De unges ve og vel

Det voksne samfunnet av i dag liker � tro at barn har det s� bra. Barn lever i barndommen, en sorgl�s tid med brus og forelskelser, bamser og bursdager. Vi voksne liker � sole oss i glansen av denne barndommen. Vi har jo skapt den. Den er tegnet p� v�r velstand og utvikling. Her kan all under 18 �r leve i trygghet og lykke; tryggere og lykkeligere enn noen gang f�r.

Men er dette virkelig sant?

Barn arbeider ikke. De f�r nok � spise. De f�r ikke tuberkulose eller poliomyelitt. De bor i gode og isolerte hus. De er sunnere og friskere enn noen gang f�r.

Er dette sant?

Denne delen skal se p� realitetene i det � v�re ung i dag. Den skal handle om de unges velferd, hva barndommen og ungdommen i realiteten er for veldig mange.

I 2002 laget Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) en rapport om barn og unges levek�r og velferd. Det er verd � sitere f�lgende herfra.

NOVA Rapport 1/2002, side 11-13 :

Barn betraktes i �kende grad som selvstendige subjekter og akt�rer. Noen ser dette som en konsekvens av framveksten av det moderne. Det moderne hevdes gjerne � v�re kjennetegnet ved blant annet overgangen fra et fellesskaps- til et individualistisk samfunn. Barn og unge har f�tt del i den �kende individualisering og demokratisering som har funnet sted gjennom � f� sin egen plass i lovgivning og statistikk, og gjennom egne arenaer som barnehager, skole og fritidsaktiviteter. Samfunnet legger generelt �kende vekt p� barnets rett som et eget individ (Jensen m. fl. 1999).

(...)

Denne utviklingen er imidlertid ikke entydig. Flere forskere (Qvortrup m. fl 1994, Jensen m.fl. 1999) har betegnet det som et paradoks at mens barn og unge framheves som selvstendige individer, blir de p� mange m�ter atskilt fra den voksne befolkningen. De henvises til egne arenaer som barnehager, skoler og tilrettelagte fritidsaktiviteter, og det forventes at de tilbringer et stadig �kende antall �r i disse institusjonene. Dette kan ses p� b�de som en m�te � beskytte barn og legge forholdene til rette for deres utvikling. Men konsekvensen av at barn forventes � oppholde seg i separate rom, kan likevel bli at barn marginaliseres i forhold til voksensamfunnet, i f�lge disse forfatterne. Forholdet mellom den vekten som legges p� at barn skal v�re aktive deltakere og samtidig p� barns rett til en beskyttet og lykkelig tilv�relse, kan beskrives som en annen side ved det samme paradokset. Samtidig med at barn framheves som akt�rer med selvstendige rettigheter, har det aldri v�rt lagt st�rre vekt p� � beskytte barn, b�de fra fysiske farer og fra bekymringer. Forestillingen om at barn skal v�re lykkelige, har v�rt beskrevet som en del av det moderne vestlige bilde av barndommen (Haavind 1987, Boyden 1997). �nsket om � beskytte barn kan ses som et velstandsfenomen fordi vi har r�d til � beskytte dem. Dess vanskeligere rammebetingelser foreldre lever under, dess mer problematisk kan det v�re � innfri denne forventningen.

Vi vil gjerne tenke p� barn som individer. Dette er sentralt i hele v�r menneskerettighetsforst�else. Samtidig er barn f�rst og fremst en marginal gruppe i samfunnet, uten identitet og stemme. Gruppetenkningen er et resultat av barndommen som konstruksjon. Tenkningen er en forutsetning for at vi skal kunne si at barn er trygge. Barns rettigheter er preget av at de ikke har individuelt ansvar og ikke kan gj�re egne valg. Ironisk nok er deres ansvarsl�shet en forutstning for at vi skal kunne si at de lever i trygghet.

Rettigheter kan aldri l�srives fra ansvar. Vi trenger "et rettighetsbegrep som rommer b�de avhengighet, omsorg og respekt".

NOVA Rapport 1/2002, side 13 :

Det har ogs� v�rt hevdet at hoveddilemmaet ikke n�dvendigvis g�r mellom foreldrenes og barnas rettigheter, men mellom barnets rett til � bli beskyttet og barnets rett til � bli h�rt. Utfordringen blir � fremme et rettighetsbegrep som rommer b�de avhengighet, omsorg og respekt (Lansdown 1994, 1995).

I de fleste fremstillinger av barns velferd er man tilb�yelig til � fremheve det rent materielle. Det er jo tross alt langs slike akser vi har m�lt v�r utvikling. Man anmerker at barn har f�tt det bedre hva ang�r boforhold, foreldreinntekt, skoletilbud, ern�ring, sykdom, d�dsulykker, osv. Et godt eksempel p� en slik fremstilling finnes i analyser fra SSB. Det kan imidlertid reises sp�rsm�l ved om materielle m�lestokker er tilstrekkelige eller avgj�rende.

NOVA Rapport 1/2002, side 14-15 :

Materiell framgang og psykologiske belastninger?

Det er vanlig � anta at barns materielle livsbetingelser har blitt forbedret i den vestlige verden i etterkrigstida, men gjelder det alle � og hva har omkostningene v�rt? I boka Barn i storbyen dr�fter Myhre (1994) sp�rsm�l knyttet til forverring eller forbedring av barns levek�r. Her hevder han at det foreligger to versjoner av barndommen i etterkrigstida. Den ene framhever den materielle velstanden som har omfattet de fleste barn. Historikere og statistikere representerer ofte dette synet. De forholder seg til opplysninger om barndommen som lett lar seg konkretisere eller tallfeste, som demografiske, �konomiske og juridiske forhold, og mener at barn stort sett har f�tt det bedre.

I den andre versjonen legges det vekt p� at det til tross for materiell framgang, er grunn til bekymring dersom man ser p� psykologiske og sosiale aspekter ved barndommen. Det nevnes eksempler som at barn har f�tt det vanskeligere fordi de er mer ensomme, har f�rre s�sken, leker mindre med andre barn og er d�rligere integrert i voksensamfunnet. De har det verre fordi de mishandles av foreldre, fordi familien oppl�ses gjennom skilsmisser eller fordi kjernefamilien er isolert fra annen familie og slekt. Det negative synet p� utviklingen kan ogs� kalles sivilisasjons- eller kulturkritisk. Det er hele samfunnet, hele sivilisasjonen som utvikler seg galt. Barn er bare ett av flere ofre. Mens noen snakker om barnets �rhundre, snakker andre om oppl�sning av barndommen.

Hvordan st�r det da til med barndommen i v�r tid? Vi er i en overgangsfase der vi er mer tilb�yelige til � se p� barn som mennesker med rettigheter og ansvar, som ikke kan isoleres fra resten av samfunnet. I dette ligger en erkjennelse av at de har problemer som ikke kan l�ses innenfor den vanlige tenkningen om barn. I det f�lgende vil noen helt sentrale temaer i tilknytning til oppl�sningen av barndommen og de unges problemer bli gjennomg�tt. Mye av det som f�lger vil sjokkere leseren.

ADHD

ADHD st�r for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, som p� norsk blir noe slikt som oppmerksomhetsmangel - hyperaktivitetsforstyrrelse.

ADHD regnes som en psykiatrisk diagnose. Sosial- og helsedirektoratet har laget en veileder i diagnostikk og behandling av ADHD. Norsk helsevesen bruker betegnelsene "F90.0 Forstyrrelse av oppmerksomhet og aktivitet" eller "F90.1 Hyperkinetiske forstyrrelser" fra diagnosesystemet IDC-10, se her, eller de bruker det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV-TR seksjon 314.01, se her.

Symtomene p� ADHD er uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet:

Helsenett.no:

A Enten (1) eller (2):

(1) minst seks av f�lgende symptom p� uoppmerksomhet har foreligget i minst seks m�neder i en grad som er maladaptiv og avviker fra normalt utviklingsniv�:

Uoppmerksomhet
(a) er ofte uoppmerksom p� detaljer eller gj�r slurvefeil i skolearbeidet, yrkeslivet eller andre aktiviteter
(b) har ofte vanskeligheter med � opprettholde oppmerksomheten ved oppgaver eller i lek
(c) synes ikke � h�re ved direkte tale
(d) f�lger ofte ikke gitte instruksjoner og misslykkes med � gjennomf�re skolearbeide, hjemmelekser eller arbeidsoppgaver (ikke pga. trass eller at personen ikke forst�r instruksjonen)
(e) kan ikke tilrettelegge sitt arbeide eller sine aktiviteter
(f) unng�r eller avskyr oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet
(g) mister ofte saker og ting som er n�dvendig for � utf�re oppgaver og aktiviteter
(h) lar seg lett distrahere av ytre stimuli

(2) minst seks av f�lgende symptom p� hyperaktivitet/impulsivitet har foreligget i minst seks m�neder i en grad som er maladaptiv og avviker fra normalt utviklingsniv�:

Hyperaktivitet
(a) uro i hender eller f�tter, sitter urolig
(b) forlater sin plass i klasserommet eller i andre situasjoner der personen forventes � sitte p� sin plass i en lengre periode
(c) l�per, klatrer eller farer omkring p� en utilpasset m�te (hos ungdommer og voksne kan det v�re begrenset til en subjektiv f�lelse av rastl�shet)
(d) st�yende atferd ved lek, har vanskeligheter med � v�re stille
(e) eksessiv motorisk aktivitet, som ikke lar seg styre
(f) prater mye, uten situasjonsfornemmelse

Impulsivitet
(a) svarer f�r sp�rsm�l er avsluttet
(b) har ofte vanskeligheter med � vente p� tur
(c) avbryter eller maser seg p�

B Visse funksjonshindrende symptom p� hyperaktivitet/impulsivitet eller uoppmerksomhet forel� f�r syv �rs alder

C Forstyrrelsen opptrer i forskjellige situasjoner, for eksempel b�de i skole og hjemmet, s� vel som ved klinisk unders�kelse

D Forstyrrelsen for�rsaker betydelige vanskeligheter eller vanskeliggj�r sosiale, skole og beskjeftigelsesmessige funksjoner

E Symptomene forekommer ikke klart i sammenheng med noen gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (autisme) eller noe annet psykotisk syndrom og forklares ikke bedre med en annen psykisk lidelse (for eksempel stemningslidelse, angsttilstand, dissosiativt syndrom eller personlighetsforstyrrelse)

ADHD m� alts� ta til f�r fylte 7 �r, ikke f�r 8 �r eller 9 �r. Forstyrrelsene m� opptre i ulike situasjoner i skole og hjem, og for�rsake vanskeligheter i sosiale og skolemessige funksjoner som gj�r at man ikke er flink med skolearbeidet, forlater sin plass i klasserommet, mister ting, ikke lytter p� voksne, ikke lar seg styre, farer omkring, prater mye og distraheres av ytre stimuli.

Det er verd � merke seg at IDC-10 setter et strengere krav til en diagnose enn DSM-IV-TR fordi IDC-10 skiller mellom hyperaktivitet og impulsivitet, jfr. 4.2.3 i veilederen fra Sosial- og helsedirektoratet.

Diagnosen er ny. I 1902 ble det i England for f�rste gang diagonistisert noe man kalte Defect of Moral Control (mangel p� moralsk kontrol) hos barn, se her. I 1937 rapporterte en lege at barn med adferdsproblemer var blitt bedre ved � behandle dem med et senteralstimulerende middel. Hyperaktive barn ble et begrep i 1950-�rene. I 1960 sa man at slike barn ikke led av hjerneskade men av et syndrom (Hyperactive Child Syndrome), se her. I 1966 ble MBD (Minimal Brain Dysfunction) eller minimal hjernedysfunksjon definert. Den var minimal fordi man hadde observert at tilstanden eksisterte uten noen objektiv patologisk skade, se her. I 1980 ble Attention Deficit Disorder (ADD) lansert. Endelig ble ADHD til i 1994.

Fordi diagnosen ADHD ikke er basert p� noen objektive kriterier, er det rimelig at �rsakene til sykdommen er mange, varierte og oppfinnsomme.

Pasienth�ndboka:

Arv

Vi ser at ADHD forekommer oftere i enkelte familier. De fleste barn med ADHD har minst en slektning med tilstanden, og omtrent en tredjedel av menn som har hatt ADHD, har barn med ADHD. Hvis den ene av to eneggede tvillinger har ADHD, har nesten alltid ogs� den andre det.

Milj�p�virkninger

Gravide kvinner som r�yker, har �kt risiko for � f� barn med ADHD. Og misbruk av alkohol eller narkotika under svangerskapet, kan dempe aktiviteten til de nervecellene som lager dopamin. Dessuten viser det seg at gravide kvinner som er utsatt for bestemte giftstoffer (eks. dioksiner, PCB) har st�rre sjanse for � f� ADHD.

Helsebiblioteket.no:

En rekke tvilling- og adopsjonsstudier gjennomg�tt i en metaanalyse (...) viser en arvefaktor som stort sett varierer i omr�det 0.6 - 0.8. Dette indikerer at genetiske faktorer er av stor betydning for utvikling av AD/HD. Analysen tar ogs� for seg molekyl�rgenetiske studier som blant annet har p�vist avvik i gener for transport eller binding av overf�ringsstoffet dopamin.

Unders�kelser har ogs� vist at komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og f�dsel gir en �kt risiko for utvikling av AD/HD. Blant annet har norske oppf�lgingsstudier av for tidlig f�dte barn vist at det er en overhyppighet av AD/HD symptomer i denne gruppen sammenliknet med fullb�rne barn (...).

Det er ogs� studier som viser at eksponering for alkohol eller andre stoffer i svangerskapet er assosiert med risiko for AD/HD eller AD/HD liknende problemer (...).

Psykososiale risikofaktorer som sykdom hos foreldre, mye uro og uenighet hjemme, vanskelige �konomiske vilk�r og annet gir en �kning i risiko for utvikling av psykiske problemer hos barn og ungdom. Ved psykiatrisk sykdom vil slike ytre faktorer kunne forverre tilstanden. Dette gjelder ogs� ved AD/HD.

Foreldre som selv har AD/HD vil kunne ha vanskeligheter med � v�re stabile omsorgspersoner med forutsigbarhet og evne til � sette barnets behov foran sine egne. S�sken med AD/HD vil kunne �ke den daglige belastning og v�re en utfordring i familien.

Barnets v�rem�te og forhold rundt barnet har ogs� stor innvirkning p� hvorledes AD/HD tilstanden utvikler seg. Professor Eric Taylor ved Institute of Psychiatry, Kings College i London uttrykker det slik:

��rsaken har med biologiske faktorer � gj�re, men hvordan det g�r har � gj�re med hvordan barnet m�ter omgivelsene og hvordan omgivelsene m�ter barnet�.

ADHD har en arvelighetsfaktor som "stort sett" varierer i omr�det 60-80%, samtidig som forhold rundt barnet har "stor innvirkning". Komplikasjoner i svangerskapet og eksponering til alkohol gir �kt risiko. Legg merke til de sm�, nesten umerkelige str�k av moralisme som sniker seg inn i den medisinske diagnosen. M�dres ansvarsl�shet, manglende forutsigbarhet, barn ute av kontroll og "vanskelige �konomiske k�r" er b�de virkning av og �rsak til sykdom. Diagnosen forsterker seg selv. Personer med ADHD vil kunne ha "vanskeligheter med � v�re stabile omsorgspersoner" og vil kunne skape mer ADHD.

Ikke alle skylder p� arv og moral. M�ten det voksne samfunnet oppfatter barn kan v�re en viktig �rsak. Barnesynet kan b�de skape "vanskelige barn" og et behov for � sykeliggj�re slike barn. ADHD-egenskaper var kanskje en gang viktige for samfunnet, eller er det fortsatt om vi bare ser dem fra et annet perspektiv.

Elevsiden.no:

� Om det er forhold i milj�et som former barna inn i et atferdsm�nster preget av hyperaktivitet og impulsivitet. I en unders�kelse av Buhrmester (m.fl. 1992) kom det fram at barn med diagnosen ADHD ofte har foreldre som er urimelig strenge og provoserende i sin omgang med egne barn. Videre har en unders�kelse av Jacobvitz og Sroufe (1987) vist at foreldre til barn med ADHD har en tendens til � overstimulere og rose barn i oppgavesituasjoner p� en slik m�te at de setter barnet i en tilstand av frustrasjon isteden for � hjelpe barnet. Breggin (1996:A14) hevder at det er mange forhold som kan f�re til en ADHD liknende atferd, blant annet: De voksnes manglende oppmerksomhet mot barnas behov, en �ndelig kreativ personlighet, som ikke lar seg underkaste, inkonsekvent disiplin eller mangel p� betingelsesl�s kj�rlighet, kjedelige og overfylte klasserom, en overstresset l�rer, l�rerens/skolens manglende evne til � tilpasse oppl�ringen og angst p� grunn av misbruk eller fors�mmelse hjemme eller andre steder. Dette kan indikere at foreldre og skole, kan v�re med p� � forme barnas hyperaktivitet og impulsivitet.

� Om elever med ADHD besitter egenskaper som var viktige for � overleve i tidligere tiders jeger og fangstsamfunn. ADHD kan ses i et evolusjonsteoretisk perspektiv (Hartmann 1993; Jensen m.fl. 1997). I bondesamfunnet, industrisamfunnet og for ikke � snakke om i informasjonssamfunnet har individer med evne til � v�re p� vakt (distraherbarhet), kort oppmerksomhetsspenn (klar til flukt eller kamp), d�rlig planleggingsevne (fleksibilitet), ut�lmodighet (resultatorientering), vanskeligheter med � f�lge regler (uavhengighet), begrenset nytte.

I Norge er ADHD-studien en storsatsing for � finne �rsaken til sykdommen. Vi leser at studien er unik i verden. Studien inneb�rer en klinisk unders�kelse av 1500 barn i alderen 3-3,5 �r og skal p�g� i tre �r, se her.

ADHD er en g�te, samtidig som en stor gruppe barn har denne sykdommen.

bt.no:

Vanskelig diagnose
Bakgrunnen for studien er at det per i dag er lite sikker kunnskap om ADHD, om �rsakene og om utviklingsforl�pet. En kan ikke g� til legen og ta en blodpr�ve for � f� sikkert svar p� om man har lidelsen. Diagnosen blir gitt etter kriterier som beskriver atferd som p� mange m�ter er normal, men omfang og intensitet overstiger det normale. Dermed blir diagnosen ofte et skj�nnssp�rsm�l.

