederste delen av tomta.
Det ble aldri s�nn.
Etter en fin familiesammenkomst fikk du igjen anginaanfall om natta, s� voldsomme som aldri f�r.
Og fordi vi var - nettopp p� hytta, som du elsket, -
ble det vanskligheter med � f� hjelp fort nok.
Men - Kj�re Per min!
Jeg h�per du har det bra n�.. Jeg vil aldri glemme deg !
Jeg vil takke deg for din ivring for � leve i pakt med naturen,
- for deltagelse og engasjement i v�r datters gj�rem�l,
- for din rolige tilstedev�relse,
- din humoristiske sans og ableg�yer.
Du var alltid punktelig, - du kom aldri for sent til en avtale,-
i motsetning til meg, som alltid har hatt klokka som motstander.
Og du var veldig glad i dine barnebarn.
Som for dine egne barn �nsket du at ogs� dine barnebarn skulle
utvikle en stor tilh�righet til natur og sport.
Takk for den tiden vi har hatt sammen.
Farvel Per - og hvil i fred.
Din Mona
 |
 |
