The Birds (26.05.06)
Alle som har sett Alfred Hitchcocks ”The Birds” har med god grunn utviklet en mild til middels sterk angst for fugler, ja, kanskje du til og med kjenner kaldsvetten trenge seg frem til hudoverflaten hver gang en ond, liten spurv fråtser i hagen din og gir deg ondskapens øye, kun et tiendedels sekund, kort nok til at du skal klare å overbevise deg selv om at det må ha vært en hallusinasjon, men lenge nok til at du merker hvem som står øverst på næringskjeden der i gården. Personlig har jeg alltid sett på fugler som hyggelige dyr, du vet den koselige måten de flyr rundt på og…gjør ting…de flyr og spiser og sånt, og kvitrer, og lager reir…men den siste tids hendelser har overbevist også meg om at fugler er onde. De får sin lønnsslipp i helvete, og de er overbetalte jævler.
Hør nå, det er ikke ofte Daddelprinsessen trenger å ta i et tak i palasset, men til og med slaver har organisasjoner som gjør prinsesselivet surt, så da vindusvasken sto for tur, brettet jeg opp den perlebroderte silkekappen med fuskepelskant og ekte gulltråd og gjorde mitt. Resultatet var naturligvis etter planen, med unntak av de ekstra timene som ble brukt til å speile meg i de nyvaskede rutene (noen må jo verdsette fontenen av skjønnhet jeg besitter). Lykkelig over å endelig kunne nyte synet av vårens nyutsprungne kokosnøtter…og andre nøtter (herregud gutter, pass på shortsens vidde i lårregionen!) uten hindre, la jeg meg til å sove. Synet som møtte meg morgenen etter da jeg trakk fra gardinene, er ikke for de med svake nerver: |