(...)

Fem til ti prosent
I Norge finnes ingen sikre tall p� hvor mange som har ADHD, men p� verdensbasis er forekomsten ansl�tt til � v�re p� mellom fem og ti prosent av befolkningen. Flere gutter enn jenter har lidelsen. Forskning viser at de som har ADHD har �kt risiko for d�rlig eller manglende utdannelse, tidlig svangerskap, rusmisbruk, kriminalitet, og for utvikling av psykiske lidelser som angst og depresjon.

Legeforeningen angir en prevalens p� alt fra 1% til 8% av barna i skolealder.

PedWeb:

Prevalens
AD/HD forekommer hos ca. 4-8% av barn i skolealder if�lge DSM-IV, men hos 1-3% if�lge ICD-10 pga. noe strengere diagnosekriterier. Det sees en overhyppighet hos gutter, ca. 4-10:1, men det er grunn til � anta at jenter blir underdiagnostisert pga mindre grad av hyperaktivitet. Hos over halvparten av barna med AD/HD vedvarer tilstanden inn i ungdoms- og voksen alder.

�rsaksforhold
Genetiske faktorer er av vesentlig betydning ved AD/HD, og tvilling- og familiestudier har vist en arvefaktor p� ca. 0,7-0,8. Risikofaktorer er r�yking under svangerskapet, pre- og dysmaturitet, foetalt alkoholsyndrom, CNS-infeksjoner og traumatisk hjerneskade. PET-scan av voksne med AD/HD har vist lavere glukoseopptak i �vre prefrontale kortex og precentrale omr�der enn hos kontroller. Nevrokjemiske og molekyl�rgenetiske studier tyder p� svikt i hjernens omsetning av dopamin og noradrenalin.

Den norske ADHD foreningen angir en st�rre prosentvis variasjon, nok til at det kan finnes et slikt barn i hver klasse.

ADHD Norge:

Forekomst av ADHD hos barn

Bruk av diagnosekriterier er ulik rundt om i verden. Oversikt over barn med betydelig overaktivitetsproblem, impulsivitetsproblem og/eller oppmerksomhetsproblem varierer mye. Oversiktartikler viser siffer i fra mindre en 1 % til n�rmere 20 % (...)

I Norge regner man med mellom 5-6 % har disse problemene, 2-3% i alvorlig grad. Professor Gillberg bruker begrepet �Et barn i varje klass.�

(...)

Oppsummering

Hyperkinetiske forstyrrelser/ADHD er i f�lge forskning hovedsaklig biologisk betinget og man �vokser ikke diagnosen av seg� selv om problemene kan endre karakter n�r man blir eldre.

Det finnes ikke noe kur for ADHD (selv om noen leger en gang hevdet at man kunne "vokse seg fra den", et ganske upresist begrep rent medisinsk).

National Institute of Neurological Disorders and Stroke:

What is the prognosis?

There is no "cure" for ADHD. Children with the disorder seldom outgrow it; however, some may find adaptive ways to accommodate the ADHD as they mature.

Helsenett.no:

Vokser man av seg sin ADHD?
F�r trodde man at barn vokste av seg ADHD n�r de kom i ten�rene. �n grunn til denne misoppfattelsen kan v�re at symptombildet forandrer seg med �rene, bl.a. forsvinner hyperaktiviteten, eller den blir sterkt redusert.

Omtrent halvparten av barn med ADHD har ogs� fortsatt diagnosen som voksne.

Kanskje dette er grunnen til at Statens Helsetilsyn i 2000 bestemte at mennesker med ADHD ikke kan f� f�rerkort?

NRK Puls:

Mister f�rerkortet

Personer med diagnosen AD/HD skal i utgangspunktet ikke f� f�rerkort for bil i Norge. Det har Statens Helsetilsyn bestemt. Den eneste muligheten de har for � f� f�rerkort, er � skaffe seg en spesiell tillatelse.

Reglene for ADHD og f�rerkort er uklare, men her er noen korte eksempler som skal oppklare noe av forvirringen.

Hvordan behandles da ADHD? En apotek-kjede skriver dette:

Apotek1:

Sentralstimulerende midler er de legemidlene som brukes oftest ved ADHD. Midlene kan lindre de mest typiske symptomene som uoppmerksomhet og hyperaktivitet, men ogs� ha effekt p� aggressivitet og annen opposisjonell atferd. Ritalin, Concerta og Equasym inneholder virkestoffet metylfenidat, og er som regel f�rstevalget ved en utpr�ving av medikamentell behandling hos barn. Ritalin og Equasym tabletter har kort virketid og tas 2-4 ganger daglig. Ritalin kapsler med modifisert frisetting og Equasym depotkapsler tas om morgenen, og har en virkning i 6-8 timer. Concerta har en virketid p� 10-12 timer og kan tas i �n dose om morgenen.

Disse legemidlene har alts� effekt p� "aggressivitet og annen opposisjonell atferd" og har kjemisk mye til felles med amfetamin. Voksne med ADHD kan da ogs� rett og slett f� amfetamin, se her. For�vrig er det rapportert at midlet Ritalin kan for�rsake hjerteproblemer, hallusinering og aggressiv oppf�rsel, se her.

Bruk av sentralstimulerende legemidler blir regulert av narkotikaforskriften fra Helse- og omsorgsdepartementet. I en rapport fra SINTEF skriver man:

SINTEF Helse:

I Norge har man fulgt en restriktiv linje i forhold til rekvirering av sentralstimulerende legemidler. Man har lagt vekt p� kvalitet ved utredning og diagnostisering av AD/HD, og stilt h�ye krav til leger som skal behandle den aktuelle pasientgruppen. Man har v�rt opptatt av � forhindre �overdiagnostisering� og �overmedisinering� av AD/HD.

God, gammeldags fiskeolje kan ogs� brukes mot ADHD, se Dagbladet her.

Det har v�rt en sterk �kning i bruk av medikamenter for ADHD. Her kan vi lese at antall brukerdoser per 1000 innbygger per d�gn har �kt fra under 0,5 i 1996 til over 3,5 i 2005. I 2005 ble 11100 barn behandlet med slike doser mot 8700 �ret f�r. Dette er 1,1% av befolkningen under 18 �r. Syv av ti er gutter. Det er sv�rt gode penger � tjene p� ADHD. Salget av sentralstimulerende midler steg fra 2,3 millioner kroner i 1996 til 110 millioner i 2005, se her.

Hentet fra her.

At ADHD er s� vanlig, at s� mange unge er rammet, at medikamentene er s� utbredt og har den effekt de har, gir naturligvis opphav til alternativt bruk av tablettene, se her. Vi vil gjerne beskytte ungene v�re mot narkotika, samtidig som vi dumper lass med sentralstimulerende midler p� dem.

Det sies at Pippi Langstr�mpe med sin veslevoksne og "hyperaktive, impulsive og kreative v�rem�te" viste ADHD-trekk, se her. Likevel, det er et faktum at f�rre jenter enn gutter f�r diagnosen. Hva kommer dette av? Her diskuteres �rsakene til dette, og man sier at forventningene til jenter er annerledes. Jenter med ADHD blir oversett og f�r st�rre problemer senere i livet. Disse problemene vil typisk v�re f�lelsen av � ikke strekke til, rastl�shet, angst, ut�lmodighet, hum�rsvingninger, konsentrasjonsproblemer og depresjoner.

Mange har etterhvert forst�tt at ADHD-tilfellene er kraftig overdrevet eller at hele sykdommen er en konstruksjon.

Alternativ.no:

Diagnosen ADHD � en konstruksjon
I boka ADHD, Piller p� avveie, som nylig ble utgitt tar Sivertsen og Tran�y er oppgj�r med diagnostisering og behandling av s�kalt ADHD, Attention Deficit Hyperactivity Disorder, som n�rmest har blitt en folkesykdom. Boka er en beretning som dokumenterer overgrep og som stiller en rekke vesentlige sp�rsm�l.

-Forskning har i flere tilfeller p�vist hvordan medisinsk profesjon har gjort s�kalte sosiale avvikere til gjenstand for medisinsk behandling, skriver forfatterne.

�Den medisinske profesjon har en ledende rolle i bestemmelsen av avviksdefinisjoner og kategorisering, oppdagelse av nye �sykdommer� og inngrep med adekvadisk medisinsk �behandling�.

ADHD har blitt en folkesykdom. ADHD er en rasjonalisering av makt i godhetens tjeneste. Diagnosen er en sosial-pedagogisk-medisinsk-farmas�ytisk konstruksjon som gj�r det mulig � kontrollere barn med medikamenter. Makten rasjonaliseres ved � sykeliggj�re (stigmatisere) 'unormal' adferd overfor samfunnet og dermed fjerne slik stigmatisering fra politikk og offentlig debatt. Makten legitimeres ved � v�re den som, ved hjelp av spesielle unntak i bruken av sentralstimulerende midler, kan tilby 'helbredelse' og i kraft av denne evnen fremst� som b�rere av 'godhet og frelse'. P� slik m�te skapes en sannhet om hva normale barn er, samtidig som man s�rger for � lage normale barn. Det er en makt som rasjonaliserer og legitimerer sine egne kontroll- og maktut�velsemekanismer overfor barn. Det er overgrep satt i system.

Morgenbladet 17. august 2007:

Hovedproblemet med ADHD-tenkning er at den utgj�r en medisinsk diskurs som ikke bare gj�r fagfolkene blinde for kontekstuelle forhold, men ogs� gj�r det faglig og politisk ukorrekt � stille sp�rsm�l om sosial kontekst.

Myndighetene tviholder p� integrering i �enhetsskolen�. M�let er assimilering, og ekspertene pr�ver � f� avvikerne mest mulig lik de andre i samfunnet. I en slik ramme passer l�sningen p� hvordan man behandler urolige elever inn. De medisineres slik at de blir rolige eller �normale�, slik at de ikke tar s� mye plass i klasserommet, familien og i fritiden.

ADHD inng�r i en langt st�rre diskusjon omkring psykiske lidelser, bruken av legemidler og det menneskesynet det moderne samfunnet har. Hvilken rolle skal psykiatrien ha i samfunnet?

Morgenbladet 27. mai 2005:

Syke, gale nordmenn

Halvparten av oss m� opps�ke psykisk helsevern i l�pet av livet, ansl�r myndighetene. 13 prosent av befolkningen g�r allerede p� nervemedisin. Galskap?

(...)

Fugelli er ikke alene om � mene at psykologi- og psykiatrifagenes arbeidsfelt er i ferd med � bli for stort. Morgenbladet har snakket med flere som etterlyser en grundigere debatt om hvilken rolle psykiatrien kan og skal ha i samfunnet. Professor i samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen, Tor-Johan Ekeland, er en av dem.

� Kravene til funksjonalitet og prestasjon er blitt mye hardere, samtidig som familiene er g�tt i oppl�sning, autoritene er blitt nedbygd og skolegangen lengre. Vi forventer at barnas aktiviteter skal foreg� ut fra selvkontroll, uten disiplinering. Det er klart dette f�rer til at flere faller utenfor. Men i stedet for � ta p� alvor at denne kulturelle utviklingen skaper problemer for mange mennesker, velger vi den enkle l�sningen: Vi putter baksiden av livsformen vi har utviklet inn i diagnoser og medisinerer de som ikke passer inn. Her spiller psykiatrien en ideologisk rolle som den ikke er oppmerksom p�. Ved hjelp av sitt medisinske spr�k flytter psykiatrien fokus bort fra de politiske valgene som bestemmer hva slags samfunn vi skal ha. Sosiale problem blir i �kende grad forst�tt som emosjonelle problem, sier Ekeland.

ADHD er en selv-oppfyllende diagnose, nettopp fordi den ved sin vaghet vil skape konflikt og fylle enhver lege med tvil n�r vedkommende skal avgj�re om et barn har ADHD eller ikke. Legen vet at det finnes 'ett slikt barn i hver klasse'. Sp�rsm�let blir da hva man mener er godt for dette barnet i klassen, og fordi man mener at man har evnen til � hjelpe dette lille barnet, s� kan fristelsen til � sykdomsbetegne og skrive ut helbredelse bli for stor. I tillegg spiller naturligvis det �konomiske aspektet inn, koblingen mellom legetjenster og profitt, mellom legestanden og legemiddelindustrien, som gj�r at mange har en egen og helt uavhengig interesse av � ha s� mange pasienter som mulig.

En amerikansk lege v�ger den p�standen at ADHD er en myte.

Thomas Armstrong:

The ADD myth is essentially a paradigm or world view that has certain assumptions about human beings at its core.� Unfortunately, the beliefs about human capacity addressed in the ADD paradigm are not terribly positive ones. It appears as if the ADD myth tacitly endorses the view that human beings function very much like machines. From this perspective, ADD represents something very much like a mechanical breakdown. This underlying belief shows up most clearly in the kinds of explanations that parents, teachers, and professionals give to children labeled ADD about their problems. In one book for children titled Otto Learns About His Medicine, a red car named Otto goes to a mechanic after experiencing difficulties in car school. The mechanic says to Otto, "Your motor does go too fast," and he recommends a special car medicine.

ADHD er en fristelse vi kan klare oss foruten.

Thomas Armstrong:

Mainly, the ADD/ADHD label is a tragic decoy that takes the focus off of where it�s needed most: the real life of each unique child. Instead of seeing each child for who he or she is (strengths, limitations, interests, temperaments, learning styles etc.) and addressing his or her specific needs, the child is reduced to an "ADD child," where the potential to see the best in him or her is severely eroded (since ADD/ADHD puts all the emphasis on the deficits, not the strengths), and where the number of potential solutions to help them is highly limited to a few child-controlling interventions.

Dette er ogs� konklusjonen i denne rapporten:

It is the conclusion of my research that ADHD should not be classified as any disorder, mental or otherwise, and that treatment of mildly hyperactive or attention-deficit behavior currently may be over exaggerated. Classification may serve a useful purpose in research, to organize and further explore avenues among scientists, but such labeling does not help the child in his/her immediate surrounding to understand his/her behavior. Rather, such labels should be employed . . . to further research agendas which attempt to understand the complex factors which cause and affect human behavior, which includes that of children in schools.

Dr. Thomas Armstrong har laget en bok som gir 50 alternative m�ter � forbedre et barns oppf�rsel og oppmerksomhet p� uten medisin, stigmatisering og tvang ("The Myth of the A.D.D. Child: 50 Ways to Improve Your Child�s Behavior and Attention Span without Drugs, Labels, or Coercion"). Sunn kost, fysisk aktivitet, spesiell pedagogikk, personlig oppf�lging, positive holdninger, utvikling av sosiale ferdigheter, konsistente regler og rammer, hjelp med organisering av hverdagen, ferdighetstrening og effektiv kommunikasjon er noen av virkemidlene Armstrong anbefaler. Det handler om � behandle et barn som et individ.

Vi mennesker er forskjellige. Noen av oss har st�rre behov enn andre. Som barn har vi ulike behov av kontakt med voksne, tilbakemeldinger, oppf�lging, rutiner og forutsigbarhet. Noen av oss trenger mer hjelp enn andre. Vi m� ta hensyn til dette, og ikke la dem som er mindre flinke falle utenfor fordi vi lever i et samfunn der tid og kontakt er mangelvare, men der det er overskudd p� krav og forventninger.

I 2001 startet et spesielt program der samtaler og praktiske �velser skulle erstatte bruk av medisiner. 127 barn i alderen fire til �tte �r deltok. Etter endt behandling mistet 42 prosent av dem diagnosen ADHD.

NRK Puls:

Oppsiktsvekkende
Resultatene er n� klare, og de vekker oppsikt. Hele 61 prosent av barna som deltok i prosjektet kom inn i normalomr�det etter behandling. Av barna med opposisjonell adferdsforstyrrelse mistet 68 prosent diagnosen, mens hele 97 prosent av dem med adferdsforstyrrelse mistet diagnosen.

Det mest oppsiktvekkende funnet gjelder diagnosen AD/HD (Attention deficit hyperactivity disorder). Over halvparten hadde denne diagnosen da de gikk inn i programmet. Hele 42 prosent mistet diagnosen etter endt behandling.

Dette viser at det er mulig � lage en virkelighet uten stigmatisering, medisinering og tvang. Utrygge rammer gj�r at noen barn opplever verden som uforutsigbar. De trenger solide rammer og god kontakt med voksne. Barn med s�kalt ADHD kan bare ha et uvanlig stort behov for kontakt. Noen av oss er mer s�rbare p� dette omr�det enn andre. Dette forverres av det moderne samfunnets isolasjon, fremmedgj�ring og ensomhet. Man blir aggresiv eller likegyldig n�r ens behov ikke blir dekket. Dette kan lede til adferdsproblemer.

Allergi

Allergi regnes ikke som en sykdom, men er en tilstand av over�mfintlighet. Hos allergikere vil kroppens forsvarssystem - immunsystemet - v�re f�lsomt for visse fremmede stoffer og lage antistoffer for disse som ikke er n�dvendige. Dette gj�r at man i sin tur f�r plager med �yne, nese, hud og lunger.

Wikipedia:

Allergi er ikke en sykdom, men en m�te � reagere p�. En form for overf�lsomhet som skyldes spesielle forandringer i kroppens immunforsvar. (...)

Man regner med at ca. 30-40% av befolkningen lider av en eller annen form for allergisk lidelse. Siden 1960 har allergiske sykdommer �kt dramatisk, spesielt blant barn og unge.

Mest kjente former for allergi er; h�ysnue, astma og eksem.

Listen over hvilke stoffer som kan fremkalle allergier er lang, og kan v�re alt fra dyrepels og organisk materiale (gress, pollen) til n�ringsmidler (egg, melk og n�tter) over til syntetiske stoffer (gummi, metaller og parfymer), se her.

Hva er grunnen til at s� mange og for s� vidt forskjellige stoffer kan utl�se allergi? Det er n�rliggende � tro at det ikke er stoffene i seg selv som er �rsaken, men heller kroppens manglende evne til � venne seg til dem.

Allergi er et �kende problem i v�r kultur. Allergi har blitt en folkesykdom. I en artikkel om barns levek�r f�r og n� oppgir Statistisk Sentralbyr� at allergier hos barn i alderen 0 til 17 �r har �kt fra n�r 7% (1975) til 20% (1995).

