STEENSNÆS, GUD OG JEG
Jeg sto opp en morgen og fant ut at jeg visstnok hater Einar Steensnæs. Denne Einar har visstnok ødelagt livet mitt. Eller var det strømselskapet mitt? Gud, sa du? Ikke vet jeg hvem som har ansvaret for været her i Norge (er dette Siri Kalvigs skyld??), men vær så snill å ordne det snart. Jeg hadde tenkt å skrive et innlegg i avisen, for nå har Nora hatt litt for lite sukker i lett-syltetøet sitt igjen, men neimen om jeg kom til orde! Folk har visstnok mye å si om disse strømprisene, og for sikkerhets skyld sier de det helst fem ganger til, under forskjellige navn hver gang, men jeg vet det er deg Per Christian Gillebo.
Det ser visst ut til at jeg må senke strømforbruket mitt en smule, nå som disse vannmagasinene snart er ørkentørr. Jeg vil nødig ha flere drapstrusler fra det lokale miljøvernforbundet og få konfiskert flere av mine jumbo-power 23 volt-innegriller. Nå har jeg bare tre igjen. Strømsparingen går faktisk ut over mitt liv som nordmann. Solarietiden min er allerede redusert ned til tre timer per dag, og den elektriske tannbørsten min går på laveste hastighet for øyeblikket, hvilket innebærer at jeg må BEVEGE armen når jeg pusser! Jeg begynner naturligvis å bli litt frustrert over denne sparingen. Her om dagen måtte jeg faktisk ta på meg en GENSER og et par sokker da kraftselskapet kuttet halvparten av strømmen til de nye panelovnene våre som er så revolusjonære i sin form, da de går fra gulv til tak. Til og med varmekablene i garasjen og oppkjørselen har de kuttet ned på! Et forsøk på å fyre i peisen ga hele familien røykforgiftning, og vi måtte hastes til sykehus. Ullklær ga yngstedatteren min et alvorlig kløutslett. Den utsøkte lampekolleksjonen min, som jeg pleier å ha stående på for å beundre og vise mine venner, er satt på hold (den er for øvrig oppe i 2034 eksemplarer nå). Likeledes går det nedover med hele familiens ernæring. Til frokost er vi redusert til tre brødristere, og helgrisbaconet mitt får jeg ikke lenger lov til å tilberede på den åpne elektriske kjøkkengrillen. Til middag får kokken vår bare tilberede ni retter, da vi bare har tre ovner til rådighet, og forbudet mot å bruke det elektriske flambé-apparatet mitt tar virkelig knekken på de en gang så omtalte middagsselskapene mine. Oppvasken står også i fare for å settes på hold. Fem oppvaskemaskiner er ikke nok, her om dagen fant jeg min kone i full gang med å vaske en kopp for hånd! Til og med hygienen skranter det med i disse kalde tider! Hjemmerenseriet vårt i kjelleren har kommunen plombert, og vi er redusert til fire simple vaskemaskiner!
Én ting som virkelig setter sinnet mitt i kok er at strømsparingen utfordrer familiens fritidssysler. Mine tre barn må nå dele fire PCer (her om dagen måtte faktisk eldstemann gjøre leksene sine med blyant og papir!) og om vi ønsker å se på TV må vi tilkalle megler for langvarige forhandlinger om hva vi skal se på, da vi nå bare får bruke tre av våre TVer. Kjære kraftselskaper, dere ødelegger familieidyllen, ikke minst den ekteskapelige idyllen! Min kone får stadig oftere hodepine om kvelden og blir ergelig deprimert når hun ikke mottar lysbehandlingen sin. Dessuten er svakt lys lite flatterende for henne, og jeg vil så gjerne ha en vakker kone å vise frem. Arbeidet mitt som krever konstant tilgang til to PCer, tre faksmaskiner og et stort børslerret på veggen, dette er det eneste jeg ennå får beholde strømtilførselen til på normalt vis. Og hjemmearbeid har i det siste vært eneste løsning, for hvordan skal jeg kunne komme meg på jobb når jeg ikke får ladet el-limousinen min?
Kjære Einar Steensnæs, strømselskaper, Siri Kalvig og Gud, ha sympati med en stakkars nordmann! |
