MITT SPAR KJØP-VIETNAM
Du våkner en solfylt morgen til komplett idyll, men så, ved frokostbordet, ymter samboeren din frempå at det kanskje er på tide med noen nye kjøkkengardiner. Du kikker opp på de dere allerede har, brune, kjøpt under hippie-rus på 60-tallet med psykedeliske oransje og brune sirkler, en og annen buse, forsteinede matrester og et par moste fluer og edderkopper. Du forstår selvsagt at det er på tide, men eringdringene fra forrige gardinkjøp sitter igjen. Bare ved tanken napper det i den gamle krigsskaden fra slagmarken ved Spar Kjøp 1993. Det var salg, dere var unge og naive, gikk inn som barn og kom ut igjen som potensielle pillemisbrukere.
Så er dere der igjen, utenfor Spar Kjøp. En minnetavle er satt opp utenfor, til ære for dem som falt ved salget 93, smakfullt pyntet med plastblomster fra butikken. Det er lørdag, og luften bærer en eim av ubarberte husmorlegger, hårruller og rosa, 10-kroners neglelakk. Dere sitter i bilen og leter etter en ledig parkeringsplass, men det er en farlig kamp. Litt lenger borte står to eldre damer med skaut og brune knestrømper og vifter med sylskarpe hornbriller og livsfarlige liktorner mot hverandre over en ledig plass. Et annet sted på parkeringsplassen flyr det hjemmelagede støv-miner, som hver gang en husmor tråkker på den, tvinger offeret til å koste opp sølet og gir angriperen mulighet til å kaste seg inn i nærmeste ledige plass.
Dere velger å parkere bilen et par km. unna, og går heller til butikken, kryper det siste stykket frem til døren og kaster dere inn. Men det er ikke bedre der inne. Væpnede kassadametropper geleider dere gjennom horder av kvinner bevæpnet med pansrede barnevogner mens de freser bak billigprislappene de drøvtygger bak spisse tenner. Så er dere etterlatt på egen hånd. Selvsagt er gardinavdelingen lengst borte i kroken i lokalet, og mellom dere ligger klesavdelingen.
Dere bestemmer dere for å bare prøve å løpe gjennom det hele, men allerede etter de første skrittene inn i jungelen blendes du plutselig av en gammel skinnpose som holder opp en kanarigul bluse. Du skriker og kaster deg ned på bakken, totalt blindet og ute av stand til å fortsette. Samboeren din styrter til og du, heltemodig som du er, ber ham fortsette uten deg, redde seg selv, men han rister deg hardt og gir deg en ytterst unødvendig kilevink (han tar nok bare igjen for den gangen du var utro med bilen hans) og brøler ut at han ikke etterlater kamerater i kamp. Halvblind klamrer du deg til ham mens dere fortsetter den hasardiøse turen innover. Like etter hører du en svisjelyd, og en strikkepinne penetrerer garnhyllen bak dere og dirrer kraftig. Dere har allerede slengt dere ned bak stativet med grilldresser og kryper for harde livet i riktig retning. Da, plutselig ut av det blå, trer en ubarbert husmorlegg frem fra et hjørne og samboeren din som har fått litt for stor fart seiler hvinende mot den, mens han brøler dypt og vifter avvergende med armene i sakte film. Knaselyden av legghår mot mannehud skjærer seg langt inn i margen. Du kaster deg mot ham og drar ham i skjul bak et tupperware-stativ. Stakkaren har utallige stikksår. Du ulmer i sinne og vil kaste deg over leggen med barberhøvel i hevn, men dere finner det best å konsentrere dere om å komme dere ut i live. Dere gjør leir der for en stund, og lytter til butikkens mange grusomheter. Hyl, pipende barnevogner og gåstoler avlastes av glassknusende barnegråt og husmorkakkel så dere vrir dere av angst i søvne.
Vel våken fortsetter dere overlevelseskampen innover i Spar Kjøps kjerne. Det går forbløffende bra, med bare et par close calls, og snart ser dere gardinhyllene. Samboeren din strekker hånden ut og snapper til seg en pakke med gardiner, ganske grelle, men han har fremdeles livet i behold...tror dere, før en beinete klo med knallrosa plastnegler og feite gullringer fra Kanariøyene griper om håndleddet hans i kamp om gardinpakken. I et tiendedels sekund vurderer dere amputasjon, men finner det lettere å bare kaste gardinpakken fra dere, rive med seg en ny en og beine ut igjen. Returen mot kassen går kjapt. Dere fyker over blå-lilla krøller, hornbriller, bukser med press, husmorhockey-hår og beige dametruser i størrelse 9 x XXXX-large i rein og skjær panikk, og tar av et par kilo på veien.
Ved kassen står kolonnene med østrogenpumper og venter på å bli ekspedert. Du mister motet og forstanden og begynner å tute i frustrasjon og oppgitthet så samboeren din må gi deg nok en klessing før dere kan strategisere. Så settes planene ut i spill. Han lager en megasprettert av damebind med elastiske vinger og gummistrikkbukser og kyler deg avgårde, med gardinpakken. Du suser over husmødrene og konestereotypene, svisjer gardinpakkens strekkode foran laseren, trykker på kasseknappen, legger 200-lappen nedi, veksler og lukker kassen før du lander ved utgangsdøren og rykker samboeren din ut samme veien ved hjelp av lakenlenken dere knyttet til beina deres. Dere åpner dørene og skal akkurat til å kaste dere ut før dere trampes ned av klogger og damemokasiner i døråpningen, men det gjør ingenting, der dere tungekysser asfalten og klorer dere bortover etter neglene, med gardinpakken i kjeften. Dere overlevde nok et besøk på Spar Kjøp.
Vel hjemme oppdager dere at pakken bare inneholdt én gardin. Samboeren din, som vant norgesmesterskapet i Rambo-lookalike bryter sammen i sippende gråt, og det ender med at du må kapitulere og henge opp de gamle, brune, psykedeliske gardinene dere hadde før, og bestille nye omganger med terapitimer. |