Hentet fra her.

Norges Astma- og Allergiforbund oppgir h�yere tall.

Norges Astma- og Allergiforbund:

Forekomst

Hos mer enn 40 % av befolkningen opptrer det allergiske reakjoner en eller flere ganger i l�pet av livet. Hos de fleste dreier det seg om milde symptomer. Mer alvorlig allergiplager finnes hos 10-20 % av befolkningen. De fleste f�r symptomer p� allergi allerede i barne�rene selv om noen f�r plager f�rst i voksen alder.

Det hersker en bred internasjonal enighet om at allergiforekomsten har �kt de siste ti�rene. Mye tyder p� at livsstilsfaktorer som endring av kosthold og usunt inneklima kan v�re av betydning. I tillegg kommer redusert mikrobiell stimulering (hygienehypotesen) og endring i sammensetningen av bakteriefloraen vi omgir oss med.

Alle er enige i at det har v�rt en voldsom �kning i allergitilfellene de siste �rtiene. Man er dog ikke enige om hva �rsakene til dette kan v�re. Noen peker p� arv, hva som kalles atopi. Andre peker p� milj�. �kt levestandard gir �kt risiko for allergi, se denne oppsummeringen fra Folkehelseinstituttet. �kt levestandard betyr gjerne at begrepene helse og hygi�ne f�r en fremtredende plass i v�re liv. Hva som dermed p� kort sikt gj�r oss sunnere og friskere setter i gang en prosess som p� lang sikt gj�r oss svakere, mer plaget og mer s�rbare.

Aftenposten.no:

Voldsom �kning

-�kningen i antall allergiplager har v�rt voldsom de siste 30 �rene. En kan undre seg over hvorfor kun tre prosent av barna som vokser opp i Estland har allergier. Dette til tross for h�yere luftforurensning, mer fuktskader og flere husdyr, sier Storr�.

Han mener det er mye som tyder p� at barna overbeskyttes etter f�dselen:

-Barnet f�des med steril tarm. De f�rstebakteriene barnet kommer i kontakt med er i morens skjede. Siden blir barnet utsatt for en rekke mikrober. Disse etablerer seg i ford�yelsessystemet og blir til den normale bakteriefloraen som barnet b�rer med seg, forklarer Storr�.

En robust normal bakterieflora i tarmen beskytter mot allergi. Storr� mener man i dag har fjernet viktige bakterier fra sm�barnas livsmilj� i den aller f�rste fase av livet.

Hygi�nehypotesen eller hygi�neteorien sier at hvis immunforsvaret skal fungere godt m� den aktiveres (stimuleres) av smittestoffer og bakterier fra vi er f�dt.

Lommelegen.no:

- En teori som kalles hygieneteorien har en forklaring p� fenomenet. I vesten har vi s� god hygiene at antistoffene i kroppen g�r p� lediggang. Antistoffene i kroppen skal normalt ta seg av blant annet bakterier og virus. Hygieneteorien sier at vi utsettes for s� lite mikrober at antistoffene heller angriper kroppens immunsystem. - Dette er imidlertid bare en teori, p�peker R�d.

Allergiviten.no:

En samlet forskning tyder p� at sterk p�virkning av smittestoffer (d�rlig hygiene) i nyf�dthetsperioden kan kople om sider av immunforsvaret med mindre tendens til � lage IgE-antistoffer. Smittestoffene (bakteriene) stimulerer immunforsvaret v�rt til � lage IgG antistoffer til beskyttelse. Da leder bakteriene fra milj�et immunologien til spedbarnet inn p� et IgG-spor og ikke inn p� IgE-sporet (med atopisk allergi) selv om arv disponerer for atopisk allergi.

(...)

Bakteriemangel kan v�re �rsaken til den eksplosive �kninga i allergisk sykdom i den vestlige verden. Forskere ved NTNU mener at immunsystemet f�r mangelfull bakteriestimulering tidlig i livet. Dermed forblir immunforsvaret umodent og barnet disponert for allergi.

I Norge er d�deligheten p� grunn av astma mer enn tredoblet siden 1960-tallet og hele 40 prosent av dagens barn og unge har en eller annen overf�lsomhet som astma, allergi eller eksem. Ingen av de tradisjonelle forklaringene, som luftforurensing, d�rlig inneklima eller antibiotikabruk kan gi svar p� hvorfor stadig flere blir atopiske eller overf�lsomme.

Tidsskrift for Den norske legeforening:

Auka mikrobiell stimulering, kanskje via bakteriefloraen i dei �vre luftvegane eller i tarmen, kan vere ei felles forklaring p� redusert risiko for allergi i dei ulike gruppene artiklane omtalar. For svak mikrobiell stimulering av immunsystemet, med allergi som eitt av resultata, kan vere ein moderne mangelsjukdom.

At allergi, grunnet en for svak mikrobiell stimulering av immunsystemet, kan betraktes som en mangelsykdom er en interessant iakttagelse. Legestanden har ellers aldri v�rt dem som har argumentert mot hygi�ne. Tvert imot, de fremfor noen har ansvaret for hele det helse- og hygi�nehysteriet som karakteriserer det moderne samfunnet og v�r vestlige livsstil. Det er et kjennetegn ved v�r tid at vi, for deres eget beste, isolerer barn fra all mulig p�virkning vi mener er skadelig, noe som ironisk nok leder til at de f�r plager av en helt ny dimensjon.

Enda verre er det at allergi synes � v�re en ond sirkel. Norges Astma- og Allergiforbund gir r�d om hva man kan gj�re for � bedre renholdet, se her. For allergikerene er dette sikkert gode r�d for � minske deres egne plager, men hva med barna som blir f�dt inn i og vokser opp i et slikt milj�? P� denne m�ten avler allergi mer allergi.

Spiseforstyrrelser og overvekt

Spiseforstyrrelser regnes som en psykisk lidelse og bruker kode F50 i ICD-10. De utvikler seg gjerne hos unge i alderen 12-25 �r, ofte mot slutten av puberteten. Ofte vil de som lider av spiseforstyrrelser avvise at noe er galt med dem selv. Til spiseforstyrresler h�rer:

• Anoreksi - der man begrenser sitt matinntak, og blir mer og mer opptatt av � ikke spise selv om man er sulten.
• Bulimi - der man angrer sitt matinntak, og oppkast eller bruk av avf�ringsmidler blir en tvangspreget rutine etter hvert m�ltid.
• Tvangsspising - der man spiser uten � v�re sulten, sm�spiser hele tiden eller har perioder med spiseorgier, se her.
• Megareksi - der man har et stort behov for � v�re stor og muskul�s, og spiser og trener overdrevent mye, se her.
• Ortoreksi - der man er overdrevent opptatt av � spise sunt og riktig, se her.

En oversikt over temaet spiseforstyrrelser finnes her. Under avsnittet 'Barn' leser vi at oppmerksomheten omkring spiseforstyrrelser hos barn f�r puberteten har �kt, men at det har v�rt gjort f� unders�kelser om 'early onset anorexia nervosa'. Tradisjonelt har spiseforstyrrelser rammet jenter. Man regner med at rundt 90% av alle dem som har spiseforstyrrelser er jenter.

Nettpsykologene.no:

Utbredelse av spiseforstyrrelser

N�rmere 120.000 nordmenn antas � lide av en spiseforstyrrelse. Statens Helstetilsyn oppgir at opptil 40.000 unge under 18 �r har alvorlige problemer i forhold til mat. Selv om anoreksi er den tilstanden man som oftest legger merke til er bulimi og overspising mange ganger hyppigere. De siste 30-40 �rene har antall tilfeller av spiseforstyrrelser �kt kraftig, spesielt har antall tilfeller av bulimi og overspising �kt.

Meget strengt beregnet regner forskere med at ca. 2% av den kvinnelige befolkningen i den vestlige verden mellom 15-45 �r har anoreksi eller bulimi. Av disse utgj�r tilfeller med anoreksi 25%, mens bulimi st�r for 75%. Her er ikke overspising medregnet og tallene vil reellt sett v�re h�yere. Det er ca. 30% av de med anoreksi som er i behandling, mens kun 6% av de med bulimi er i behandling.

Halvparten f�r spiseforstyrrelsen f�r de er 18 �r.

90% av de med spiseforstyrrelse er jenter og kvinner.

Spiseforstyrrelser forekommer ofte i milj�er der det er stort fokus p� kropp og prestasjon. Dette gjelder spesielt innenfor toppidrettsmilj�er, dans og ballett og blant fotomodeller.

Spiseforstyrrelser er s� utbredt at man har begynt � kalle det en folkesykdom.

Dagens Medisin:

En folkesykdom

Beregninger viser at det i Norge finnes n�r 50.000 kvinner med behandlingstrengende anoreksi, bulimi og patologisk overspising (Rosenvinge og G�testam-Tidsskrift Norsk L�geforening nr. 3 2002).

Spiseforstyrrelser er s� vanlig at det m� betraktes som en folkesykdom. � vente i mer enn ti �r p� h�yspesialisert behandling, er ikke rimelig. Behandling av en folkesykdom som rammer unge kvinner uten utdanning og innflytelse, burde v�re like prioritert som behandling av andre folkesykdommer.

Allerede i sm�barns�rene l�rer jenter seg samfunnets anorektiske kroppsideal. Spiseforstyrrelser har blitt en folkesykdom med sykmeldinger og derigjennom et liv utenfor samfunnet. Spesialisert behandling er effektiv, men kommer ikke alle til gode. Det er ikke lett � endre samfunnets skj�nnhetsideal, men fullt mulig � sette inn spesialisert behandling mot spiseforstyrrelser tidlig i sykdommens vanskelige forl�p. Da kan mange unge reddes fra et liv p� siden av samfunnet.

I den senere tid har man blitt oppmerksom p� at ogs� gutter og menn kan rammes av spiseforstyrrelser, spesielt n�r det gjelder matvaner i tilknytning til en overdreven opptatthet av kroppsbygging og utseende (magereksi). Det har v�rt en �kning av menn med spiseforstyrrelser, se her. Generelt har forekomsten �kt for begge kj�nn, med m�rketall.

Lommelegen.no:

N�r vi i dag snakker om en �kning i forekomsten av spiseforstyrrelser i den vestlige kulturen, dreier det seg om to forhold.

En reell �kning de tre-fire siste ti�rene

En �kt interesse for og dermed oppmerksomhet for ellers uoppdagete tilfeller

Det er s�rlig innenfor bulimigruppen og overspising vi ser �kningen. Det er den kaotiske matatferden som �ker mest. De restriktive anoreksitilfellene utgj�r en mindre del av �kningen.

Anoreksi er den spiseforstyrrelse som er mest kjent, selv om den p� langt n�r er den mest alminnelige. Den utgj�r bare rundt 10% av tilfellene. Anoreksi er faktisk den psykiske sykdommen som har h�yest d�delighet i befolkningen, se her. Denne kilden oppgir forekomsten av anoreksi til � v�re mellom 1% og 2% totalt, men er mer vanlig blant jenter og unge kvinner. Se ogs� her for unders�kelser om hyppighet.

Anoreksi er som oftest en jentesykdom og tar som oftes til i puberten. Denne kvinnen har skrevet en bok som gir et godt innblikk i dette forholdet. Anoreksien startet n�r hun var 12 �r gammel. Hun skulle bli tynnest av alle.

At anoreksi ikke er begrenset til barndommen, men kan fortsette og lede til d�den, viser denne tragiske historien. At kvinnen var en ressurssterk og intelligent professor ga ingen garanti for bedre selvforst�else og selvbilde. Hun var, if�lge s�sknene, "den mest ukuelige og bestemte person du kan tenke deg".

Hos ROS leser vi:

ROS, R�dgivning om spiseforstyrrelser:

Spiseforstyrrelsen er en m�te � mestre noe som er f�lsesmessig vanskelig. Spiseforstyrrelsen handler om selvf�lelse og kontroll. Spiseforstyrrelsen er ikke uforst�elig - men kan v�re vanskelig � forst�.

Anoreksi kan oppfattes som fullt ut meningsfylt av anorektikeren.

Statens Helsetilsyn har laget en publikasjon. Her er det verd � merke seg f�lgende:

Statens Helsetilsyn, Alvorlige spiseforstyrrelser - Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten, 2000, Side 22:

1.5 Forekomst

(...)

I klinisk sammenheng er imidlertid anorexia nervosa hos prepubertetsbarn vel kjent (20,70,71), mens bulimia nervosa forekommer sjelden hos barn under 14 �r. Sammenholdt med befolkningsstudiene kan man derved anta at ogs� n�r det gjelder barn vil anorexia nervosa lettere oppta omgivelsenes oppmerksomhet, som igjen kan f�re til henvisning til helsevesenet.

Side 72:

F50.0 Anorexia nervosa

(...)

Diagnostiske retningslinjer

(...)

(e) Hvis utbruddet er prepubertalt, blir den pubertale utviklingen forsinket (vekststans, som hos jenter vises ved at brystene ikke blir utviklet og ved at det foreligger prim�r amenorr�, og hos gutter ved at genitalene ikke utvikles normalt). Ved helbredelse blir puberteten ofte fullf�rt normalt, men den f�rste menstruasjonen inntreffer sent.

Anoreksi er alts� et vel kjent fenom�n blant prepubertale jenter og kan tolkes som et fors�k p� � forsinke kroppens utvikling. De kvinnelige formene oppfattes som 'fedme' som m� vekk. Dette er et avgj�rende trekk. Ser vi p� grunnene til anorektisk adferd, oppdager vi at begrepene trygghet (frykten for � bli en annen), unnvikelse (� flykte fra �n selv), mental styrke (kontroll over kroppens behov) og identitet (d�rlig selvbilde) alle er knyttet til relasjonen mellom �nsket kropp og virkelig kropp - i en fase av livet der jenter forandrer seg mye fysisk, forandringer som er st�rre enn de guttene m� igjennom. Dette forklarer hvorfor det f�rst og fremst er jenter som f�r spiseforstyrrelser. Det peker p� den makt kroppen v�r har over v�rt selvbilde og v�r selvforst�else.

Lommelegen.no:

En som har anoreksi tenker p� mat og kalorier nesten hele tiden. � sulte er et dramatisk fors�k p� � undertrykke det � ha menneskelige behov overhodet, enten det gjelder mat eller andre menneskers omsorg. Vi kan tenke oss at p� et ubevisst plan fryktes avvisningen om man gir uttrykk for sine behov og f�lelser. Mange opplever en f�lelse av � v�re sterkere enn andre, fordi de klarer � kontrollere behovene (mens friske folk gir etter for sine lyster og innfall!). � presse kroppen ned i vekt kan ogs� v�re et desperat fors�k p� � "bli sett".

Et viktig menneskelig behov er sex. Det er godt samsvar mellom grunnene for anorektisk adferd og grunnene for seksualangst og frykt for intimitet. At anoreksi blir knyttet til seksualitet b�r ikke v�re merkelig. Spiseforstyrrelsen, angsten for intimitet og kvinners forhold til menn blir gjennomg�tt i detalj her. En artikkel p� engelsk om anoreksi og kvinnelig seksualitet finnes her. Kropp, hygi�ne og seksualitet er n�rt knyttet sammen.

Lommelegen.no:

Hos de som har spiseforstyrrelser kan vi se et p�fallende slektskap mellom forholdet til seksualitet og forholdet til mat. Den anorektiske sier gjerne nei til begge deler. (...)

A, 24 �r, hadde knapt seksuelle erfaringer, til tross for et fast forhold i mer enn to �r. Hun hadde anoreksi. Hun var i bedring, men det var fortsatt noen kilo igjen til normal vekt. Dels f�lte hun seg skremt av seksualiteten. Tanken p� en s� tett intimitet var overveldende. Og selve ideen om � bli trengt inn i, opplevde hun som en urenslighet. Og dels var seksualitet et ikke-tema. Hun kjente knapt noen lyster, hadde aldri erotiske fantasier, og hadde aldri masturbert. Av sin lege hadde hun f�tt forklart at dette nok hadde mye � gj�re med lavt ern�ringsinntak, undervekt og lave hormonverdier. Lyster trenger f�de.

DinSide.no:

Anorektikere sliter seksuelt

H�ye krav og ulike forventninger gj�r at mange sliter med spiseforstyrrelser og seksualproblemer. (...)

I foredraget "Kvalifisering av mennesket. Om kvinner, spiseforstyrrelser og seksualitet", ser sexolog og psykolog Elsa Alm�s p� sammenhengen mellom dette. (...)

Personer med spiseforstyrrelser har ulike opplevelser av seksualitet. Ikke alle med spiseforstyrrelser har problemer med sexlivet, men if�lge Alm�s har mange problemer med � anerkjenne sine egne seksuelle behov og � sette grenser.

- Vi f�r ulike signaler fra omgivelsene. Jenter skal ha et vellykket sexliv, men samtidig v�re tilbakeholdne, sa Alm�s under foredraget.

Jenter skal ogs� oppf�re seg pent og v�re feminine.

- Mange som har v�rt guttejenter kommer i en alder hvor de f�r beskjed om � bli mer jentete, sier Alm�s.

Dette skaper problemer for mange. N�r de plutselig tenker mer p� kropp, kan det g� galt. Det kan ogs� v�re vanskelig n�r de f�r et sexliv. Det er ikke lenge siden kvinner ikke engang skulle ha lyst p� sex, og fremdeles er det mye tabu ang�ende kvinner og sex.

Selv om gutter ikke er plaget av anoreksi, er det blitt en st�rre forst�else for at ogs� de kan ha problemer med relasjonen mat-kropp.

Lommelegen.no:

(...)

Gutters og menns vei inn i en spiseforstyrrelse kan f�lge arbeidet med � skulle bygge om sin kropp. Sunn kan v�re et m�l i stedet for pen, med overdreven frykt for fett. Eller de kan manipulere kroppen i idrettslige sammenhenger, eksempelvis i vektklasseidretter, som bryting, judo, i hoppsport eller som jockey.

Homofile menn er en risikogruppe, med h�yere forekomst enn blant heterofile menn. Diskusjonen om dette har v�rt noe delikat; av frykt for � forsterke fordommer om homofile som feminiserte menn. Det ligger imidlertid ikke noe diskriminerende i � konstatere at subkulturer blant homofile har drevet tegnleken om kropp, kl�r og identitet sv�rt langt.

