REALITET - VED ALLAH, TURBANEN MIN GNAGER!
Husker du den gang vi alle var så ærlige med hverandre? Jeg mener, langt tilbake i krigens dager da man skrev navnet sitt på dolken før man stakk den inn i en annens rygg og alle verdenslederne rett ut kalte hverandre en ape, i stedet for å kalle det; ”La oss ha et møte”? Ærlighet er en ting vi moderne mennesker glemte å ta med oss, eller kanskje vi bare glemte å legge det inn som tast på datatastaturet.
I det siste har jeg tenkt litt over det der og kommet frem til at de eneste som tør være ærlige i vårt samfunn er frikene, blitzerne, glad-kristne og hjerneskadede. Alle andre har en baktanke. Enten skal de tjene penger på deg, ligge med deg eller så vil de ha deg til å gjøre noe annet meningsløst for dem. Ta mitt første eksempel, et ganske dagligdags syn. Når kassadamen lener seg litt over båndet med lett utvidede øyne og munnen formet som en O og sier: ”Åå?? Sier du det?”, kan vi egentlig stole helt på at hun mener det? Er det ikke snarere slik at det hun VIRKELIG sier er noe sånt som: ”Jeg gir vel blanke faen i dine samlivsproblemer din halvskallede neandertaler, betal nå for hentesveissprayen din og stikk før jeg skyter sammenkrøllede kvitteringslapper på deg med en banansprettert!”?
Og for å holde oss til det kjente; når den lett irriterte butikkunden kaster seg gjennom folkehavet foran kassen, griper tak i disken og piper; ”Hvor har dere gjemt knekkebrødene her inne? De er jo umulig å finne!”, mener han egentlig ikke bare; ” Jeg er så dum at jeg ikke kan finne det som ligger rett foran nesen min, så jeg tar likegodt hele butikken med i mitt dumhetens syklondragsug! HAHA!”
Jaja, kanskje jeg overdriver, men om jeg trekker frem et mer typisk eksempel tror jeg dere vil forstå. Mamma og pappa. Mamma og pappa vil si det meste som faller dem inn for å få det slik de vil ha det. Når du tar med deg hjem kjæresten før dere skal ut på byen og pappa smiler og sier: ”Ikke bli sene”, så mener han selvsagt; ”Om du rører datteren min skal jeg kastrere deg med tennene!”, og når mamma sier; ”Skal du gå med DEN genseren kjære deg?” så er det fordi hun tenker på deg; ”Hvordan skal du bli godt gift om du ikke viser frem puppene dine?”. Alle kjenner til gapet mellom kjønnene når det gjelder kommunikasjon og ærlighet, det trenger jeg ikke gå nærmere inn på, men enkelte menn lærer aldri når partneren stiller det ultimate spørsmålet, et av de universelle mysteriespørsmålene; ”Ser jeg feit ut i denne kjolen?” Det er den ENE spørsmålet man ALDRI svarer ærlig på, med mindre du har et sterkt dødsønske.
Som alle vet så lyger politikere enda verre enn foreldre. Det er nok fremdeles en del av amerikanske politikere som fremdeles benekter at terroristenes fly traff noe som helst, og når jeg først drar USA inn i dette så tenker dere vel straks Bill Clinton. I stedet for å være ærlig valgte han den pene omskrivningen; ”Jeg har ikke hatt seksuell kontakt med den kvinnen!” til tross for at det han egentlig mente var; ”Ja det har jeg, og det var herlig! Ta meg om du kan Hillary!”.
Her hjemme skjer tingene på en litt mindre skala, men løgnene er ikke mer hvite av den grunn. Når Bondevik stotret frem sitt; ”IIIII har humor og sjølironi!” sa han snarere noe som så; ”Jeg har snakket med Jesus, Otto Jespersen, han vil straffe deg, vi er bestekompiser og hans pappa er sterkere enn din pappa”. Det samme skjer når Carl I. Hagen bråprotesterer mot påstander om at FrP er et rasistisk parti, han ler det bort så fint bak nesebor som ligner sorte hull i rommet, mens han tenker: ”Du ser en smule mulattsk ut? Ikke det? Og hvor har du fått det snyteskaftet fra da Pinocchio?”.
