OM EKSAMEN OG ANDRE MÅTER Å DØ PÅ
Her om dagen gikk det opp for meg, etter et helt år på skolen, at jeg faktisk kunne komme opp til eksamen. Jeg konfronterte straks læreren min med dette. Hun bekreftet det og la til at etter som jeg var den eneste i klassen som ikke hadde kjønnslig omgang med henne så var jeg også den som stilte dårligst rustet til en eventuell eksamen. Litt redd? Visst søren!
Vi vet jo alle at oppgavene man får servert på eksamen bare er noe skvip som onde, strykkåte lærere presser ut av seg seint på kvelden på lærerlagets julebord, ETTER at naturfaglærerene har hatt sin årlige leksjon om trespritens molekylsammensetninger. De vet at det er jævlig vanskelig å skrive fem-seks sider om Camilla Colletts forhold til post-modernistisk antifeministisk anarkisme og hvordan hun introduserte dette gjennom sine verker når du faktisk ikke husker hvem Camilla Collett er, og i tillegg er edru. Alle har vi gått gjennom de klassiske eksamensnervene, noen sterkere enn andre. De fleste får litt sommerfugler i magen, andre får et par valiumtabletter i magen før de må pumpes opp igjen på sykehuset. Noen blir dårlige, andre gjør det til en sport å dekke hele venterommet med spy. Noen kaldsvetter og skjelver, mens andre flipper helt ut og prøver å drepe sensor med en kulepenn. Vi mennesker takler press på svært ulike måter tydeligvis. Da er det godt å vite at hele klassen din mest sannsynligvis kommer til å stryke med deg.
Ulempen ved vanskelige eksamensoppgaver er ikke bare det å finne på noe skvip å sette ned på arket, det får også tankene til å løpe, og da snakker vi ikke tanker om selve oppgaven. De går snarere mer ut på: "Kjære Gud, om du hjelper meg nå så skal jeg aldri mer onanere!", eller "Hvordan var det egentlig man stavet ordet ja?", kanskje "Tenk om jeg stryker! Da havner jeg sikkert på arbeidsledighetstrygd og sosialen, skaffer meg brukt campingvogn og kone med shoppinggalskap og nært forhold til Nille-butikker og utvikler sans for teknisk sprit og billigkjøtt. Barna våre vil ligne lubne slovakere og de vil, som sin far, stryke på alle eksamener og ende opp med å jobbe som "rengjøringskonsulenter" og gifte seg med thailendere!", og så har man det gående, en ond sirkel.
Andre skrekkscenarier under en eksamen kan være alt fra å oppdage at alle de trettitre kulepennene du tok med (bare sånn i tilfelle) ikke funker (svak skrekk), at sensoren fremst i klasserommet ikke har på seg truser (moderat skrekk), til å oppdage at du har gått tom for sjokolade eller brus (sterk skrekk). Da kan du raskt havne i en ubehagelig situasjon der du blir beskyldt for å jukse ved å se på naboens besvarelse når du egentlig bare hadde imaginær sex med jumbo-size-sjokoladen på pulten hans. Det verste som kan skje under utdelingen av sitteplasser er å havne ved siden av den hotteste fyren på hele skolen. Det er nemlig bevist at det er umulig å konsentrere seg fullt og helt om Wessels forhold til bacchantistiske dikterholdninger i Norge under danskeveldet, eller Wergelands semittisk-rasjonalistiske skildringer og samtidig holde magen inne, beina samlet på en kvinnelig måte og hodet lent nonchalant til siden i en akkurat passe søt poet-positur. Det samme gjelder om du er mann. Det er vanskelig å dumpe et tonn dårlige sjekkereplikker over henne via telepatiske hjernebølger når du ikke mestrer tenkekunsten engang.
Alt i alt er det mye som kan gå galt på eksamen, med mindre du faktisk er smart. Det forandrer jo alt! Da må jeg jo selvsagt også advare deg om de 26 andre medelevene dine som ikke er det, men som godt kunne tenke seg å finne ut hvordan et genis hjerne egentlig ser ut på innsiden. Lykke til! |
