OM NAVNEOFRE OG DERES SKAPERE
Det er én ting jeg er ganske så sikker på, og det er at norske foreldre må ligge på toppen av statistikken over dårligste, mest patetiske og idiotiske navneforslag til barna sine. Å joda, jeg vet at du har opplevd det samme som meg, å stå i kø i butikken, bak en ultra-husmor med barnevogn og unger hengende fra alle lemmer, mens hun roper høyt og skingrende: "Arne-Chris Preben!!", og du bare står der og holder på å knekke sammen av latter hadde det bare ikke vært for at du selv lyder ved navnet Rønnaug-Lise Anne-Beth.
Jeg bare lurer på hva i alle dager som går gjennom hodene til folk som kaller ungene sine for Leidbjørn Gunnvald, Hansine Ane-Line eller Roybjørn Kolleiv. Jeg har forstått det slik at mange foreldre velger å kalle opp ungene etter sine egne foreldre eller besteforeldre, men om du har foreldre som lyder ved de klingende navnene Margunn Karline, Petrus Ørnarhans eller Geraldina Lise-Lotte, har du et problem. Da har du også to valg: 1: Begå selvmord. 2: Steriliser deg. Om ingen av disse alternativene faller i smak får du vel bare knipe igjen øynene og la det stå til, døpe sønnen din Karlos Johnørn og datteren din Oddulfine Leidline, og håpe at verden utvikler nok humoristisk sans til å motta dem i dagliglivet istedet for å avfeie dem som grønnsaksulykker som må ta "spesial-bussen" til skolen, sammen med en variert grønnsaksblanding. Unger som ser ut til å ha stjålet flere gener fra husdyret i stedet for moren, de som ikke trenger å ha med seg drikke på skolen ettersom de i løpet av dagen sikler nok utover seg selv til å slukke tørsten med, og de ungene som sitter og sleiker skitne bussvinduer i håp om å finne en inntørket pastill eller litt hårgele mens hjernene deres koker over av den langsiktige tanken, bak øyne som møtes bak neseryggen.
Men om denne teorien om at mange er oppkalt etter foreldre og besteforeldre stemmer, må det bety at det må ha begynt ett sted. Med ett individ i familien. Kanskje var barnefaren ørlite åndssvak i gjerningsøyeblikket, kanskje foreldrene bare hadde en syk sans for humor, eller kom navnet som en av de utrolig intelligente tankene som dukker opp i hodet klokken 5 om morgenen etter en vill fest som ender på taket i en pøl av øl, oppkast og hønsefjær? Er det rett og slett bare snakk om å hate ungene sine så sterkt at man vil dem så vondt som å gi dem et navn som egentlig er forbeholdt ting som kommer ut av kroppen?
Disse stakkars navn-ofrene møter som oftest en tøff verden, men kanskje er lille Lenelinelill Mette-Lotte og Janjohn Gerhart-Reidar så heldig å selv treffe på andre navn-ofre der ute i verden. Kanskje treffer Lenelinelill Mette-Lotte kjekke Ronny-Johnny Rudleiv og de får en haug med små Stinelinekine Trulteliser, og Janjohn Gerhart-Reidar treffer Runleiv Rogerina, og de får et par Tommy-Sveinluddleifer, og så lever de lykkelig resten av sine dager.
I en fri verden er alt lov...dessverre... |
