Dø, butikk - kunde! Dø!
Det er ingen hemmelighet at jeg jobber i matbutikk og tilbringer en del tid i kassen. Det er en drittjobb. Ikke bare får jeg nærkontakt med de skitneste, mest bakterieinfiserte ting på denne jord; penger, men jeg treffer også Ola Nordmann, kongen på haugen. I løpet av de ti minuttene en gjennomsnittslig middelaldrende nordmann er i butikken klarer denne personen å lire av seg en suppe med utrolig dårlige spøker, ordspill, flørting eller dumme spørsmål. Den prosenten butikk-kunde som aldri finner noe, selv om de har vært stamkunde i ti år skal få gå i fred denne gang, det er kvitteringshumoristene jeg er ute etter. Ja, du vet hvem du er! Når jeg har dratt varene dine gjennom laseren og du har betalt er jeg pliktig til å spørre om du vil ha kvitteringen din. Det er da stand up-komikeren i deg våkner. Plutselig får du en sånn intens trang til å være morsom:
- Nei, jeg trenger ikke kvitteringen, jeg får jo ingenting igjen for den uansett, om ikke DU vil gi meg noe? Haha!
- Jeg trenger vel ikke kvitteringen? Du har vel ikke lurt meg?! Haha!
- Kvitteringen? Haha, hva skal jeg med den?
- Nei, jeg vil ikke ha kvitteringen, du kan FÅ den av meg, haha!
- Du kan få kvitteringen av meg siden det jo ser ut som om du samler på dem. Haha!
- Kvitteringen skal du få beholde som en souvenir. Haha!
Merk deg: Jeg ler IKKE! Ta mitt stive plastikksmil som en konsekvens av lønnen min, og husk å legge merke til hatet i øynene mine. Du er nå nr. 18 863 373 kvitteringshumorist i rekken, og du er SÅ morsom: |