Usikker kj�nnsidentitet?

I arbeidet med spiseforstyrrelser hos menn kan man st�te p� angst for sex, motvilje mot sex og forvirring om egen kj�nnsidentitet. Flere beskriver usikker kj�nnsidentitet f�r debut av spiseforstyrrelsen.

Gutters og jenters forhold til kropp og seksualitet er kanskje ikke s� forskjellig som mange tror. Seksualangsten tar bare forskjellige former, mer ekstrovert og utagerende hos gutter enn hos jenter.

Overvekt er - i motsetning til spiseforstyrrelser - ikke en psykisk lidelse, men kan v�re en f�lge av slike lidelser og regnes som en livsstilssykdom. Begrepet sykelig overvekt brukes n�r relasjonen mellom h�yde og vekt (den s�kalte kroppsmasseindeksen) overskrider en bestemt verdi. Overvekt �ker risikoen for hjerte- og karsykdommer og Type 2 Diabetes som er kostholdsrelatert.

Wikipedia:

Nest etter r�yking er fedme og fedmerelaterte sykdommer den viktigste �rsaken til tidlig d�d. Foruten helseskader resulterer fedme i store samfunnskostnader.

Det er en �kning av sykelig overvekt i Norge. Hver femte nordmann har fedme, mens �n av femti er sykelig overvektig.

(...)

Fedme er en stadig voksende livsstilssykdom blant barn, voksne og de fleste m�dre, s�rlig i den vestlige verden der sv�rt mange overspiser billig mat og beveger seg for lite. Samtidig er fedme skambelagt, og overvektige har sv�rt liten status i popul�rkulturen og makthierarkiet i samfunnet.

Helse Midt-Norge sit�rer en unders�kelse blant ni�ringer og 15-�ringer gjort i Oslo i 2000:

Helse Midt-Norge:

Stadig flere barn blir overvektige

(...)

Overvekt blant barn
- 13 prosent av ni�ringene er overvektige.
- 10 prosent av 15-�ringene er overvektige.
- B�de ni�ringene og 15-�ringene har g�tt opp to-tre kilo i vekt siden samme aldersgrupper ble veid og m�lt i 1975.
- Det f�des stadig flere barn med en f�dselsvekt p� over 4500 gram.

Her og her kan vi lese at hver fjerde �tte�rige jente i Oslo var overvektig i 2004. Overvekt har blitt en folkesykdom. Folkehelseinstituttet presenterer en status for fedme og overvekt hos barn og unge i Norge i 2008:

I denne forbindelse er det ironisk at veiing og m�ling av barn har avtatt, som om deres vekt og h�yde bare hadde interesse i en fortid da det fantes for lite mat.

Aftenposten.no:

Slutt p� m�ling og veiing.
Det er et paradoks at n�r overvekt og fedme har vokst frem som et betydelig folkehelseproblem blant voksne, er de systematiske h�yde- og vektm�lingene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten blitt redusert til et minimum.

Vi hadde lang tradisjon i � veie og m�le barn p� ulike klassetrinn. Vekt og h�yde er viktige indikatorer p� barnebefolkningens levek�r i samfunnet. P� 1980-tallet avtok klassevise h�yde- og vektm�linger gradvis.

En ny barnevekststudie starter i september 2008.

P� verdensbasis finnes det 20 millioner barn under fem �r som er overvektige, se denne siden fra WHO. Overvekt er et �kende problem blant barn i den vestlige verden. USA leder an i denne utviklingen som p� s� mange andre omr�der, se her. �kningen flater ut i USA, men fortsetter i Norge, se her. Det snakkes om en fedmeepidemi. Antall barn f�dt med overvekt er stigende. Dobbelt s� mange babyer over fem kilo f�des n� som for 15 �r siden, se her. Overvekt i unge �r �ker risikoen for alvorlige sykdommer senere i livet, se her. Det finnes en sammenheng mellom overvekt og astma hos barn, se her. Type 2 diabetes opptrer i �kende grad blant barn og unge, se her og her.

Hva �rsaken til overvekt blant barn kan v�re, f�r vi et lite innblikk i ved � studere denne barnevernssaken, der en mor ble fratatt sin datter fordi 12-�ringen veide over 100 kilo. Barn tar opp i seg de spisevanene som finnes omkring dem. �kt bruk av medikamenter og hormonelle forstyrrelser kan ogs� v�re en �rsak til overvekt, se avsnittet om Medisiner og hormoner her. Men generelt er �rsaken til overvekt at man har et energiinntak som er st�rre enn kroppens energiforbruk. Overskuddet lagres som fett.

Tidsskriftet.no:

Den grunnleggende �rsaken til overvektsepidemien er en ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk hos et stort antall individer (11). Blant barn og unge er �kningen i andelen overvektige i den senere tid blitt knyttet til store endringer i livsstil (mindre tid med moderat fysisk aktivitet, mer tid med TV/datamaskin) og kosthold (mer fastfood med mer fett og sukker og lavere inntak av frukt og gr�nt) (16).

Stikkord er kosthold og fysisk aktivitet. Det mangler ikke p� bevissthet omkring disse �rsaksforholdene, se f.eks. her. Men det betyr ikke p� noen som helst m�te at samfunnet eller foreldrene makter � gj�re noe med problemet. Noen legger vekt p� kostholdet, og oppfordrer oss til � fjerne det negativt ladete begrepet 'slanking', se her. Det er rimelig � anta at tynnhetsidealet og overdreven fokus p� slanking, kombinert med en for stor bevissthet om skadevirkningene av overvekt, leder til et nerv�st forhold til mat og videre til spiseforstyrrelser. Det er viktig � ha et avslappet forhold til det � spise. Dette blir ikke gjort enklere ved at vi bombarderes av tilbud om mat overalt, se her. Mat har blitt en del av forbrukersamfunnet, dvs. at det meningsfulle ikke ligger i det � virkelig trenge det vi spiser/drikker, det meningsfulle ligger i selve spisehandlingen. Det har v�rt gjort fors�k p� � fjerne brusautomatene fra skolene i Norge, se her. Norges Diabetesforbund foresl�r � gj�re brus dyrere.

Andre legger vekt p� fysisk aktivitet.

Helsenytt.no:

Forklaringen p� at vi blir overvektige er enkel: Vi bruker kroppen mye mindre enn f�r i tiden, slik at kroppen f�r for mye drivstoff. Dessuten har vi tilgang p� drivstoff hvor vi enn vender oss. Det kroppen ikke trenger av drivstoffet blir lagret som fett, og vekten �ker.

Vi spiser antagelig ikke mer enn tidligere.Kanskje snarere tvert imot. Men i dagliglivet bruker vi kroppen mye mindre.

(...)

Den fysiske aktiviteten, som vi fikk gratis f�r i tiden, m� inn i v�r levestil igjen.

- Alle vet at vi beveger oss for lite.

Barn skal sitte stille bak pulten og f�lge med i hva l�reren sier. N�r skolen er slutt for dagen, skal deres aktiviteter v�re organiserte og n�ye kontrollerte.

Nordlandssykehuset.no:

(...)

Lite uorganisert aktivitet
�rsakene til �kt overvekt skyldes ikke f�rst og fremst �kt inntak av kalorier. Dagens gjennomsnitts nordmann f�r sannsynligvis i seg omtrent like mange kalorier som for 20 �r siden. Mindre fysisk aktivitet og framfor alt �kende inaktivitet hos barn har medf�rt generell vekt�kning.

- Barna bruker mindre tid p� uorganisert aktivitet som ballspill p� l�kka og mer tid foran tv og pc, sa Mevold.

P� denne m�ten er problemet med overvekt en del av et langt mer generelt problem: v�r livsstil, v�rt behov av kontroll, v�r manglende evne eller vilje til � bruke kroppen spontant eller som en del av n�dvendige gj�rem�l. Vi organiserer fysisk aktivitet for barn i trening og sport, ikke uten en baktanke, men slik organisering er ikke noe barn i lengden finner lystbetont eller meningsfullt. Da gj�r de heller som voksne, de setter seg til fordi det er mer lettvint, de unng�r uteaktiviteter fordi det er 'tryggere'. Samtidig vet vi at mangelen p� fysisk aktivitet gj�r mennesker syke.

Barne- og familiedepartementet har laget et hefte om spiseforstyrrelser og overvekt hos barn og unge.

Barne- og familiedepartementet, Spiseforstyrrelser og overvekt hos barn og unge, 2005, Side 16-17:

Fysisk aktivitet og vekt
Dagens livsstil inviterer til inaktivitet; barn bruker mer tid p� dataspill, TV og video enn utelek. Mange mennesker har et stillesittende arbeid og fraktes rundt i bil, trikk, buss, tog, rulletrapper, heis osv. Bom�nster, trafikk og utemilj� f�rer til at foreldre heller kj�rer barn til skolen enn at de g�r selv. Mye av det som tidligere var variert utelek, blir n� organisert og regulert av voksne gjennom idrett. Naturlige friarealer er blitt regulert til andre form�l. Alt dette har skjedd i l�pet av knapt en generasjon. I v�r tid er det derfor n�dvendig � tenke over hvor mye man faktisk bruker kroppen i det daglige.

(...)

R�d
� Finn fram til aktiviteter barna trives med, slik at varige vaner kan innarbeides.
� S�rg for � gi barn og unge en positiv opplevelse av det � v�re i aktivitet.
� Pr�v selv � vise at du er glad for � v�re i bevegelse, du er en rollemodell ogs� her.
� Pr�v � begrense �kj�ring og henting� i tilfeller der barna like godt kan g� eller sykle.

Det mangler ikke p� bevissthet og gode r�d n�r det gjelder � motvirke overvekt.

Skolepress

Jeg er ca 19 �r, jeg er jente, ca 165 cm, 48 kilo, til tider lat, fungerer under stress, men ikke press, jeg skal p�begynne mitt siste �r p� Videre G�ende Skole, jeg har brukt sommeren p� oppl�ring innen et yrke.

Straks begynner skolen og jeg er et emosjonellt katastrofeomr�de...

Den siste uken f�r skolestart er her.

N� er ikke dette verdens undergang, men det sender meg flyvende inn i et kaos av nerver, som jeg slettes ikke har styr p�. Siste �r, siste sjanse herregud, for et prestasjonspress...

M� f� jobb, m� holde styr p� skolen, m� hjelpe til, m� ta ekstraeksamener, m� v�re perfekt. La meg forklare resultatet av alle disse tankene: Jeg blir nerv�s, jeg flyr inn i vilt raseri n�r som helst over hva som helst, s� n�rmest synker jeg sammen helt paralysert, bare veldig rolig, ok. S� blir jeg kjempeglad, s� flyr jeg p� veggen og holder p� � bli gal av sinne, s� f�r jeg latterkrampe.

Akkurat denne uken av �ret er mitt emosjonelle katastrofeomr�de som elev og student. Resultatet av skolepress undervurderes sterkt.

Ovenst�ende er hentet fra en blogg og kan p� en grei m�te oppsummere hva dette avsnittet skal handle om.

Det sies ofte at skolen er et sted der vi skal f� kunnskap for livet. Det som ikke sies s� ofte, er at skolen ogs� er et sted der vi skal graderes for livet.

Presset for � f� gode karakterer er noe vi alle kjenner. Er man heldig, vil dette presset v�re et gode. Ideelt sett skal jo karakterer v�re en inspirasjon til � jobbe med skolearbeidet og forbedre sine kunnskaper. Og hvis man lykkes, s� er jo det bra. Problemet begynner n�r de samme karakterene brukes til � sette mennesker opp mot hverandre, gradere dem, rangere dem og sile dem ut. Da er det to sp�rsm�l som blir viktige: Hvor relevant er karakterer i bed�mmelsen av et menneskes evner og ferdigheter for et senere yrke? Settes karakterer objektivt og rettferdig, eller er karaktersettingen i realiteten vilk�rlig og subjektiv, og en sammenligning mellom dem dermed fundamentalt urettferdig?

Jeg skal ikke svare p� disse to sp�rsm�lene her, men heller dokumentere de h�yst reelle problemene som karakterjaget og skolepresset skaper i norske skoler i dag, problemer som ikke bare er ille for mange unge mennesker, men som direkte kolliderer med den uttalte hensikt en skole skal ha, nemlig som et sted der man skal f� kunnskap for livet.

Mye av det vi legger i begrepet skolepress kommer av det faktum at det ikke finnes noe alternativ til lang teoretisk utdannelse.

NOVA Rapport 21/05 - �Likestillingsprosjektets� barn, Kap.4, 2005 :

Skolens innhold � eller snarere mangel p� meningsfylt innhold � har ogs� v�rt tema for deler av den kritiske ungdoms- og skoleforskningen. Nils Christies bok Hvis skolen ikke fantes skapte kraftig debatt p� 70-tallet (Christie 1971). Christie mente at den lange ungdomstiden oppstod fordi ungdom ikke lenger var etterspurt som arbeidskraft, verken i samfunnet eller i hjemmet. Skolen ble alternativet, men skolens innhold ga ikke ungdommene mulighet til � oppleve seg som hele individer. Elevene var verdifulle bare i den grad de var flinke og mestret de oppgavene skolen p�la dem. Dette skapte tapere, mente Nils Christie. Men effekten slo ogs� ut p� normaleleven og skapte generell mistrivsel. Skolen fikk mer og mer preg av � v�re en oppbevaringsinstitusjon, og ble karakterisert som det ventev�relset ungdom befant seg i f�r de kunne tre over d�rstokken til voksenverdenen, hevdet Christie.

Sysselsettingen i industrien falt dramatisk p� 1980-tallet, se SSB her. Kapitalhensyn gj�r at industriproduksjon l�nner seg d�rlig i Norge. Manuelt arbeid og h�ndverksfag inng�r ikke mer i den generelle samfunnsoppbyggingen og har f�tt lav status. Det er ogs� karakteristisk at de nye yrkene innen service og omsorg, i s�rdeleshet arbeid som har med barn � gj�re, ogs� har lav status og er d�rlig betalt. For mange er h�y l�nn det eneste virkelige kriteriet p� et meningsfullt arbeid. Vi lever i en tid der vi idealiserer forbruket. For � f� h�y l�nn m� du i alminnelighet ha h�y utdannelse. For � f� h�y utdannelse m� du ha de beste karakterene og komme inn p� de riktige studiene. P� s�nt sett er karakterer ikke bare et tegn p� at man har tilegnet seg n�dvendig grunnleggende kunnskaper, de blir ogs� et m�l i seg selv. Dette karakterjaget er helt uavhengig av hva som egentlig er n�dvendig, b�de for �n selv og for samfunnet (se her).

Dette har som rimelig konsekvens at mange f�r et anstrengt og kunstig forhold til skolearbeid og l�ring. L�ring blir et sp�rsm�l om poengsanking, se her og her. Mange f�r innpodet forventninger fra de er sm� fra sine foreldre, forventninger som kan v�re urealistiske. Vi er ikke alle skapt for � mestre mye teoretisk kunnskap. Skuffelser gj�r at man f�r et bestemt tankesett om seg selv og andre, b�de f�lelsen av personlig utilstrekkelighet men ogs� ideen om 'taperen' og 'tapskarrieren' - n�r alt n�dvendig arbeid i realiteten er like mye verd.

P� nettstedet til Psykisk helse i skolen siteres en unders�kelse der depressive reaksjoner settes i sammenheng med et sterkt press for � lykkes.

I bladet for Allmen- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen skriver man under tittelen "Er unges gode helse kun valgflesk?" :

Utposten:

Bakteppet er unges liv hjemme, p� skole og i fritid. Ikke noe tidspunkt i historien har bydd p� s� mange positive muligheter. Men kontrastene er store. Tiden sammen med voksne er stadig kortere. Familiene som nettverk er svekket. Trender og moter skifter fort. Det er viktig � henge med. Tid og tanke er okkupert av billedmedier. Mobiltelefonen er ofte skrudd p� d�gnet rundt. Forventningene til sosial deltakelse er h�ye. Samtidig er kravene store til skoleprestasjoner. Veien til en tapskarriere er kort. Hvordan de unges totale situasjon virker p� deres helse, er lite kjent.

Vi vet imidlertid at to av tre av alle 15- og 16-�ringer i Oslo i 2000 og 2001 svarer at de er utsatt for et stort press for � lykkes. I denne gruppen er andelen unge med depressive symptomer dobbelt s� h�y sammenlignet med de �vrige kameratene. I samme unders�kelse er resultatet at 10 prosent av guttene og 26 prosent av jentene har betydelige depressive symptomer. Flere utenlandske unders�kelser tyder dessuten p� at andelen unge med slike plager er �kende.

At veien til s�kalte tapskarrierer er kort, er et relativt nytt tankesett i v�r tid. Det henger sammen med revurderingen av - og innholdet i - begrepet arbeid.

Det anstrengte forholdet til skolearbeid kan for enkelte blokkere evnen til � ta til seg kunnskap.

Spesialpedagogikk nr. 2/2004:

Matematikk, angst og �blokkeringer�

L�rerne rapporterer ofte om �blokkeringer� i forbindelse med matematisk l�ring. Disse blokkeringene oppfattes oftest som emosjonell blokkering � en slags l�ringssperre p� grunn av angst og derav motvilje til faget. Disse blokkeringene rapporteres sjeldnere i andre fag. I arbeidet med spesifikke matematikkvansker, har mange av oss iakttatt slike blokkeringer. I utgangspunktet kan det v�re tale om ulike tilstander, men siden fenomenet oftest opptrer i forbindelse med matematikkvansker kan det v�re n�rliggende � tenke seg at en spesiell mekanisme ligger bak. I tilfelle, er den da av emosjonell karakter?

Har stress blitt den nye barnesykdommen? Symptomer p� stress er ikke bare relatert til skolepress, men springer ut av den totale livssituasjonen som mange unge befinner seg i, en livssituasjon som ironisk nok ligner mer og mer p� den de voksne har. Barn stresser seg syke, se her.

En doktoravhandling fra Universitetet i Bergen viser sammenhengen mellom skolestress og subjektive helseplager blant 11-15-�ringer, gjerne i kombinasjon med lite fysisk aktivitet. Vi leser:

Doktoravhandling UiB:

Tidligere unders�kelser har vist at helseplager som hodepine, ryggsmerter og nerv�sitet p�virker velv�re og funksjonsevne blant barn og unge. (...)

