Pensjonistbefølingen
Her om dagen var jeg på jobb. For de som ikke vet hva jeg jobber med kan det oppsummeres i ett ord; rullebåndslave. Jeg kan godt innrømme at jeg ikke er verdens mest sexy karakter i min røde og grå arbeidsuniform, men av og til hender det nok at det kommer en svaksynt kundejævel innom butikken. Som det gjorde denne bestemte dagen. Inn kom en aldrende herremann med plirende øyne, slitt jakke og kiwi-pose. Etter å ha striket opp en spontan samtale med meg på lageret om smått og ingenting, mens jeg hele tiden funderte på om jeg kjente dette vesenet, måtte jeg forlate ham for å jobbe litt. Det var da det hendte. Fra hånden hans klappet meg vennskapelig og bestefaraktig på skulderen fortsatte den ferden nedover ryggen min til den lett dasket meg på skinken. Ja, SKINKEN!
Så hva tenker man i en sånn situasjon? Burde jeg ha snudd meg med et brøl og tatt et skikkelig skrutrekkertak i nøttene hans, eller rødmet jomfruelig med et yndig smil? Vel...jeg kan ikke tenke annet enn at jeg hadde håpet å være såpass sexy at jeg var verdt et tohåndsdask, men så er jeg kanskje bare utrolig desperat. |
