HUNDREOGTREDVE CM. INTELLIGENS
I disse missetider har jeg begynt å tenke over hva skjønnhet er for meg. Skjønnhetsidealer...Jeg må visst ha sovet lenge, for da jeg i går plukket opp et ungdomsblad så jeg ikke annet enn fyrstikker side opp og side ned, kyllingbein (det har aldri før slått meg hvor inderlig sulten jeg blir av å lese moteblader) og en og annen flis. Merkelig, jeg ante ikke at moteblader en gang i blant kunne vise til spennende artikler om trehøvlerikunstens uløste hemmeligheter.
Akk ja, da den onde dronningen i Snehvit og de syv dvergene konsulterte sitt speil var det nok ikke så mange man kunne sammenligne seg med. Onde dronninger har jo for vane å være så slemme og fule at speilet knuser når de passerer det, men denne dronningen skal altså ha vært litt av et støkke. Og hva bryr det meg, sier du? Ikke vet jeg, men jeg hadde nok personlig ikke villet ha så mye å gjøre med en person som har sine beste og dypeste samtaler med et speil...Takk og pris da for Snehvit, så ren og pur og vakker og blid og mild og god og vennlig og hjelpsom og uskyldsfull og smart og snartenkt, ja, jeg kunne fortsatt i lange baner om ikke surstoffmangelen hadde overmannet meg. For alt gagner den smukke. Tenk å bli vekket hver morgen til lyden av vakre harpetoner, og solen som vinker til deg gjennom vindusruten, å bli transportert på rosa skyer trukket av vakre, kvitrende blå og gule småfugler, hver gang du trår ut i villmarken kommer Bambi og Hoppe kanin stormende for å spise fra den smekre lille hånden din. og skulle du falle om på gaten, kommer prinsen i strømpebukse og med fasanfjær i hatten sprengridende, i selskap av sitt klirrende og skramlende kavaleri, og kysser deg frisk igjen.
Så hva er et skjønnhetsideal? i mine drømmer er det meg, med mine lange, vakre, glatte...valker? Jaja, i Elizabeth Taylors drømmer er det nok henne, jeg vil si meg hjertens uenig, da jeg forrige gang jeg så henne på skjermen klarte jeg å knuse et syltetøyglass med mine bare hender. Rygghåret har ennå ikke lagt seg. Jeg vil benytte anledningen, i fare for å bli utsatt for nok et nærbilde, å be om at fru Taylor snarest skifter plastisk kirurg. Jeg tror garantien for lengst har gått ut på den opptrekkbare kirurgerstatningsdukken hennes.
Taylors rake motsetning må da være den naturlige skjønnheten. Hun står opp klokken seks hver morgen og begynner dagen med yoga og råkost-guffe, før hun tar en ridetur på stranden, naken selvsagt, og returnerer til sin lille strandhytte for å drive med keramisk kunst eller male, gjerne stelle med de perfekte lille blomstene som vokser så perfekt i det perfekte bedet utenfor det digre Feng Shui-inspirerte huset. Etterpå tar hun seg et bad i ferskvannskilden ute i hagen, før hun spiser en næringsrik og fettfattig vegetarisk middag og slenger seg på litt mer yoga og meditasjon i røkelseståke. Denne kvinnens ansikt er, tross hennes sekstitre år, glatt som en beinbrekkerfortausis, og når hun smiler skriker huden etter elastan, men vi elsker henne jo, for hun er naturlig vakker! Og når du ser henne i blader sukker du og tenker at det er så bra for verden å ha et naturlig skjønnhetsideal, det er jo så bra for barna, før du hiver deg på bladet med nebb og barberblader og freser gjennom papirene som en strimlemaskin på ecstasy, og når mannen din kommer hjem og lurer på hva i alle dager som har hendt med bladet smiler du pent med alle dine hudfolder og sier at det nok var et uhell. Slakterkniven som spidder bladet, som har penetrert marmorbordet under og fremdeles står og dirrer har du derimot ørlite mer problemer med å bortforklare.
Man kan aldri snakke om skjønnhet uten å komme inn på det uunngåelige hatobjektet, det andre naturlige, men fryktsomt sultne skjønnhetsidealet; Modellkvinnen. Vi sukker alle i kor og vet selvsagt alt om hvordan modeller stemples, legges i bakken og øremerkes, sultes på mat og overfores på dop og adskilles fra omverdenen. Nei, jeg snakker ikke om Priors informasjonssentral. Modellkvinnen har den naturlige, ja nettopp, heeelt naturlige stå-opp-fra-de-døde-looken; sort øyeparti og beinete gjennomsiktig hud. Ja jeg minnes da jeg som barn drømte om å bli klesskaper, og jeg så for meg hvor godt klærne mine ville ta seg ut på hudposer med bein. i dag trenger jeg ikke den gamle godt kurvede prøvedukken med bremsespor i svingene til å holde klærne jeg syr på, for jeg var så heldig å finne bestefars gamle spaserstokk på loftet!
Det må til slutt nevnes at det virker som om skjønnhet kan settes i sammenheng med intelligensnivå. Er det en mening med at modeller er så SMÅTT lavere stilt intelligensmessig enn oss andre? Ja, selvsagt! Gud har nok ennå ikke klart å utvikle kunstnerevnene sine bra nok til å klare å skape et menneske som både er skremmende vakkert og lynende intelligent. Og takk Gud for det! Hva annet skulle vi andre normale, firkanthodete, hestedekselbærende, hotell Cæsar-seende, seilerskoeiende, mette og dopfrie mennesker ha å vise til om ikke vårt intellekt? Skjønnhetsidealet vil alltid være det naturlig vakre, men den barmhjertige Gud skapte plastisk kirurgi. Er det da moralsk riktig av oss å motsette oss denne gudegaven? Guds vilje?? Merkelig så religiøs alle plutselig ble... |