Resultater fra norske data viste ogs� at et h�yt niv� av plager henger sammen med et h�yt niv� av skolestress, og et lavt niv� av fysisk aktivitet. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og plager ser ut til � v�re svakere for jenter enn for gutter. Deltakelse i fysisk aktivitet ser ut til � ha mest positiv effekt for de elevene som opplever h�yest grad av skolestress. Konklusjon: Et stort antall 11-15 �ringer rapporterer et h�yt niv� av helseplager. Slike plager ser ut til � kunne m�les ved hjelp av sp�rreskjema i denne aldersgruppen. Plageniv�et ser ut til � kunne reduseres ved hjelp av tiltak i skolemilj�et, og ved tiltak som kan �ke barn og unges deltakelse i fysisk aktivitet.

Det er ironisk at "deltakelse i fysisk aktivitet" ofte betyr organisert idrett, slik at man selv ikke da unnslipper oppdelingen i vinnere og tapere, prestasjonskrav og press.

Skolevegring er angst for � g� p� skole og kan defineres som "vansker med � m�te p� skole som f�lge av emosjonelt ubehag", se her og her.

NTNU - Angst og skolevegring:

Fem til ti prosent av elevene i norsk skole innfrir kriteriene for en eller flere angstlidelser. Forekomsten av angstlidelser er derved like stor som de ulike atferdsvanskene, men de har blitt viet langt mindre oppmerksomhet i skolen. Angstlidelse i tidlig alder er hos mange forl�per for flere andre vansker, eksempelvis depresjon, rusproblematikk og atferdsvansker.

Det levnes ingen tvil om hva som er status for barn som ikke vil g� p� skole. De enten har - eller vil utvikle - "depresjon, rusproblematikk og atferdsvansker". Det levnes heller ingen tvil om hva foresatte m� gj�re med slike sarte og �mfintlige barn.

Aftenbladet.no:

Tandre

- Det handler ofte om dem som er litt tandre, og blir sittende hjemme, sier Sundby.

Skolevegrerne kan utvikle angst og depresjon. Sundby mener det i stor grad handler om at elevene sitter hjemme og vet at de skulle v�rt et annet sted.

P� barneskolen er m�let i de aller fleste tilfellene � f� barnet tilbake p� skolen. Vegringen for dem handler stort sett om frykten for � skilles fra foreldrene, og en uforklarlig frykt for skolen. Skolevegring p� ungdomstrinnet kan v�re tegn p� sosial angst, og ikke alle kan hjelpes tilbake til en vanlig skolehverdag, mener Sundby.

Autoritet

Det finnes ingen klar statistikk over problemet. Sundby ansl�r at alvorlig skolevegring, hvor elever blir borte fra skolen i m�neder i strekk, rammer ca. �n prosent av elevene. Det er ingenting som tyder p� at det er et voksende problem.

Sundby mener foreldre m� bruke sin autoritet for � f� barna til � g� p� skolen.

- De m� bruke litt makt, og f� en ti�ring som vil slutte p� skolen til � forst� at det ikke er noe alternativ, sier Sundby.

P� denne m�ten skapes bildet av taperen som ikke vil g� p� skole. Da blir vi anbefalt � bruke "litt makt" for � l�se problemet.

I Norge er det fremdeles relativ stor forst�else for at barneskolen skal v�re fri for karakterer, selv om det kommer forslag om det motsatte, se f.eks. her og her. Dette kan v�re forklaringen p� at selvmord direkte relatert til skolepress er liten i Norge. I Japan er tilfellet en annen.

Med jevne mellomrom blir det offentliggjort internasjonale unders�kelser der norske barns skoleprestasjoner blir sammenlignet med andre land, se PISA 2006 og TIMSS 2004. At Norge ikke kommer p� topp i slike unders�kelser skaper bekymring hos mange instanser. Fra utlandet kommer advarsler om lavt niv�, og det levnes ingen tvil om hva som kan skje med de s�kalt skolesvake, se her.

Er mer skolearbeid og hjemmelekse l�sningen? Eller vil dette bare gj�re elevene mer stresset og �ke forskjellen p� dem som klarer seg og dem som ikke klarer seg?

VG.no:

Hjemmelekser f�rer med seg h�yt stress-niv�, hodepine og s�vnvansker hos altfor mange skoleelever.

Det mener den anerkjente svenske skoleforskeren Jan-Olof Hellsten.

(...)

Han viser til en hel mengde unders�kelser fra skolen de siste 20 �rene, som beretter om mye mer stressede skoleelever.

Den erfarne skoleforskeren fra �Pedagogen� p� Universitetet i Uppsala mener skolene har hengt seg fast i en gammel og lettvint arbeidsmetode ved � p�se p� med lekser.

- Ofte kan ikke l�rerne en gang begrunne hvorfor de gir lekser, sier Hellsten. Han er spesielt bekymret for de elevene som ikke f�r hjelp fra foreldrene til hjemmearbeidet med leksene.

Her kan vi lese at mange dropper ut av videreg�ende skole. Hva er �rsaken til det?

Dagsavisen.no:

Alle som har avsluttet grunnskolen i 1994 eller senere har rett til tre �rs videreg�ende oppl�ring. Det h�res b�de fint og riktig ut. Men hvordan fungerer denne rettigheten i praksis? Alternativene for teoritrett ungdom er mer eller mindre blitt borte. Ogs� de som g�r p� mekaniske fag eller hjelpepleie m� avlegge eksamen i matematikk og norsk. Gruppen som trenger s�rskilt tilrettelegging av undervisningen er blitt mye st�rre. Og til tross for s�rskilt tilrettelegging; hver fjerde elev i videreg�ende slutter alts� uten � ha best�tt eksamen. Det er ingen vits i � ha en rettighet du ikke klarer � nyttiggj�re deg. P� den m�ten kan rettigheten tilsl�re det reelle forholdet � at mange unge i praksis st�r uten et tilbud.

Skal skolen forsterke eller utjevner forskjeller i kunnskaper og l�reevne blant unge? Skal skolen �ke eller redusere prestasjonsgapet? Fremmer karakterpress individualisering fremfor sosialisering av barn?

Forskning.no:

Meningsl�st skolearbeid

- Avhandlingen viser at de elevene som opplever skolearbeidet som meningsl�st og lite utfordrende, har st�rre risiko for � bli mobbere. Dessuten viser den at �ket grad av elevaktivitet i timene reduserer denne opplevelsen, som vi kaller skolestress. Dermed kan vi g� ut fra at prosjektarbeid og klassediskusjoner virker forebyggende n�r det gjelder mobbing, og er viktig faktorer n�r en skal bedre skolemilj�et og den enkelte elevs helse, sier Natvig.

Hun h�per denne studien kan bidra til at man i �kende grad ser p� alternativer til den tradisjonelle kateterundervisningen og kutter ned p� individuelt elevarbeid.

Skolen har som uttalt m�l � sosialisere et menneske til � bli en samfunnsborger. I realiteten er skolen et sted der du l�rer at egne evner og egen suksess langs en n�ye opptrukket linje er det eneste som teller.

Selvskading og selvmord

Mange unge i dag har tildels alvorlige psykiske problemer. Dette er et faktum som er vel dokumentert. Folkehelseinstituttet driver et prosjekt (TOPP-prosjektet) som f�lger barn fra de er 18 m�neder til de er 15 �r. Psykiske plager har blitt v�r tids st�rste helseproblem.

Folkehelseinstituttet:

Stort helseproblem blant barn
Tidligere unders�kelser tyder p� at mellom 10 og 20 prosent av alle barn mellom fire og ti �r har s� store psykiske plager at dette virker inn p� deres daglige fungering.

� Psykiske vansker er et av v�r tids st�rste helseproblem. Angst, depresjon og utagering er de vanligste problemtypene blant barn og unge. En regner at vel en tredjepart av barna med klare plager trenger profesjonell hjelp, sier Mathiesen.

Flere og flere barn og unge har psykisk problemer, se her. K�en av dem som m� ha hjelp vokser.

DinSide.no:

K�en vokser

Siden 1999 har den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helse s�rget for at 20.000 flere barn og unge f�r behandling og at behandlingen av psykiske lidelser er bedre enn noen gang f�r i Norge.

Men allikevel vokser k�ene av barn i behandlingsapparatet. Hvorfor det?

- Nye unders�kelser forteller oss at det er enda flere barn som sliter med psykiske lidelser enn vi var klar over for bare noen f� �r siden. S� selv om flere f�r behandling i dag, er k�ene ogs� lenger enn noen gang. Forskningen viser at s� mange som 15 - 20 prosent av alle barn i Norge har en form for psykiske plager, og at omtrent 8 prosent har en psykisk lidelse som trenger behandling, sier Holte.

En av de klareste indikasjonene p� at psykiske problemer er tiltagende, er antallet som skader seg selv.

DinSide.no:

En fersk rapport fra den svenske Sosialstyrelsen viser en kraftig �kning i selvskader. Og problemet er like stort i Norge.

De ferskeste tallene her hjemme viser at 10,7 prosent av norske skolelever bevisst har skadet seg selv, og jentene er i flertall.

Sinnets helse 2/2004 - Voksne for Barn: Om selvskading, Side 4 :

Over ti prosent av norsk ungdom har i l�pet av livet skadet seg selv med vilje, viser en sp�rreunders�kelse blant 4060 unge. Selvskading er tre ganger s� hyppig blant jenter som gutter, og kutting er den vanligste metoden.

Vesentlig flere jenter enn gutter driver med selvskading. BBC meldte at hele �n av tre britiske jenter i 11- til 19-�rsalderen bevisst har fors�kt � skade seg selv, se her. En forsker sp�r: "Vi m� sp�rre oss selv om hva det er ved v�rt moderne samfunn som for�rsker s� mye stress hos ungdommen."

En forklaring p� at jenter er i flertall er kanskje at gutter ikke i samme grad har l�rt � identifiserer egne problemer med sitt eget indre. Gutter vil v�re mer utagerende og heller ut�ve vold mot andre enn mot seg selv. Men n�r det kommer til den meste ekstreme selvskadingen, selvmordet, er gutter i flertall.

SSB:

Det ble registrert 22 selvmord blant barn under 18 �r i 2003. Flere gutter enn jenter tok sitt eget liv.

Selvmord blant unge i Norge �kte relativt kraftig fra begynnelsen av 1970-�rene til begynnelsen av 1990-�rene - se her - og �kningen skjedde i hovedsak i gruppen unge menn mellom 15 og 24 �r. Selvmord forekommer sv�rt sjelden hos dem mellom 10 og 14 �r, men ogs� her er det en tendens til at flere har beg�tt selvmord de siste ti�rene.

En grunn til at enkelte �r har et h�yere antall selvmord er fordi selvmord kan ha en smitte-effekt og kan komme i b�lger, se her og her. Selv om selvmord forekommer sjeldent i aldersgruppen 10 til 14 �r, forteller nesten en av tre ungdommer at de en eller flere ganger har vurdert selvmord, se her.

Selvmord skjer ikke n�dvendigvis p� grunn av dype psykologiske problemer - se her - men det er rimelig � anta at ens generelle mentale s�rbarhet har innflytelse p� hvordan man takler livets problemer. Det er f.eks. dokumentert at anoreksi �ker selvmordssannsynligheten, se her.

Hvorfor tar unge sitt eget liv? Overlege Michael Setsaas gir noen betrakninger:

Kronikk:

Spesielt bekymringsfullt er som nevnt �kningen av selvmord blant unge mennesker. Det er grunn til � v�re bekymret over at terskelen for selvmord blant unge synes � ha blitt betydelig redusert efter krigen. V�rt samfunn er i store forandringer, det settes stadig st�rre krav til ungdom, samtidig som mulighetene blir d�rligere. Vi ser stadig flere som sliter med arbeidsledighet og manglende skoleplass. D�rlig nettverk med oppl�ste familier, d�rlig sosialtilh�righet, ofte i en kombinasjon med betydelige krav fra omgivelsene for eksempel i en studiesituasjon, f�rer for enkelte til psykisk sykdom som depresjon og manglende mestring av egen tilv�relse. Selvmord m� betraktes som et alvorlig samfunnsproblem, som et symptom eller sykdomstegn p� alvorlige feil/mangler i v�rt samfunn.

Hentet fra her.

Foruten sosiale og psykologiske �rsaker, har man fors�kt � forklare �kningen i antall selvmord med fysiologiske �rsaker. Tidligere pubertet har v�rt trukket fram, se her. Holdningen til bruk av medikamenter p� barn har ogs� v�rt trukket fram, se f.eks. om bruken av "lykkepillen" her. Det er kanskje karakteristisk at legemiddelindustrien holdt tilbake informasjon om at antidepressiver for voksne ikke hadde noen bieffekter p� barn, se her og her. Antidepressiver kan fremme selvmord hos unge. Her skriver Folkehelseinstituttet om midlet SSRI: "I 2003 sendte europeiske og etter hvert norske legemiddelmyndigheter ut en advarsel mot bruk av SSRI-preparater hos barn og unge under 19 �r. Dette ble gjort p� bakgrunn av rapporter om fare for selvmordstanker og -handlinger hos yngre." Se ogs� her.

Flere jenter enn gutter driver med selvskading. Dette kan henge sammen med at jenter har en st�rre tendens til � bebreide seg selv. De har kanskje et d�rligere selvbilde og har lettere for � g� inn i depresjoner.

Voksne for Barn:

Jenter er mest s�rbare for depresjoner
� v�re jente er en risikofaktor i forhold til depresjoner. I hvert fall etter puberteten. Som 16-�ringer har jenter opptil fire ganger s� hyppige depresjoner som gutter.

(...)

- Anatomiske forhold, biologi, hormoner eller relasjoner. Alt kan ha en sammenheng. Selv har jeg mest sans for det siste. Jenter er spesielt opptatte av relasjoner mellom mennesker. Fordi de har mye av sin selvf�lelse forankret i hvordan de oppfattes og blir likt av andre, blir de mer s�rbare enn guttene. Gutter har generelt mer av sin selvf�lelse knyttet til mestring og det � utrette ting. De sl�r seg mer p� brystet, sier Gr�holt.

P�f�rt selvskade er ikke det samme som et mislykket selvmord. Selvskading er ikke en m�te � unnslippe livet - det er en m�te � mestre livet. Dette faktum kan gi opphav til mange misforst�elser og mye skam.

Helsenytt.no:

- Sv�rt ofte er selvskading blitt oppfattet som "nesten-selvmord" eller mislykkede selvmordsfors�k, eventuelt som manipulerende selvmordstrusler. Dette har ofte medf�rt at personer som selvskader, er blitt misforst�tt og dessuten ofte m�tt p� s�rende og krenkende m�ter, s�rlig n�r selvskadingen er oppfattet som manipulerende atferd. Det er viktig � understreke at de aller fleste som selvskader, gj�r dette i det skjulte, og bruker mye energi p� � dekke eller kamuflere s�r og arr. B�de fordi de skammer seg over selve handlingene, som de slett ikke alltid opplever � ha kontroll over, og fordi de er redd for omgivelsenes reaksjoner og avvisning. Dette gj�r at b�de bekjente og folk i helsevesenet kan v�re uvitende om selvskadingen, inntil personen er trygg nok p� den hun/han m�ter til � v�ge � fortelle.

I dag er synet i �kende grad at selvskading er en m�te � bearbeide og mestre vanskelige f�lelser, minner og situasjoner p� - ofte knyttet til alvorlig omsorgssvikt, traumer eller overgrep man opplevde i barndommen.

Ironisk nok er selvskading en del av v�r kultur. Selvskading b�de var og er sosialt akseptert. I middelalderen var det de religi�se selvpiskerne som p� sett og vis var forbilder for veien til frelse og det rette liv. Hvorvidt disse menneskene var moralsk opph�yde, eller bare vanvittige, hysteriske eller fortvilte, er et �pent sp�rsm�l. Fakiren stilte ut sine smertebragder for offentligheten, og ble beundret og respektert i flere kulturer. I v�r tid vekker mennesker som driver med riskoadferd ogs� beundring. Det kan dreie seg om ulike sportslige aktiviteter som medf�rer store fysiske plager eller sterk risiko for egen d�d. Det kan dreie seg om s�kalte jackass stunts, der man filmer og legger ut for offentligheten det man finner p� av smerte. Men man trenger ikke drive med slike s�re ting for � ha en tilb�yelighet til � skade seg selv, se her. Generelt vil v�r kultur oppfatte selvp�f�rt smerte som h�yverdig. At man kan kontrollere smerten og t�ye smertegrensen vekker beundring. Selvp�f�rt glede oppfattes ikke som like h�yverdig. Det er rimelig � anta at dette p� en grunnleggende m�te farger v�r holdning til seksualitet. Det h�yverdige i smerte virker ogs� tilbake p� selve oppfattelsen av og innholdet i seksualiteten: ved at seksualiteten blir koblet til vold.

Her f�lger en definisjon av selvskading:

Lommelegen.no:

Definisjon

Ved selvskade forst�r vi at et menneske skader kroppen sin p� en m�te som ikke er sosialt akseptert. Skaden omfatter:

? Kutting
? Brenning
? Sl�ing
? Plukking
? Biting
? Kloring
? Riving
? Gjennomhulling av huden
? Bruk av skadelige stoffer for utskylling eller klyster
? Dunking av hodet mot harde flater
? Napping av h�r
? Riving av negleb�nd eller negler til de bl�r
? Kveling eller sl�ing av seg selv
? Svelging av etsende stoffer
? Graving i munnhulen
? Kutting med store eller skarpe gjenstander i kj�nns�pninger
eller endetarm

s� vel som annen type lignende atferd.

? Insulinseponering
? Overdosering av insulin

Hensikten med � gj�re disse handlingene er � skade seg selv, ikke for eksempel for � dekorere seg, slanke seg eller utvise risikoatferd.

Man merker seg at noen typer selvskading har et seksuelt tema. Det er rimelig � anta at jenter som driver med selvskading ikke har et fungerende seksualliv. Generelt har depresjoner og medisiner mot depresjoner en negativ innvirkning p� seksualivet, se her. Depresjonen en ond sirkel: man blir deprimert fordi man ikke f�r dekket sine behov, samtidig som depresjonen gj�r det vanskeligere � dekke disse behovene. Selvskadingen kan bli en m�te � ta avstand fra og uttrykke forakt for seksualiteten. Dette er ekstremiteten i en seksualfiendlig kultur.

