URINSTINKTER - VEPS! VEPS! LØP FOR LIVET!
Det er noe seriøst galt med oss moderne menneskers overlevelsesinstinkter. At jeg trekker våpen når jeg føler meg truet av dansebandfan eller kristne er greit nok, at jeg skriker når jeg får vondt eller ser Høybråten på tv er jo bare naturlig, men det er de tilsynelatende meningsløse handlingene som vekker spørsmålet mitt. Da jeg satt på bussen en gang nå i sommer sammen med min bror oppdaget vi plutselig at det summet en stor humle i vinduet akkurat der vi satt. Jeg, med min sterke angst for insekter satt selvsagt innerst, fanget mellom to fobier; humlen (herregud, de kan jo ikke stikke??) og angsten for å få
panikkanfall på grunn av min angst for insekter som stikker eller summer, foran hele bussens passasjerer. Jeg valgte selvsagt å sitte stiv av skrekk og prøve å visualisere at denne søte, pelskledde humlen hadde familie, venner og et sexliv, en slags pervers Ole Brum med vinger, framfor å skrikende velte min bror til siden, kaste meg ut i midtgangen og rive opp bussdørene med mine bare never for å kaste meg ut på motorveien i vill panikk. Frykten for insekter er jo som oftest begrenset til
edderkopper og vepser for de fleste, men noen av oss har tydeligvis hoppet over et par evolusjonstrinn. Jeg er livredd alle insekter som lager summelyd med vingene, har lange vibrerende bein og armer eller som stikker og biter. Edderkopper havner i en egen kategori. De er satans avkom.
Jeg forstår at angst og frykt opprinnelig fra naturens side er vårt hjelpemiddel til å overleve i denne livsfarlige mygg-verdenen, det gir oss nok adrenalin til å hente en avis, rulle den sammen og smekke insekthelvetet, men strengt tatt tar det ikke livet av oss å donere litt blod iblant, med tanke på økosystemet og alt det der gladkristne snakket. Det eneste vi mennesker har å frykte i dag er strømbrudd og impotens, og kun ett av de alternativene vil ta livet av oss, enten ved å bare la det være, generasjon etter generasjon som ikke kommer, eller gjennom spam-mail.
Et annet urinstinkt i mennesket er trangen til å hamstre fett og sukker i kroppens bilringlager. Men det var den gang da vi jaget mammuter for å overleve og kvinnene var betydelig mer hårete. I dag risikerer man kun å forstrekke en muskel når man reiser seg fra bussetet for å gå av, og i butikkhyllene bugner det over av mat og hårfjerningsprodukter. I stedet for å ta nytte av en proppfull fruktdisk kaster vi oss i stedet over chips- og sjokoladehyllene og fråtser til den store gullmedaljen. Jeg burde jo vite, jeg er en av dem. Ingenting sier overlevelse som en king size melkesjokolade til frokost. Ingen skal komme og fortelle meg at man kan overleve på kaninfôr og nøtter, med mindre nøttene er rullet i deilig melkesjokolade med karamelltrøffel og kremete kokosmasse. Mmmm…Mange vil påstå at vår trang til å tro på en gud eller en større overmakt er et medfødt instinkt, vi finner det av en eller annen grunn vanskelig å tro at foreldrene våre har hatt sex, og må derfor søke en dypere årsak til at vi lever. Men i det hele tror jeg de fleste hadde ønsket at bin Laden heller hadde konsentrert seg mer om sitt vepseangstinstinkt, eller enda bedre; cola-hunger. Ingen vil vel bombe Coca Cola company? Fy!
Men blant alle disse urinstinktene vi fremdeles går rundt og bærer på er det ett vi faktisk kan ha bruk for. Formeringsinstinktet. Og her er paradokset, dette instinktet har mistet sin funksjon i og med at vi ikke lenger formerer oss, vi har kun ville sexorgier uten tanke på om det blir noe resultat av det. Og hvem kan klandre oss? Det er lidelse nok å måtte gå på byen for å få seg noe på kjøttmarkedet...hvor det omtalte kjøttet, la oss være ærlige, ikke akkurat er mørt og ferskt. For en tid tilbake sto en lege frem i avisen med et seriøst budskap. Norges kvinner er i for dårlig fysisk form til å føde. Jeg leste med stor interesse mens hendene mine varsomt perforerte papiret og fileterte avisen til en tykk bokstavgrøt av papir og illsint fråde. For alt jeg kunne tenke var: Hva venter de? La oss se helheten i det; Hadde menn stått fremfor det faktum at de måtte føde en stygg, liten skapning ut diverse små kroppsåpninger, gjerne flere ganger i løpet av livet, er det ikke overhengende sannsynlig at menneskeslekten ville ha vært utryddet nå? Jo da, det virker som om kvinner i dag har to valg; De kan følge sine instinkter og velte seg i sukker og fett, eller de kan føde barn. Faller du for det siste alternativet tør jeg påstå at du er en villig kandidat til
BDSM-miljøet eller bare blendet av disse fatale kvinnelige hormonene jeg har nevnt tidligere.
Når jeg tar et skritt tilbake og tar inn hele inntrykket på nytt kan jeg ikke annet enn å tenke at kanskje det å undre seg over menneskers urinstinkter i grunnen også er et urinstinkt. Og kanskje det å undre seg over at menneskers urinstinkter også er et urinstinkt i seg selv også er et urinstinkt. Det er nesten så jeg blir religiøs av hele tanken...men så følger jeg bare instinktene mine, jeg er jo ikke DUM. |