Ok, så vi liker ikke politikere, men staten generelt kan man vel stole på at sier sannheten? Eller er det slik at når de sier til ungdommen; ”Les mer bøker, da blir dere smarte!” egentlig mener; ”Les mer bøker, da slipper vi å finansiere dyrere ting som data, sportslige aktiviteter og arrangementer på de late colatrynene deres. Papir er billig og kjipt. Les bøker, så kan vi i stedet bruke pengene på rengjøring av de nye jagerflyene våre. Bøker redder Norge! Hold kjeft og les en bok”. Om du stolte på staten, så stoler du kanskje på at kongen er ærlig i sine nyttårstaler, den ene gangen i året han gjør bruk for seg til annet enn å fylle sladderpressen og skape avisforsider med sitt infamøse bustete hår. Men han har en tendens til å si så diplomatisk; ”Mine kjære landsmenn”, når hans blå blod tvinger han til å tenke: ”Bøy dere i støvet, undesåtter. Hill meg, Kong Harald. Denne dressen kostet mer enn fem kreftbehandlinger. Håper jeg ødelegger nattesøvnen deres med det triste og slappe trynet og det livsfarlig bustete håret mitt.”
Når de intellektuelle studentene kjærtegner Nietsze-bøkene sine med et kynisk blikk og sier; ”Jeg leser bare nyvinnende, intelligent og analytisk litteratur”, så tenker han innerst inne: ”Jeg bare digget den siste pocketromanen fra Hjemmet, lurer på hva som skjer mellom Bella og Fabio i neste bok, det er nesten like spennende som Hotell Cæsar”. Det samme scenariet utspiller seg når den gothkledde heavy-metallikeren med piercinger gjennom øyeeplet kaster på hodet på en sånn skremmende måte og skriker slik du antar at en døende muldvarp ville, mens han biter hodet av en lusete parkdue og hyler; ”Fuck the world, BLOOD, yeah!!” Vet vi egentlig for sikkert at han ikke inni seg traller en; ”Neeei, så tjukk du har blitt, ja du har pinadø lagt på deg gitt.”? Men eksentriske kunstnere, de er ærlige de, sier du. Fint forsøk, men la oss ta for oss en av de mer eksentriske kunstnerne, f.eks. Odd Nerdrum. Han kler seg kanskje som en forkommen sjeik med hårbørsteangst, men når han stolt viser frem sitt siste selvbiografiske nakenportrett og mumler et; ”Det nye bildet mitt uttrykker den indre angsten for å bli avvist av kvinnens eggstokker, det er den uendelige fruktbarhetssirkel i form av reproduksjon og fryktens spiral”, så er alt han mener; ”Se så stor tissen min er. Jeg er kåt.”
Ja vel, tenker du kanskje, men de kristne kan jeg vel stole på, de må jo være ærlige for å følge de ti bud. Jasså? Har du aldri tenkt over at når Pavens tale fra Roma blir tekstet og det står å lese: ”Velsigne dere mine barn” så er alt han sier kanskje bare; ”Mmmnnghh…ughnnnmmmslurp og sikle”? Hva så med muslimene? Trodde du egentlig at de var ærlige? Når muslimen i gaten sier; ”Allah er stor og mektig, Allah vet alt”, sier han kanskje; ”Allah? Hvem er det? Vet ikke helt, men nå slipper jeg å svare intelligent på vanskelige spørsmål som blir stilt meg, jeg tror jammen meg jeg sier det to ganger til i denne ene og samme setningen!”. Og lille Osama, man skulle jo tro at HAN ville kunne si tingene som de er, men tenk over det når han sitter der med pekefingeren sin og maser om at Allah er stor og USA er djevelen. Mener han kanskje bare; ”Ved Allah, turbanen min gnager!”?
I underholdningsbransjen er det vanlig å lyge da. Vi vet jo alle hvordan de ofte dukker opp med et blått øye og forteller så fint om hvordan de to har blitt perlevenner i studio. Blått øye? Ja det er bare den voldelige kjæresten som kastet henne ned trappen, for all del, hvor mye er du villig til å betale for historien? Og når Britney Spears er på skjermen og prater om den nye platen sin; ”Jeg føler at jeg på denne platen fikk utviklet meg selv og mine innerste tanker og følelser” så er alt som går igjennom hodet hennes; ”Om jeg bøyer meg litt fremover og trykker puppene mine opp i kamera, ser jeg mer sexy ut da?”
Og når jeg sier; ”Håper dere liker kåseriet og legger igjen en kommentar” så mener jeg selvsagt; ”Dere bør bare se til å finne den helsikes anbefalingsknappen jævla Mokkatryner. Samtidig kan dere kanonisere meg og hille meg som den gudinnen jeg er. Elsk meg eller forgå krek!”. |