Selvskading har en dissosierende funksjon. Den er en m�te � ta avstand fra realitetene og sitt eget jeg. Den er en m�te � n�ytralisere egne f�lelser og egen seksualitet.

Lommelegen.no:

Selvskading og dissosiering
� dissosiere vil si � avspalte bevissthetsopplevelser, minner og inntrykk. Dette gj�r at en opplever seg selv, eller hendelsen p� avstand. En f�ler seg nummen, eller opplever det som om alle f�lelser forsvinner. Eventuelt at en ikke husker noe i det hele tatt. Dissosiering er en mestringsstrategi mennesker bruker n�r de blir utsatt for overgrep, eller blir vitne til vold. Kronisk mishandlede mennesker kan ha l�rt � dissosiere allerede som barn, og bruker denne evnen til � mestre vansker i voksen alder. Av og til tar dissosieringen kontroll over personen. Noen har l�rt seg � kontrollere dissosieringen ved � bruke selvskade. Andre har l�rt � bruke selvskade som en m�te � dissosiere og komme vekk p�.

Som med andre typer psykologiske lidelser, vil selvskading helst skje i det stille, se her. Men dette er ikke merkelig. Kjernen i slike lidelser er nettopp mangelen p� fellesskap.

Hentet fra her.

En annen type selvskading er narkomani. I utgangspunktet ruser man seg ikke for � skade seg selv, men enkelte vil utvikle et forhold til narkotiske stoffer som i praksis er selvskading. Avhengighet til narkotika blir et fysiologisk (snarere enn en psykologisk) problem, men det betyr ikke at motivene for narkomani - troen p� at man selv 'fikser alt', behovet for � mestre livet og ha kontroll, eller at man trenger � 'unnslippe' og g� inn i en dissosiativ og bevisstl�s tilstand - er forskjellig fra motivene som tilskrives selvskading. Selvskading tar akutt uttrykk n�r man bevisst tar overdoser med narkotika eller medikamenter.

Det var en stor �kning i antall ungdom som befattet seg med narkotika i tidsrommet 1992-2001, se her. Rundt �rhundreskifte toppet det seg i antall narkotikarelaterte d�dsfall. Etter den tid har det v�rt et fall i bruken av lettere narkotiske stoffer blant unge (se denne unders�kelsen foretatt av Statens institutt for rusmiddelforskning), men ungdom mellom 15-20 �r som oppgir at de har pr�vd tyngre stoffer som heroin er konstant, se her.

De narkomane er en del av hva vi kan kalle 'pille-samfunnet', en tiltagende mengde med mennesker som tilsynelatende ikke kan fungere uten inntak av kunstige preparater. Det var en fordobling i salg og bruk av antidepressiver mellom 1989 til 1999, se her. I 2004 ble det omsatt nerve- og sovemedisiner for 1,4 milliarder kroner, se her. Selv om �kningen har stoppet opp i den senere tid, bruker seks prosent av befolkningen slike midler, se her. Bruken av lovlige preparater virker tilbake p� den alminnelige bruken av ulovlige preparater, b�de narkotika og dopingmidler. Barn doper seg med anabole steroider for � �ke sine prestasjoner, se her. Misbruk av ulovlige dopingstoffer finner sted blant yngre og yngre gutter, og kan medf�re alvorlige selvskader, se her.

Mobbing

I foreg�ende avsnitt har barn innehatt sin tradisjonelle rolle, dvs. offerrollen, om de s� er utsatt for legen med sin ADHD, hygi�nen med sin allergi, fedmen og spiseforstyrrelsen fra de voksnes spise- og kroppsvaner, eller karakterpresset.

Mobbing stiller barn i ut�verrollen, og dette er kanskje grunnen til at mobbing bare i senere tid har blitt tatt p� alvor, som noe mer enn 'uskyldig barnelek'.

Skolepsykologi 6/2004 - Dag Hareide, En kritisk beretning om �Den store nordiske mobbekrigen�, side 17-18 :

Mobbing er et ord som ikke beskriver et nytt fenomen, men gir et nytt felles navn til mange gamle fenomener. I den folkelige bruk omfatter det et mangfold av tidligere hendinger som: erting, kalling med �kenavn, plaging, juling, sl�sskamp, utfrysning, baksnakkelse, voldelig mishandling, diskriminering m.m. Det strekker seg fra alvorlige hendelser som ender i sykehusopphold og selvmord til vanlige hverdagsbegiveheter.

Mobbing er et urgammelt sosialt fenom�n, men det var f�rst i 1972 at begrepet ble synliggjort av en svensk lege.

Fredrikke - Oddbj�rn Knutsen, Mobbing i skolen: �rsaker, forekomst og tiltak, kap. 2, 2005 :

Selv om Nordland m.fl. og Schjelderups tanker om individets sterke behov for gruppetilh�righet, negative konsekvenser av avvisende oppdragelse, og at avvik blant gruppemedlemmene kunne f�re til utestengning fra gruppa, ble ikke mobbebegrepet lansert innen det pedagogiske fagfeltet og i den offentlige debatten f�r tidlig p� 1970-tallet (Forsman 2003). I f�lge Forsman, var det den svenske legen og kirurgen Heinemann (1972), som introduserte mobbing som fenomen i den svenske debatten i begynnelsen av 1970-tallet. Heinemann var s�rlig opptatt av � avdekke behovet for � b�de synliggj�re, og f� iverksatt tiltak mot mobbingen i svensk skole. I sine beskrivelser av en rekke mobbesituasjoner, b�de blant barn og voksne, har han etter mitt syn greid � synliggj�re b�de ofrene, mobberne og de mekanismer som ofte ligger til grunn for mobbeadferd. Heinemann har ogs� p�pekt de alvorlige langtidsvirkningene som mobbing kan f�re til hos ofrene.

Hvorfor ble mobbing et begrep akkurat i denne tiden?

Skolepsykologi 6/2004 - Dag Hareide, En kritisk beretning om �Den store nordiske mobbekrigen�, side 36 :

Hvorfor fikk vi denne spesielle oppmerksomheten rundt mobbing i Norden, og hvorfor skjedde det nesten utelukkende i skolen? Et mulig svar kan ligge i den usikkerhet og krise som oppsto i overgangsfasen mellom den gamle, autorit�re og den nye mer liberale reformpedagogiske skole. Nordiske land var langt framme i oppgj�ret med den autorit�re skole. Sverige var det f�rste landet som forb�d l�rere � sl� elever, og innf�ring av demokratiske elevr�d skjedde tidlig i Norden. I den gamle, autorit�re skole i den vestlige verden var den synlige voldsbruk l�rerens rettighet. (...)

En annen enklere forst�else ligger i at Norden som Europas fredeligste region ogs� naturlig har lav toleranse for plaging av folk, spesielt barn. De nordiske land var blant de f�rste som fikk lover mot at foreldre kunne sl� egne barn. Fokus har kommet p� �skjult vold� mot barn og kvinner i hjemmene. Mobbekampanjene er slik sett en del av at voksne mennesker tar ansvar.

Det finnes flere definisjoner p� begrepet mobbing. I en brosjyre laget av barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gir man denne definisjonen:

Dan Olweus og Cecilia Solberg, Mobbing blant barn og unge, Bufetat, 2006, side 8 :

Mobbing kjennetegnes av f�lgende tre forhold:
� negativ eller ondsinnet atferd
� som gjentas og foreg�r over en viss tid
� i et forhold som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene; den som blir utsatt, har vanskelig for � forsvare seg.

De fleste definisjoner av mobbing inkluderer tidsaspektet og en ubalanse mellom partene. Derfor er enkeltst�ende handlinger ikke mobbing, men har mer med vold og overgrep � gj�re. N�r det er balanse mellom partene, vil det dreie seg om konflikter og uoverensstemmelser mellom individer og ikke mobbing. Mobbing er systematisk plaging over tid uten betingelse og uten l�sning. Ubalanse i styrkeforholdet kjennetegnes ved at det er gruppen som plager (eller bifaller til plagingen) av individet. Ikke alle definisjoner av mobbing inkluderer ondsinnethet. � ha med ondsinnet adferd har en tendens til � gj�re mobbing om til et sp�rsm�l om bevisst adferd hos ett enkelt individ, mobberen, n�r det vesentlige er hvordan mobbeofferet selv opplever situasjonen, se her.

Mobbing er f�rst og fremst et sosialt fenom�n. Det er et fenom�n som oppst�r i og er betinget av grupper med mennesker. I grupper med mennesker finnes det gruppemekanismer. De kan, om de ikke t�yles, produsere mobbing.

Dan Olweus og Cecilia Solberg, Mobbing blant barn og unge, Bufetat, 2006, side 14 :

Noen sentrale mekanismer i gruppemobbing er f�lgende:

� Sosial smitte. Visse elever kan bli p�virket til � delta i mobbingen hvis den som leder plagingen, er en de beundrer. De som �blir smittet�, er gjerne barn/unge som selv er litt usikre og som kan �nske � hevde seg.

� Svekking av normale sperrer mot aggressive tendenser. Hvis verken l�rere eller medelever pr�ver � hindre mobbingen, blir mobberen eller mobberne bel�nnet gjennom sin �seier� over offeret. Dette kan bidra til � svekke mer �n�ytrale� elevers sperrer mot aggressive tendenser og medf�re at de selv begynner � ta del i mobbingen.

� Redusert f�lelse av individuelt ansvar. Det er godt kjent fra sosialpsykologien at en person f�ler mindre ansvar og har mindre skyldf�lelse hvis det er flere som deltar i en negativ aktivitet som for eksempel mobbing. Dermed kan vanligvis hyggelige, men kanskje lett p�virkelige elever iblant v�re med p� mobbingen uten st�rre betenkeligheter.

� Gradvise forandringer i oppfatningen av mobbeofferet. Gjennom de stadige angrepene og nedsettende kommentarene blir offeret etter hvert oppfattet som en temmelig verdil�s person som �nesten tigger om juling�. Dette er med p� � redusere skyldf�lelser hos dem som deltar i mobbingen, og kan ogs� v�re en delforklaring p� hvorfor medelever vanligvis ikke pr�ver � stoppe plagingen av offeret.

Grunnen til at mobbing er et s� utbredt fenom�n er fordi mobbing uttrykker og ivaretar maktstrukturene i en gruppe. Maktstrukturene kommer til uttrykk n�r alle tror at alle andre godtar mobbingen. Dette er hva som kalles den kollektive illusjonen.

Fredrikke - Oddbj�rn Knutsen, Mobbing i skolen: �rsaker, forekomst og tiltak, kap. 8, 2005 :

I de fleste mobbesituasjonene er det tilskuere til stede. I skolen er det ikke sjelden at det st�r en hel del elever i ring rundt mobberne og mobbeofferet. De barna som st�r rundt og ser p� er ofte langt flere enn de som er direkte involvert i mobbesituasjonen. De deltar vanligvis ikke aktivt men forholder seg passivt til det som skjer. I f�lge Roland og Vaaland (2003) tror den enkelte tilskueren som oftest at de andre barna er mer positive til mobbingen enn det de egentlig er. Dette hindrer dem i � st�tte mobbeofferet. Den enkelte tror han eller hun er alene om � synes at dette er f�lt og at det m� stoppes. Derfor t�r de ikke � protestere mot mobbingen. Enkelte kan til og med g� sammen med mobberne. Mobberne tror at alle tilskuerne bifaller det som skjer fordi ingen protesterer. Mobbeofferet p� sin side tror ogs� at tilskuerne st�tter mobbingen fordi ingen sier noe i mot mobberne. Dette �ker belastingen p� mobbeofferet. Dette fenomenet kaller Roland for en kollektiv illusjon mellom mobber, mobbeofferet og tilskuerne.

Bifall til mobbing kan godt v�re en illusjon, men maktstrukturene i en gruppe, og frykten for � skille seg ut, er h�yst reelle. Mobbing identifiserer styrke i kraft av � st�te ut den svake.

Mobberen mobber ikke fordi vedkommende er 'ond', men fordi vedkommende er utpekt til � v�re lederen. Det er forventningene til en leder som er den vesentligste drivkraften bak mobbing. Karakteren til mobberen kommer i annen rekke, selv om det innenfor forskning om mobbing har v�rt popul�rt � individualisere problemet og utpeke en syndebukk - for dermed lettere � pr�ve � lokalisere problemet og l�se det.

Skolepsykologi 6/2004 - Dag Hareide, En kritisk beretning om �Den store nordiske mobbekrigen�, side 24 :

Andre nyere nordiske forskere har sett seg lei p� denne ensidige individualiseringen. Christina Salmivalli og en gruppe forskere ved Turku Universitet beskriver de forskjellige rollene i mobbing som et sosialt fenomen; med vekt p� andre roller enn mobber og mobbeoffer. Den som mobber f�r st�tte fra medhjelperen og forsterkeren. Den som mobber f�r st�tte fra: forsvareren. Og den som melder seg ut kalles: outsideren. De har gjort mange studier rundt mobbing som gruppeprosess og er opptatt av at intervensjon ikke bare m� skje mot individet, men med hjelp av uformell p�virkning fra gruppen og i klassemilj�et.

Hvis vi individualiserer mobbingen, og tilskriver enkelte barn en ond natur, kan vi lett tro p� en autorit�r oppdragelse. Vi kan havne i den paradoksale situasjon at vi tror at vi l�ser problemet ved � mobbe mobberen.

Det er ironisk at mobbing f�rst oppsto som begrep i skolen. Voksne skulle liksom ha vokst fra seg denne villskapen og lot seg ikke influere av gruppemakt og gruppemekanismer. Dette sier mye om samfunnets barnesyn: at barn tilsynelatende lever i en egen barneverden, og ikke f�rst og fremst er mennesker med den samme psyken og de samme problemene som voksne har. I dag vet vi at mobbing ogs� skjer blant voksne. Det er god bevissthet om temaet, se f.eks. her. Landsforeningen mot mobbing p� arbeidsplassen ble stiftet i 1987, se her.

Tiltross for ulike mobbeprogrammer, er mobbing et stort problem i norske skoler. I 2003 kunne vi lese at mobbing blant elevene i grunnskolen hadde �kt med 70% over en periode p� seks �r, se her. I brosjyren fra barne-, ungdoms- og familiedirektoratet leser vi:

Dan Olweus og Cecilia Solberg, Mobbing blant barn og unge, Bufetat, 2006, side 8 :

Omfang
V�re store skoleunders�kelser viser at omtrent 17 prosent av elevene i barneskolen og ungdomsskolen, eller en av seks elever, er innblandet i mobbing med en viss regelmessighet � enten som offer eller som mobbere eller begge deler (...) Omtrent tolv prosent eller 75 000 elever er mobbeofre og knapt sju prosent eller 35 000 elever mobber andre elever. To prosent (ca. 10 000 elever) er b�de offer og mobber. Fem prosent av elevmassen eller �n av 20 elever er innblandet i mer alvorlig mobbing som skjer minst en gang i uken . Mobbing er et betydelig problem i norsk skole, et problem som ber�rer sv�rt mange elever.

Antimobbeprogrammer ble hevdet � ha en effekt rundt 2004, men i den senere tid er det registrert en �kning av problemet, se her. Aftenposten skriver at 1 av 4 unge opplever mobbing, og at mobbing i skolen �ker for f�rste gang p� flere �r. I VG leser vi:

VG.no:

Flere blir hyppig mobbet p� skolene

(VG Nett) Flere barn blir mobbet p� skolen enn i fjor, og de mobbes oftere, viser tall fra Elevunders�kelsen 2008. Dermed fortsetter den uhyggelige trenden fra samme unders�kelse i 2007 - andelen elever som blir utsatt for hyppig mobbing p� skolen, stiger.

(...)

�kende tendens

(...)

I 2007 oppga 23,2 prosent at de ble mobbet. Det samme tallet har i 2008 �kt med 0,8 prosent til 24 prosent. Andelen elever som blir mobbet alvorlig eller hyppig har �kt fra 4,5 prosent i 2005 til 5,4 prosent i 2008. Andelen som opplever mobbing er st�rre p� barnetrinnet enn p� h�yere trinn. Analysen gir ingen p�viselig forandring i sp�rsm�l om br�k og uro.

Prosentandelen som oppga � ha blitt mobbet
i grunnskolen og videreg�ende skole. Hentet fra her.

Ingen b�r v�re i tvil om alvoret i mobbing, og hva som skjer med dem som utsettes for dette gjennom �r. Ethvert avvik fra normen kan danne grunnlag for mobbing. Et godt eksempel p� dette er overvekt. Overvekt kan lede til mobbing, men kan ogs� forsterkes av mobbingen, fordi overvekt kan v�re knyttet til spiseforstyrrelser. Psykiske problemer hos barn og ungdom b�de starter med og videref�res av at de blir mobbet.

Tidsskrift for Den norske legeforening:

I langt de fleste unders�kelser har man vektlagt sammenhengen mellom mobbing og mental helse. Man har unders�kt niv�et av angst, depresjon, sosial desintegrasjon, ensomhetsf�lelse, negativ selvoppfatning, frykt for negativ evaluering, atferdsvansker, selvmordstanker, selvmordsfors�k og subkliniske psykotiske opplevelser blant barn og unge som er involvert i mobbing. Resultatene viser gjennomg�ende en sterk assosiasjon mellom det � bli mobbet og symptomer p� d�rlig mental helse (...)

Studier gjennomf�rt blant barn og unge viser at det er en h�y korrelasjon mellom psykiske og kroppslige helseplager, og det er blitt foresl�tt at det til en viss grad kan v�re den samme etiologien som ligger til grunn for problemene. Somatiske plager som er blitt satt i sammenheng med mobbing, er infeksjons- og smertetilstander, anspent muskulatur, svimmelhet, kvalme, appetittl�shet, tretthetsf�lelse og sengev�ting.

(...)

Til tross for at mobbing er sterkt assosiert med helseplager, er det mange barn som ikke forteller om problemene til foreldre eller l�rere, og det er viktig at helsepersonell vurderer mobbing som en mulig innvirkende faktor n�r de m�ter barn og unge med psykiske og somatiske helseproblemer.

