HVORFOR GUD MÅ VÆRE KVINNE
Helt fra begynnelsen av har de fleste menn påstått at Gud er en mann. Kanskje er det slik, mange har jo påstått å ha hørt ham snakke til dem, og andre har forsåvidt også påstått å ha bollet med ham (tenk DET barnebidraget), men det er en helt annen historie. Er det kanskje slik at Gud bare er en ultra-traktorlesbe med basstemme, pels på overleppen, luksusleilighetsporer og hang til å prøve å ligne mest mulig på Action Man, ETTER han har vært i krigen? Jeg tror meget sterkt på denne teorien, slik jeg tror meget blindt på at Otto Jespersen egentlig innerst inne helst vil danse naken på rosa skyer sammen med Sven O. Jeg skal fremlegge noen eksempler for å styrke min teori.
Først kan vi jo ta for oss menneskekvinnen. Hvorfor er det slik at vi må lide slik vi gjør? Ikke nok med at vi fra naturens side av ser ut som en hvalspekkulykke, men på alle livets områder har vi fått de dårligste kårene. Når vi treffer mannen i vårt liv, eller tar til takke med han som ser ut som en overkjørt elg på en dårlig dag, men som i det minste kan tørke seg selv bak, delvis, følger en lang og smertefull prosess for å sivilisere denne huleboeren. Deretter må vi hoppe i høyet med ham som belønning. Der har kvinnen blitt fratatt nytelsen og heller fått utdelt rollen som interiørarkitekt for to minutter: "Hmmm...taket trenger et nytt lag maling. De gardinene er da litt kjedelige? Hva gjør egentlig den oppblåsbare dukken her?"Når det gjelder formeringsprosessen har vi virkelig trukket det korteste strået. Vanligvis ville ni måneder med intense lidelser, fulgt av en menneskelig versjon av en tennisballmaskin, gått under betegnelsen tortur, men ingen Amnesty-fanatikere kjemper for verdens gravide kvinner.
Vi kvinner er da også slik av natur at vi ble født med en ujevn væskebalanse i kroppen, og derfor ufrivillig utskiller væsken gjennom øynene i tide og utide. Vi er også skapt med dårligere hørsel enn mannfolkene, ettersom vi har en tendens til å snakke høyt, skingrende, lenge og gjenta oss selv gang på gang på gang. Vi er også født med et hamstringsinstinkt. I tilfelle alle sauer på jorden skulle dø ut og bomullsplantasjene gå rett til helvete, så har vi allerede i mange tiår samlet opp legg-, underarms- og bikinilinjehår til å starte opp en hel tekstilindustri. Men hvorfor er nå egentlig tingene slik? Den eneste forklaringen jeg finner er at Gud må være kvinne. Da Gud hadde skapt menneskene, oppdaget hun lynkjapt at Eva hadde større pupper og smalere hofter enn henne selv, og da var det jo bare én måte å få utløp for raseriet sitt på, ikke sant?
Men så liker jo ikke Gud menn heller, har jeg oppdaget. Det er vel neppe en tilfeldighet at hun ga menneskemannen den sinnsykt utbredte snoppestørrelsesmanien, når han har en av de minste snoppene i dyreriket. Er ikke det en ganske grusom straff da? Eller det at håret på hodet deres etter en stund blir så trøtt at det ikke gidder å klatre hele veien til toppen, men i stedet tyter ut av ører, nese og rygg, i form av ståltråd. Og den største straffen mannen noensinne har fått var jo Eva, jeg mener, mannfolkene hadde jo klart seg ganske bra med en øl og en varm sau i lengden, eller hva? Men så er spørsmålet nok en gang; hvordan ble det slik? Er det kanskje fordi at de mennene Gud har valgt å snakke til, og Moses som jo har håndhilst på henne, alle trodde hun var en mann? Er Gud bare en av de kvinnene som ser ut til å ha blitt mistet gjennom en strimlemaskin under fødselen? Da er det jo naturligvis ikke så lett å skjelne detaljer, og det er vel derfor Gud er en smule hårsår mot menn.
For å dra teorien min litt videre, spør jeg: hvorfor drepte egentlig Gud sin egen sønn, om hun så ikke var kvinne? Var det ikke bare det gamle svigermorinstinktet som overtok da lille Jesus hvilte sine øyne på den lekre Maria Magdalena i fullt arbeid (den var for dem som kan sin bibelhistorie, skam deg om du tok den). Den beste måten å få lillegutt vekk fra den tøsen og hjem til mamma er jo å få levert fastspikret på himmelporten av engelekspressen (du kreperer, vi leverer), eller hva?
Er det da slik at Gud ikke liker noen? Nei, Gud har en forkjærlighet for å skape sine egne små spenningsserier på jorden. For tiden er favorittseriene hennes "The War on Terror", og den psykologiske oppfølgerthrilleren "The Gulf War 2". Vi andre ynkelige dødelige får vel bare håpe at Gud ikke er en av de kvinnene som tenner på bart og kebabånde. |
