DYRENE OG MENNESKENES SAMHISTORIE I NYTT LYS
I ualminnelige tider har vi mennesker levd side om side med dyrene. Og i ualminnelige tider har vi jaget dem, først kun med vår egen skabbete kropp, deretter med steiner, skjønt dette fort ble oppgitt da alle steiner ble inndratt av huleboerstaten for produksjonen av hjulet med stor H, og så i seinere tider med sløve kniver og spyd, til tross for steinaldersamfunnets mange bekymrede mødre som til stadighet formante barna sine om ikke å løpe med sløve objekter. Jaja, ikke kan man forvente at mennesket skal stå stille og se verden gjøre det samme. Vakker natur blir jo til tider ulidelig kjedelig.
I alle fall så løp man da rundt der i urskogen og gaulet gjennom tenner man ennå ikke hadde utviklet (de kom først 30 000 år seinere) på jakt etter en saftig dinosausteik. Etter en del prøving og feiling, og til slutt braksuksess, ble kvinnene lei av jakt. Dette var også likestillingens tid, og mennene ville bevise overfor kvinnene at også de kunne bringe hjem bacon. Av sted bar de, og kom stolt hjem med sine blodige bytter, mens kvinnene ble degradert til sivilisasjonsskaping og sosial utvikling, ytterst meningsløse dagdriverier som vi alle vet.
Dette kan vel sees på som verdenshistoriens gullalder. Menneskene fikk den maten de var ute etter, da spinat og nøtter hadde lett for å sette seg fast mellom fortennene og avskrekke det andre kjønn, og dyrene fikk hardt tiltrengt mosjon. Sånn sett kan man også si at dyrekjøttet reddet menneskeslektens reproduksjon. Ingenting var vel så lekkert for en kvinne som en mann med råtnende, blodig biff mellom tennene og kronisk kolikk. Mennene fikk da også tilfredsstille sine dype instinkter til å spille blod på jorden, en arv fra deres forfedre som hadde hatt en forkjærlighet for rødmaling og blanke fjellveggslerret, etter en særdeles uheldig episode som involverte en blodig finger og et kraftig nys. Mennene fikk løpe seg stive, brøle ut litt testosteron, rive seg litt i brysthåret, og dermed sikre kvinnene pelsmateriale til kamelhårsfrakker, og lære seg drapskunsten.
Dyrene tenkte vel sitt, lot menneskene herje fritt. Det er all grunn til å tro at alle dyresamfunn praktiserte nazisme. Det er ikke bare dagens mennesker som er litt redd mørke Allah-ryggslikkende mennesker, siklende grønnsaker og hjernedøde skrullinger med et par lemmer for lite eller litt FOR fremtredende tannstell. Også dyrene tenkte sitt om den artsfrenden med LITT for brede striper, LITT for feminine flekker eller LITT for små patter. Ergo: dyrene ofret sine svake til menneskene i storstilte religiøse seremonier som innebar runddanser og brytekamp. Alt med en dypere religiøs betydning. Dyrene trodde på deres svake artsfrenders død ved menneskehånd, skjærsilden ved tyggende tenner og gjenfødelse i mennesketarmen før de igjen kunne se dagens lys.
Men som vi kjenner fra vår egen historie, nazismen er ikke kommet for å bli (offisielt). Snart kom dyrene på bedre tanker. Brede striper, femi flekker, grønnsaker og fullstendig mangel på humoristisk sans ble allment akseptert...Nei, vent...Det fantes aldri tilgivelse for mangel på humor. Aldri noensinne!! Men menneskene var fremdeles innpåslitne, som bortskjemte og sutrete afrikabarn ville de bare ha mer og mer, og da dyrene i vill flukt prøvde å riste av seg menneskene, fulgte de pokker ta med, og kalte det så søtt Sommerbeite og Vinterbeite. Og de skulle vise seg å bli fryktelig vanskelig å kvitte seg med.
Etter hvert lærte menneskene om Gud, og etter som de hadde ventet så lenge på å få kaste seg for føttene på en fiktiv karakter og kysse hans råtne tær, var de som i ekstase. Snart apet de etter denne guden deres. De ble guder på egen jord. Mennene tok kontrollen, mens kvinnene i all hemmelighet organiserte seg for en suksessfull
tilbakevending til makten. Til og med datoen 2000 år seinere ble satt. I det nye samfunnet der mennesket var gud oppsto det den del forvirring. Om Gud skapte verden og alt i den, hva skulle da mennesket skape? Tja, dette var jo før steintavlene fra himmelens tid, så menneskene bestemte seg for å stjele litt av Gud, og buret inne dyr og planter i store konsentrasjonsleirer. Der hadde de innsatte bare å late på vannet og lette på trykket så
menneskene et par timer seinere kunne gjøre det samme. Man har ikke nøyaktige tall på hvor mange kornstrå som måtte bøte med hodet for å tilfredsstille menneskenes
uavlatelige sult, men utgravninger viser at tallet er så stort at det ikke eksisterer i moderne tallsystemer.