Er mobbing 'naturlig', et slags grunninstinkt i mennesket som gj�r at vi reagerer mot svakhet, vi beskytte det sterke i gruppen, en �survival of the fittest�? Eller er nettopp referansen til 'det naturlige' problemet, at mobbing blant mennesker bare uttrykker en mangel p� sosial oppl�ring og ansvar, den avhengighet av sosialisering som utmerker oss og skiller oss fra andre arter? Gruppen kan lett bli et tyranni om vi ikke skj�nner n�dvendigheten av oppl�ring i empati. � bekjempe mobbing er et sp�rsm�l om � l�re � ta personlig ansvar. Skolen er i dag det viktigste, kanskje eneste, stedet hvor barn l�rer dette. I den grad skolen er autorit�r - ved at den reflekterer maktstrukturer mellom barn eller mellom barn og voksne - og fremmer individets egne evner og suksess p� bekostning av fellesskapet, i den grad vil mobbeproblemet bare �ke.

Skolepsykologi 6/2004 - Dag Hareide, En kritisk beretning om �Den store nordiske mobbekrigen�, side 28 :

N�R L�RERE MOBBER
En avgj�rende test p� om mobbeprogrammene dreier seg om mobbing, og ikke bare om � befeste maktstrukturer; er om l�reres og ansattes mobbing av elever blir satt p� dagsorden. Det er alarmerende at �mobbing� i Norden i all hovedsak har blitt gjort til noe som skjer mellom elev og elev.

Side 36 :

L�rerne m� l�re seg � takle egne konflikter, utvikle en samtalekultur og bli en rollemodell for empati og konfliktl�sning. De m� ogs� l�re megling. Elever trenger positiv l�ring i sosial kompetanse og konflikth�ndtering. Skolen m� ha et program for elevmegling og for elevers medansvar for skolens kultur. F�rst i siste instans m� l�reren se sin rolle som den som bruker sanksjoner n�r det andre ikke nytter � men f�rst da.

� tro at barn lever i en adskilt barneverden er farlig. Bare sammen med voksne l�rer de � fungere i en gruppe. Barn sosialiseres ved hjelp av samtaler, samhold og gode forbilder.

Kj�pepress og nasking

I en tid der vi har satt barnet p� pidestall og erkl�rt det for hellig, kan det falle mange voksne tungt for brystet � m�tte konfronteres med barnets forbrytelser. Det har v�rt en betydelig �kning i antall barn under 15 �r som beg�r ulike typer lovbrudd.

SSB:

Mer vold, nasking og graffiti blant barn

Tallet p� barn under 15 �r siktet for voldsforbrytelser var fem ganger s� h�yt i 2001 som i 1992. Antall barn under 15 �r tatt for nasking ble nesten tredoblet i l�pet av samme ti�rsperiode, og skadeverk har blitt den nest viktigste grunnen til at unge barn blir registrert som lovbrytere hos politiet.

For voksne er graffiti skadeverk. For unge er graffiti et behov for markering, identitet og eksistens. Hvorfor kan ikke disse behovene dekkes i forst�else med voksen-samfunnet, istedenfor i opposisjon til det? Tagging er et godt eksempel p� de latente konfliktene som eksisterer mellom generasjoner. Her g�r Oslo kommune til angrep p� tagging. Her blir p�standene besvart.

Dette avsnittet skal prim�rt handle om nasking, fordi denne type lovbrudd klart er den st�rste blant de unge, og fordi nasking sier noe om hvordan det er � leve i forbrukersamfunnet.

SSB:

I l�pet av 90-tallet er det blitt noen f�rre barn som er tatt for grovt tyveri, mens antall barn siktet for simpelt tyveri er mer enn fordoblet og antall barn tatt for nasking er blitt nesten tre ganger s� h�yt. N�r det gjelder disse mindre alvorlige tyveriene gj�r de unge jentene fra 13 til 16 �r seg s�rlig gjeldende. I alderen 11 til og med 14 �r utgj�r jentene 40 prosent av alle siktede med vinningskriminalitet som hovedlovbrudd, og blant tolv- og tretten�ringer er jentene i flertall n�r det gjelder nasking og simple tyverier.

Nasking er typisk jentekriminalitet. Hva f�r tolv-tretten �r gamle jenter til � stjele s� mye? Er dette bare en tilfeldighet, eller har det sammenheng med kj�nn og seksualitet? P� nettstedet ung.no drevet av Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) leser vi disse kommentarene p� siden om butikktyveri:

Ung.no:

Smurfen
Oj oj oj... Har blitt tatt for nasking. Jeg. En trur aldri det kommer til � skje, men jo da.. Jeg var en flink tyv i mange �r, men problemet er bare at hvis man stjel over lenger tid glemmer man liksom at man stjel. .Ikke tenkte vel jeg p� vekterne, kameraene eller hva som ville skje hvis jeg blev tatt. Jeg er idag 22 �r og har en liten datter, hun var med meg n�r jeg stjal. Heldigvis sov hun, og v�knet ikke f�r jeg slapp ut av vekternes kontor. Jeg nasket f�rste gangen n�r jeg var 10 �r. Jeg blev ikke tatt, og fortsatte. N�r jeg var 14 blev jeg tatt -pinlig, pinlig.. (...)

Prinsesse B�llefr�
N�r jeg var liten ca. 4-7 �r likte jeg � stjele. Ikke fordi jeg likte � v�re slem, men jeg ville ha fine ting. N�r foreldrene mine tok meg i det, sa de at jeg kom til � f� et skikkelig problem n�r jeg ble eldre, men av en eller annen grunn har jeg liksom vokst det av meg. Hvis jeg tar noe n� s� er det liksom en tier eller en tjuekroning fra lommeboken til pappa, og det er for � kj�pe meg mat p� skolen :P Jeg anbefaller ikke � stjele, men jeg forst�r absolutt hvorfor folk f�r kick av det! Og folk som ikke har stj�let noe som helst har ingen rett til � d�mme de som har. Noen gj�r det fordi de m�, andre fordi de syns det er g�y. Men jeg tror f� gj�r det fordi de har lyst til � v�re slem mot andre.

Prinsessen sier at noen stjeler fordi de m�, andre fordi det er g�y.

Kleptomani regnes som en vane- og impulsforstyrrelse (adferdsforstyrrelse), der man er tiltrukket av � ta ting som tilh�rer andre. Adferden er forbundet med spenning og gir en f�lelse av tilfredsstillelse under og like etter handlingen, se her. Om det ogs� inkluderer seksuell spenning, bruker man ordet kleptofili. Forbindelsen til seksualitet er interessant p� flere omr�der. Selve objektet som stjeles kan ha en seksuell betydning, se p� engelsk her. Kleptomani er i likhet med seksualitet 'forbudt', det gir en f�lelse av � ha 'kontroll', det handler om � 'ta noe i besittelse' og det rettferdiggj�r 'avstraffelse', alle temaer karakteristiske for v�r seksuelle kultur.

Sexologer i dag mener at perversjoner ikke trenger � involvere kj�nnsorganene i det hele tatt, men kan best� av handlinger som skjuler deres seksuelle natur og opptrer som seksuelle surrogater. Eksempler er kleptomani og pyromani, som bare tilsynelatende ikke har med seksualitet � gj�re, se her. Gutter vil finne seksuelle surrogater i aggressive og utadrettete handlinger slik som pyromani, spillegalskap og risikosport, mens jenter er mer innadvendte og tenderer mot kleptomani og trikotillomani. Det antisosiale ved disse handlingene - og deres mangel p� impulskontroll - kan ledes tilbake til en uutviklet, antisosial og hemmet seksualitet.

Nasking er ikke det samme som kleptomani. De fleste som stjeler har ikke noe dypt psykologisk motiv for � gj�re det. Det dreier seg i de fleste tilfeller om vinningsmotiver, � f� tak i det man 'm� ha'.

Lommelegen.no:

Kleptomani er ikke vanlig nasking
Det naskes som aldri f�r, lyder avisoverskrifter. I Oslo taper forretningene en million kroner hver eneste dag fordi kunder og ansatte stjeler. Det [er] et stadig �kende problem, og det er mange som blir tatt for nasking.

Den aller st�rste gruppen som blir anmeldt er ungdommer mellom 14 og 19 �r. De fleste ungdommer har venner eller bekjente de vet har nasket i butikker. De aller fleste stjeler for vinnings skyld, men noen f� lider av en sykdom som f�r dem til � gj�re det.

(...)

Unyttig stjeling
Ungdommer stjeler stort sett merkekl�r, sminke, smykker og parfyme. Dette er dyre ting som ikke alle har r�d til � betale selv, og et stort klespress gj�r at enkelte pr�ver � skaffe seg de nyeste kl�rne ved � stjele i butikker.

Dette er noe som skiller vanlig nasking fra kleptomane. De som er kleptomane stjeler gjerne ting de ikke trenger. Det de stjeler blir gjerne stuet bort i huset, gjemt, glemt eller gitt bort til noen andre. De har ikke bruk for det selv, det er selve stjelingen som er det viktige.

(...)

Hvorfor blir man kleptoman?
Det er et sp�rsm�l det ikke finnes noe sikkert svar p�, men det finnes noen teorier.

Noen av dem g�r ut p� at personen har f�tt for lite kj�rlighet som barn. Det som er sikkert er at det er en psykisk lidelse, og den h�rer til blant de impulsive lidelsene.

Den s�kalte "lykkepillen" brukes mot kleptomani - se her - slik den brukes til s� mye annet i v�r tid.

Nasking er n�ye koblet til fremveksten av det moderne forbrukersamfunnet.

Etterlyst.no:

Butikktyveri kan kalles den f�rste moderne forbrytelsen, et produkt av �kende masseproduksjon og p�f�lgende markedsf�ring p� slutten av 1800-tallet.
- Konsument-kulturen manipulerer sansene, forf�rer dem, og svekker menneskenes evne til � motst� fristelsene, forklarer Lisa Tiersen, kultur-historiker ved Barnard College i New York. Det var ikke uvanlig at hjemmev�rende fruer tok p� seg finkl�rne, og dro ut p� de reneste tyveritoktene. Korsettene ble ofte fylt til bristepunktet med varer. S� forstemmende var fenomenet for den regjerende viktorianske tids�nden at en ny mental forstyrrelse ble postulert for � kunne forklare det - kleptomani. Som en tilstand er kleptomani fremdeles anerkjent, men blir sv�rt sjelden diagnostisert. For de aller fleste som stjeler av vane lider av tvangsnevroser, mener ekspertene. De �vrige er profesjonelle kriminelle, narkomane - og spenningss�kere. Noen beregninger viser at en fjerdedel av alle disse er ten�ringer.
- Personlig har jeg aldri opplevd det eller h�rt kolleger snakke om kleptomani, sier Oslo-psykologen Hans Olav Fekj�r, som har drevet praksis s� langt tilbake som 1968. - Jeg tror tilstanden er helt marginal her i Norge.

Unge jenter nasker angrepillen.
Hentet fra Dagbladet.

Hentet fra her.

Norge ligger p� Europa-toppen n�r det gjelder nasking. Det er karakteristisk at det er materiell overflod, ikke materiell n�d, som betinger utbredelsen. Kleptomani eksisterer i en slags symbiose med sin lovlige motpart: shoppingsyke eller shoppemani (patologisk shopper, eng: shopaholic) der man er ute av stand til � motst� impulskj�p. Mange unge opplever et sterkt kj�pepress. Reklamen appelerer hele tiden til det vi enda ikke har. Den installerer i oss en slags permanent misn�ye. Den kobler menneskelige behov til fysiske gjenstander og kj�pshandlinger.

� kritisere forbrukersamfunnet og dets materialisme f�r ofte et komisk skj�r over seg - nettopp fordi vi til de grader lever i et avhengighetsforhold til dette samfunnet og de premissene det hviler p�. For mange er forbruk selve beviset p� v�re fremsteg og v�r utvikling. � kritisere dette samfunnet er et privilegium for de privilegerte.

Studvest.no:

Mer enn noe er julen markedskreftenes h�ytid. Dette �ret forventes det at vi vil bruke mer penger enn i fjor. Er dette en utvikling som vi liker? Nei, mente noen og arrangerte den internasjonale kj�pefrie dagen som i �r gikk av stabelen l�rdag 24. november. I Bergen ble den markert med utdeling av pepperkaker p� Torgallmenningen.

EN SKUMMEL UTVIKLING
� Form�let med denne dagen er at folk skal bli mer bevisst p� sitt eget forbruk, sier Marianne Gulli, som var blant de frivillige i regnv�ret l�rdag. Hun understreker at �kj�pefri dag� ikke trenger � bli tatt helt bokstavelig.

� Det er ikke slik at �kj�pefri dag� betyr at du ikke har lov til � kj�pe en melkekartong hvis du er tom for melk. Det viktigste er at man tar et standpunkt mot shoppingpresset, og reflekterer rundt sitt eget forbruksm�nster. Dette er jo noe som den enkelte kan gj�re noe med.

Gulli, som til vanlig studerer sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, er bekymret for retningen som nordmenns juleforbruk tar.

Bak denne ufrivillige komikken ligger alvoret.

Nkvts.no:

Stress er et stort problem for mange barn i postmoderne samfunn. En regner med at s� mange som 90 000 barn i skolealderen lever i en sterkt stresset situasjon pga. aktivitetsniv�et som forventes av barn. Deres hverdag preges av � v�re gjennomorganisert p� den ene siden, og av fragmentering og mangel p� sammenheng i de ulike arenaer p� den andre. Barn og unge utsettes for aktivitetspress, kj�pepress og utseendepress fra foreldre, venner, reklame og andre media. For mange barn og unge kan det v�re vanskelig � leve opp til mange og til dels kryssende forventninger fra venner og foreldre. Dette er en av v�r tids store problemer som rammer barn og unge hardest, og mange ganger kan vi se b�de psykiske og fysiske symptomer. Alt fra depresjoner og stress til de alvorligste utslagene i form av spiseforstyrrelser og selvmord.

Handling p� impuls er noe vi l�rer � unng� som barn, med mindre vi lever i et samfunn der impulshandlinger er selve grunnlaget for �konomien.

Barnevern

I avsnittet om overvekt henviste jeg til denne artikkelen i Aftenposten. Det dreide seg om en jente p� tolv �r som skulle sendes til fosterhjem. Jentas fedmeproblem var hovedbegrunnelsen for � frata moren omsorgen.

N� er det slik at vi trenger et barnevern. Det er ikke gitt at alle foreldre kan ta h�nd om sitt avkom p� en god m�te. Vi mennesker er ikke perfekte, og ting kan g� galt som gj�r at vi ikke egner oss som omsorgspersoner. Dette avsnittet skal ikke dreie seg om hvorvidt vi trenger et barnevern eller ikke, men om det faktum at barnevernet har f�tt en stadig st�rre innflytelse over mange flere barns liv, og at barnevernet ofte, utifra en blanding av bedrevitenhet, maktarroganse og mangel p� personlig ansvar, skaper konflikter istedenfor � l�se dem.

Det har v�rt en sterk �kning i antall barnevernsssaker.

Aftenposten.no:

40.000 f�r hjelp fra barnevernet

Det er n� dobbelt s� mange barnevernsbarn som i 1990. Hvert �r de siste �rene har 10 000 nye barn f�tt hjelp av barnevernet. Eksperter gir ulike forklaringer p� veksten.

De aller fleste barna mottar ulike hjelpetiltak, alt fra opphold i bes�kshjem til hjelp fra st�ttekontakt. Den kraftige �kning av barn p� slike hjelpetiltak er hovedforklaringen p� den sterke veksten i antall barnevernsbarn. Men det er ogs� et �kende antall barn som opplever at andre m� overta omsorgen av dem.

St�rre utfordringer.
Eksperter forklarer utviklingen b�de med endringer i familieforhold og med holdningsendringer til barnevernet.

- F�r var det et tettere samfunn hvor familier i flere generasjoner bodde n�r hverandre, og nabokona brydde seg, sier Ann-Marit S�b�nes, direkt�r i Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).

Det har v�rt en tildels voldsom �kning i barnevernssaker. Akuttplasseringer �ker ogs�.

NRK.no:

Akuttplassering i barnevernet aukar

Tal p� akuttplasseringar i barnevernet har auka kraftig. Dei fire fyrste m�nadane i �r har talet auka med 20 prosent samanlikna med same periode i fjor.

- Det uroar oss. Me m� heilt klart g� igjennom �rsakene til at dei har auka, seier Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (AP)

Tidlegare inn med tiltak
Alle kommunane i landet har motteke brev fr� barne- og likestillingsdepartementet, som uttrykkjer uro over auken i talet p� akuttplasseringar i barnevernet.

- Eg trur at ein av hovudutfordringane er at me m� koma tidlegare inn med tiltak. Det kan f�rebyggja veldig mange konfliktar, seier Huitfeldt.

Departementet er urolig over �kningen. Det barne- og likestillingsministeren ikke sier er at denne �kningen er �nsket. I 1992 fikk Norge en ny barnevernslov. Intensjonen var nettopp at det skulle bli lettere � ty til barnevernet - at "flere barn skulle f� hjelp".

Adressa.no:

Fra 1996 til 2006 �kte antall meldinger til barnevernet fra 20 800 til 31 084. Det er en �kning p� 64 prosent. Samtidig har antall henleggelser av meldinger holdt seg nesten stabilt, noe som betyr en kraftig �kning av antall barn med tiltak i barnevernet. Det var fra ca. 20 000 1996 til ca. 40 000 i 2006 som mottok tiltak av barnevernet i l�pet av �ret. Rundt 10 000 nye barn kommer inn under barnevernet hvert �r og antallet nye tilfeller �ker. (...)

Etter min mening, og jeg antar blant det politiske flertall, er det ikke bare negativt at flere f�r hjelp fra barnevernet. Intensjonen med den nye barnevernsloven som kom i 1992, var nettopp at flere barn skulle f� hjelp. I samme periode har antall stillinger i det kommunale barnevernet bare �kt med 27 prosent.

Det er ideologiske �rsaker som ligger til grunn for at stadig flere blir tatt h�nd om av barnevernet. Det kan v�re dr�mmen om det 'perfekte samfunnet', eller det kan v�re troen p� vitenskapen, p� at du m� ha en universitetsgrad for � vite noe om barn. Generelt har id�en om at staten har myndighet over barn, og kan fostre dem opp, v�rt sentral i utviklingen av det moderne samfunnet. Offentlig barnevern inng�r i denne id�en.