På disse gårdene, som menneskene likte å kalle dem, led også dyrene under menneskenes militærregime. Konstant måtte de tåle klamme barnehender som strøk dem over nyvasket pels, å bli befølt nedentil tre ganger for dagen og å bli tvunget til å ligge og slappe av og spise hele dagen. Barn av de dyrene med best og sterkest gener ble avlet frem og fratatt foreldrene. Fullvoksne dyr, tilfeldig utvalgt, ble gasset ihjel eller fikk en kule i nakken. Forskere mener at disse leirene er det nærmeste man har kommet en kopi av det grufulle eventyret Hans og Grete i verdenshistorien. For å bøte på skadene som ble påført dyrene og plantene verden over, opprettet skyldfulle mennesker nasjonalparker og vernede områder, som de selv likte å kalle dem, mens dyrene refererte til dem som reservater, der dyrene skulle få løpe fritt rundt til alle døgnets utmattende timer, med fiender luskende i buskene, få melkespreng og sulte i fred.
Hjemme i den frie menneskeverden lærte mennesket å skape et samfunn som ikke lenger trengte mennesker, og de var strålende fornøyd med det. Over det hele vokste menneskerasen seg stressfull. Å stå opp av sengen om morgenen var stressrelatert. Å helle i et glass melk var uakseptabelt i slike teknologitider. Folk ble i harnisk etter å ha blitt bedt om å GÅ til postkassen for å hente posten, da det oppsto en serverkrise i livsgrunnlaget deres.
Kvinnene hadde endelig gjennomført sine duggfriske planer om å tre frem fra skyggen, mens mennenes blodtørst som hang igjen fra urtiden ble døyvet med forskjellige behandlingsmetoder. Alkohol, tobakk og droger var lenge de mest populære midlene for selvhjelp, men behandlingsformen var ikke uten feil. Dyrenes nyvunne frihet (noen av dem slapp aldri ut fra leirene, men ble værende. I dag refererer spesialister til dette som gårdsdrift, noe som på dyrenes morsmål oversettes som bruk og slakt) ga utslag i groteske kannibalistiske angrep. Menneskene, ravende rundt i blodtørsttåke og fylle, tok til å spille sine egne menneskebrødres blod! Det var ikke før alt for lenge seinere at en ny og revolusjonær behandlingsform ble kjent for øvrigheten. Å gå tilbake til det gamle dyreholdssamfunnet kunne forhindre de verste blodsutgytelsene.
Dette ledet til store dyremishandlingsorganisasjoner som hevdet seg lovlige dyremishandlere, og med bevisdokument i hånd gjøv de løs på enhver liten lus og diger kamel de kom over. Mange dyr ble plassert i såkalte sirkuser, hvor de ble tvunget ut i en popularitetskult som gjorde mange avhengige av lyden av klappende hender og piskeslag. Andre ble satt i dyrehager, der de mot deres vilje kunne leve bekymringsfritt uten naturlige fiender og pare seg så mye de bare orket. For de dyrene som ennå hadde sin frihet, ble livet uutholdelig, med mennesker som forfulgte dem fra flyttbare busker og ukentlige piler i rumpa. Samfunnet ders ble overvåket av kamera døgnet rundt. Ikke engang på toalettet fikk de fred.
For dyrenes rettighetsforkjempere så tidene grimme ut. Intet lot til å skille menneskene fra deres verden. Det ble satt i gang vidstrakte selvmordsaksjoner. Unge, modige dyr lot seg injisere med dødelige virus som hos menneskene førte til vidstrakt frykt for kugalskapen, eller salmonellasmitten. Større aksjoner enn dette hadde ikke sett dagens lys etter rottenes enorme innsats midt på 1300-tallet under svartedauden. Likevel karret menneskene seg fast verre enn kjønnslus, men én ekstremistgruppe kalt De Røde Tigre lot seg utrydde på papiret. I virkeligheten opererte disse i hemmelighet, og gjør det fortsatt. Hovedsaken deres er å finansiere så mye oljeutvinning, industribygging, volvoproduksjon og flydrift som mulig, for å forgifte menneskeheten med deres eget avfall, og holde sine egne poter rene. Har du aldri lurt på HVOR de finansieringspengene kommer fra?
Så mennesker, vokt deres skritt! Har DU tillit til den blodige steiken du har liggende i kjøleskapet? Tør DU kjøre bil til jobben i morgen? Sov godt! |