Barnevernets historie:

Barnevernet i Norge er i f�rste rekke et etterkrigsfenomen, og et resultat av velferdsstatens utvikling. F�r verger�dsloven kom var offentlig barnevern et lite koordinert fagfelt gjennom bestemmelser i kriminal-, fattig- og skolelovgivningen, og kunne like gjerne omfatte tukthus og bortsetting til det som ble oppfattet � v�re gode hjem. (...)

Barnevernloven av 1953 tok utgangspunkt i at det er foreldrene som har ansvar for barnet, og som skal s�rge for at det f�r den omsorg det har behov for. Loven la hovedvekt p� forebygging, sosial service og hjelpetiltak. Tvangstiltakene skulle bare benyttes n�r de rene hjelpetilbudene ikke f�rte frem. Svakhetene med denne loven var at barnevernet kom i en rollekonflikt med seg selv. Det skulle v�re et hjelpeorgan, samtidig som det skulle v�re et organ som forberedte og avgjorde tvangssaker. Og lovbestemmelsene som hjemlet tvangsinngrep ble kritisert fordi kriteriene ikke var formulert presist nok i lovteksten.

17.juni 1992 vedtok derfor Stortinget en ny barnevernlov som tydeliggjorde rollefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune. Loven la ogs� avgj�relsesmyndigheten i tvangssaker til et organ utenfor og uavhengig av barnevernet.

Det er en fylkesnemnd som har avgj�relsesmyndighet i tvangssaker, se her. Nemndas sammensetning blir omhandlet her. I nemnda skal det sitte to oppnevnte sakkyndige psykologer. Deres unders�kelser og vurderinger er sentrale n�r nemnda tar stilling til om tvungen omsorgsovertakelse er n�dvendig. Dette gj�res for � "bidra til �kt rettssikkerhet". Men hvor uavhengige er disse psykologene? Samme person kan i noen saker v�re sakkyndig for kommunen, i andre saker sitte som sakkyndig i nemnda. I en rapport om sakkyndige i barnevernssaker, skriver man:

Joar Tran�y - Menneskerettigheter og barnevern i Norge og Sverige:

Sakkyndighetsrollens funksjon i fylkesnemnda og andre rettsinstanser i barnevernsaker er ikke problematisert. Det er for eksempel ikke stilt sp�rsm�l om hva slags relasjoner det er mellom barnevern og sakkyndige. B�de retten, fylkesnemnda og barnevernstjenesten tar utgangspunkt i det samme utvalg av sakkyndige. De samme sakkyndige psykologer tar vanligvis oppdrag b�de fra barneverntjenesten og domstolen. (...)

Psykologmilj�ene er sm�. De fleste kjenner hverandre. Sakkyndige er i mange tilfelle ikke eksterne fagpersoner, men en del av et nettverk med tette b�nd til barnevernet. Rettssystemet st�tter denne praksis. Det synes som det i flere tilfeller utvikles et �toppfolkenes partnerskap� mellom sakkyndige psykologer, barnevern og rettsvesen. Tette b�nd kan oppst� mellom sakkyndige psykologer, barnevern og rettsvesen. Slike b�nd kan influere p� psykologers metodebruk, spesielt i forhold til vurdering av s�kalt autorative kilder.

Hva betyr alt dette? Det betyr at man tar i bruk vitenskapen (psykologien) i et fors�k p� � objektivisere noe som alltid m� hvile p� individuelt skj�nn og relativ kunnskap. Det danner seg en liten eksklusiv elite som mener at de vet hva som er best for barn. I et fors�k p� � fraskrive seg et personlige ansvar, tar man i bruk s�kalte objektive personlighetstester - f.eks. MMPI, se her og her - som danner grunnlaget for � ta barn vekk fra deres foreldre. Barnevernet har en agenda. De vil at flere barn skal f� hjelp av dem. Til dette form�let tar de i bruk vitenskapen, og kan p�berope seg retten til � vite hva som er best for barn.

Jeg trodde det var slutt med at voksne kunne bruke fysisk makt p� barn i Norge, men jeg tok feil. I Vindafjord-saken ble to barn p� rundt ti �r tatt med makt av politiet. Dette ble videofilmet og lagt ut p� YouTube. Her sier datteren flere ganger nei. Her blir s�nnen tatt.

N� tror jeg ikke at politifolkene som tok disse barna syntes at det var en god dag p� jobben, men "plikten kaller" om det heter. De som hadde ansvaret for avgj�relsen trengte ikke � hente barna selv. Deres ansvar begrenser seg til den stillingen de innehar, og tar slutt s� fort de g�r over i en ny. De vil antageligvis aldri mer ha noe med disse barna � gj�re. Ansvaret for deres skjebne pulveriseres i faglige komit�er og nemnder, i stillingsinstrukser og lovparagrafer. I barnevernsloven leser vi:

Barnevernsloven

� 6-3. Barns rettigheter under saksbehandlingen.

Et barn som er fylt 7 �r, og yngre barn som er i stand til � danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til � uttale seg f�r det tas avgj�relse i sak som ber�rer ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. (...)

Er dette bare fine ord?

Vindafjord-saken er ikke unik. En 15 �r gammel jente blir sl�tt og lagt i h�ndjern etter � ha r�mt fra barnevernet og hjem til mor, se her. Det er ikke vanskelig � finne nettsteder som er kritiske til barnevernet:

• knut.com
• barnasrett.no
• origo.no
• Barnevernetdreper
• likestilling.com
• r-b-v.net

Innholdet p� disse nettstedene kommer med tildels skarpe utfall mot barnevernet og er oppr�rende lesning. Hvor kommer alt dette hatet fra? Ser vi her grensene for hva det offentlige kan befatte seg med? Er overtredelsen av disse grensene med p� � gj�re s� mange rasende? Flere politikere krever opprydding i barnevernet. Det planlegges et masses�ksm�l, se her og her.

Burde ikke barnevernet bidra til � l�se konflikter istedenfor � skape dem? Burde man ikke la v�re � ta barn med makt? Burde ikke barn f� et ord med i laget n�r avgj�relser fattes som ang�r dem?

'Barnas beste' er en frase som ofte brukes av voksne. Hva som er barnets beste bestemmes av hva voksne mener er best. N�r de ikke kan bli enige om hva som best, vil begrepet brukes i en prestisje- og maktkamp mellom voksne. Voksne skyver barna foran seg i kampen for egne interesser. 'Barnas beste' blir et alibi og en unnskyldning. Og det er en mektig unnskyldning, nettopp fordi barn i v�r tid har kommet til � st� for alt det som er svakt og s�rbart. 'Barnas beste' har stor f�lelsesmessig gjennomslagskraft i et ellers kyniskt samfunn.

Barnevernet er kanskje n�dvendig i en tid der det personlige ansvaret smuldres vekk og der "nabokona ikke lenger bryr seg". Men det er ingenting som kan erstatte det personlige ansvaret, minst av alt barnevernet, og nettopp derfor m� barnevernet tr� sv�rt varsomt frem.

Fantasiverdener og ensomhet

Mange flere barn opplever konflikter mellom dem som st�r dem n�rmest.

Helsenytt.no:

- Hvor mange norske barn og ungdommer opplever hver �r at foreldrene skiller seg?

- Vi vet jo b�de fra statistikken og fra v�re egne liv at skilsmisse er vanlig, og at en skilsmisse i mange tilfeller involverer barn. I v�rt land vil annethvert ekteskap som inng�s oppl�ses dersom dagens trender fortsetter; 50,4 prosent er siste tallet fra Statistisk Sentralbyr� (SSB). Hvert �r opplever mellom 11 000 og 12 000 barn i Norge at foreldrene f�r formell skilsmisse. De siste fem �rene er det til sammen 55 200 norske barn under 18 �r som har opplevd at foreldrene har skilt seg, if�lge SSB.

- Hva med barn av samboende foreldre?

- De m� ogs� tas med, og sannsynligvis er samlivsbrudd blant samboere vel s� vanlig som oppl�sning av ekteskap.

N�r disse tas med, ansl�s det at ca 25 000 norske barn hvert �r opplever at foreldrene g�r fra hverandre.

Familiestiftelsen.no:

De siste �rene har omlag 12 000 norske ekteskap blitt oppl�st hvert �r, i tillegg til oppl�sning av et ukjent antall samboerskap. Disse bruddene ber�rer omkring 20 000 barn (tall fra SSB). En stor andel av samlivsbruddene f�rer til konflikter mellom foreldrene, f�rst og fremst knyttet til fordeling av barna. Nyere norske unders�kelser viser at omkring en av tre foreldre har langvarige konflikter om barna etter samlivsbruddet. For 10-15 prosent av foreldrene er det snakk om et betydelig konfliktniv� (Kitter�d, 2004, Thuen, 2004). For � hjelpe foreldre som har konflikter i forbindelse med barnefordeling, har en utviklet en relativt omfattende offentlig meklingsordning som er nedfelt b�de i ekteskapsloven og barneloven. Mange foreldre finner likevel ikke frem til konfliktfrie l�sninger, og velger � bringe saken inn for domstolen. Det finnes ingen samlet oversikt over antallet slike saker, men beregninger p� bakgrunn av opplysninger fra noen domstoler, tilsier at det dreier seg om minst 1000 saker hvert �r.

Vi f�r barn som lever en pendlertilv�relse mellom far, mor, besteforeldre og avlastningsforeldre. De lever i bag. Barn m� forholde seg til stadig flere nye voksne og kan f� problemer med � knytte seg til noen av dem.

Senter for atferdsforskning - Barnet i barnehagen. Relasjoners betydning for tidlig utvikling:

En stor andel norske barn g�r i barnehage. Vi har i dag stor kunnskap om den avgj�rende betydningen tidlige relasjoner mellom barnet og omsorgspersoner har. Tidlige relasjoner danner grunnlaget for barnets oppfattelse av seg selv, omsorgspersonen og forholdet mellom de to. Dersom dette forholdet er preget av usikkerhet og ambivalens, vil barnet st� i risiko for � b�re med seg en utrygghet i tilknytning til omsorgspersonen, men ogs� til andre mennesker som man vanligvis vil regne med at barnet kan klare � knytte seg til.

�kt bruk av barnevernet bidrar til disse problemene.

dt.no:

Stadig nye voksne
-Disse barna m� forlate foreldrene sine. De s�ker tr�st hos nye voksne. Hvis de da etter tre til fire m�neder f�r beskjed om at de m� begynne helt p� nytt hos enda noen nye voksne, er det mange som f�r vanskeligheter, sier Myrvold.

Barna b�r ikke v�re i beredskapshjem lenger enn at de hele tiden f�ler at de er gjester i hjemmet, mener han.

Barnevernsjef i Drammen Ann Helen Nesset er enig med Myrvold i at ventetiden er for lang.

� Men det er ogs� viktig � finne det rette fosterhjemmet. Det b�r i alle fall ikke g� mer enn tre-fire m�neder, sier hun.

Barn med komplekse utfordringer m� ofte vente lenger.

� Konsekvensen er at barnet sitter p� vent og vet det skal et annet sted, sier Nesset.

Konsekvensen blir at barn lukker seg inn i seg selv og blir ensomme. Vi f�r nye typer mangelsykdommer.

Aftenposten.no:

Ny mangelsykdom
- Det holder ikke at oppveksten er fri for tradisjonelle risikofaktorer hvis barnet ikke f�r tilfredsstilt behovet for de gode tingene, som kj�rlighet, trygghet, tillit, omsorg, n�rhet og grenser. Forskning viser at vi er i ferd med � utvikle en ny type mangelsykdom i den vestlige verden. F�r ble barna syke av mangel p� C-vitaminer. I dag blir de syke av stress og manglende tillit til utydelige voksenmodeller, sier han.

Svenske studier viser at det barn i 7-�rsalderen �nsker seg mest av alt, er mer tid med foreldrene.

- Svenske barn har svart det samme de siste femti �rene, n�r de er blitt spurt hva de �nsker seg mest av alt her i verden: Mammas og pappas tid. Tid til � gj�re hyggelige ting sammen, sier Svensson. Han advarer foreldre mot � bli s� opptatt av seg og sitt at det g�r p� bekostning av rollen som barnas viktigste, voksne forbilde.

- Utydelige foreldre og voksne f�rer til at barna slutter � se p� dem som forbilder. Da velger de heller andre forbilder, for eksempel ungdommer p� sin egen alder med negativ adferd. S�nn skapes gjengmilj�ene, sier Svensson, som st�tter seg b�de p� egne erfaringer med kriminalitetsforebyggende arbeid, og p� internasjonal forskning.

Foreldrenes tid med barna er s�kalt kvalitetstid. Det er ferie og avkobling, ikke alvor og oppl�ring. Mor og far vil ikke bruke tiden p� vanskelige ting n�r de f�r tid med barna sine. Da skal man hygge og kose seg. Det vanskelige overlates til barnas 'arbeidstid', dvs. n�r de er i barnehage eller p� skole.

Det blir stadig flere ensomme barn.

rb.no:

Ser stadig flere ensomme barn

LILLESTR�M: Ann- Kristin Fiskerud opplever stadig flere ensomme barn n�r hun er p� skolebes�k.

Hun er fylkessekret�r i Mental Helse Akershus. Mental Helse er landets st�rste organisasjon for brukere og p�r�rende innen psykisk helse.

� Vi har ikke noe tall p� hvor mange barn som er ensomme, men vi ser en �kende tendens til at barn blir g�ende alene. Det opplever vi n�r vi er p� skolebes�k, sier Ann- Kristin Fiskerud.

Rikere, men mer ensomme barn, var konklusjonen p� en stor nordisk unders�kelse i 1996.

Dagens Medisin:

Norske barn har de siste ti�rene f�tt bedre materielle k�r. Samtidig som de har f�tt et d�rligere nettverk, viser nordisk unders�kelse. Fungerende barneombud Knut Haanes mener store grupper av barn er i ferd med � bli ekskludert fra samfunnet.

Mindre st�tte fra slektninger og venner, kortere tid sammen med voksne, hyppigere samlivsbrudd hos foreldrene: Sammenlignet med barn i resten av Norden har norske barn de siste to ti�rene hatt den mest negative utviklingen n�r det gjelder nettverk og sosiale relasjoner. - Norge er det eneste landet i Norden hvor barn opplever mindre sosial st�tte enn tidligere, konstaterer forsker Leeni Berntsson ved Nordiska h�lsov�rdsh�gskolan i G�teborg. Hun har ledet den store nordiske unders�kelsen av livskvalitet hos barn. I 1984 var Norge det landet i Norden hvor barn hadde det beste nettverket.

Unders�kelser viser at flere barn sier de har d�rlig livskvalitet. Jentene er i flertall.

tv2.no:

Flere unge jenter enn gutter f�ler h�pl�shet og tristhet, lider av s�vnmangel og har selvmordstanker, viser en ny norsk unders�kelse. (...)

Unders�kelsen viser at unge jenter har klart d�rligere livskvalitet enn gutter. 27 prosent av jentene hadde det som i denne rapporten er definert som �d�rlig livskvalitet� mot bare 14 prosent av guttene.

Spiseforstyrrelser hos jenter handler om dyp ensomhet.

Skolenettet.no:

Spiseforstyrrelser handler ogs� om ensomhet, dyp ensomhet. Heltidsprosjektet �kropp� gir liten plass for andre. Man t�r ikke, vil ikke og orker ikke dele en utslitt kropp og et kaotisk eller tomt indre liv med noen andre. Det som startet som en kamp for � skjule et lavt selvbilde, utvikler seg til en gledesl�s og ensom tilv�relse hvor man etter hvert mister taket i seg selv og ikke lenger er akt�r i sitt eget liv. Sist, men ikke minst handler spiseforstyrrelser om angst. Angst for ikke � strekke til. Angst for � leve og angst for � d�. Angst for � begynne � spise. Angst for ikke � greie � stoppe � spise. Angst for � miste kontrollen. Angst for � legge p� seg. Angst for � skille seg ut og angst for ikke � bli sett. Angst er rett og slett et gjennomgangstema for de ?este med spiseforstyrrelser og p�virker i stor grad dagliglivet.

Stadig flere barn har uspesifiserte smerter og er stillesittende.

Dagens Medisin:

Stadig flere barn har smerter

Stadig flere barn blir henvist til St. Olavs Hospital med uspesifiserte smerter. � Dataspill og tidspress kan kanskje v�re forklaringen, mener overlege Marite Rygg.

Mange gutter lever i en fantasiverden best�ende av actionfilmer og dataspill. Heltene i filmene, som er karikaturer av menn, blir virkelige idealer n�r guttene ikke har kontakt med virkelig voksne som kan gi dem et realistisk mannsideal. Forestillingen om det annet kj�nn blir ogs� uvirkelig. Den blir en karikatur av overutviklete former og underutviklete sinn. Guttene lever fullstendig i en egen verden, der vold glorifiseres og svakhet blir sett ned p�. Skolene har blitt voldsarenaer der man vurderer � innf�re sikkerhetsvakter, se her og her. L�rerne plages og er redde for sine elever. Utdanningsforbundet har laget en brosjyre med tittelen "Trygg p� jobben - en brosjyre om vold og trakassering". Der leser vi at 57% av l�rerne har v�rt innblandet i vold eller truende situasjoner i yrkessammenheng de siste fem �rene. Her truet en norsk femten�ring med skolemassakre.

Figur fra et dataspill.
Legg merke til kontrasten mellom det barnlige ansiktet med den lille nesen og
munnen, og resten av den - skal vi si - utviklete kvinnekroppen.
Legg ogs� merke til koblingen mellom sex og vold.

�kende avhengighet til rollespill, der man bruker all tid foran en pc-skjerm for � sanke poeng og prestisje, er et tegn p� at flere og flere finner den virkelige verdenen meningsl�s. Det har v�rt en sterk �kning av unge som m� utredes for spillavhengighet, se her og her. Det er tragisk at unge m� ty til spill for � l�re ting som "teamarbeid, resultatorientering, evne til strategisk planlegging og til � utvikle en best mulig taktikk for � n� et fastsatt m�l".

At de unges isoleres og er ensomme er ikke noe nytt. Det var en forutsetning for hele det moderne barndomsbegrepet slik det vokste frem p� 1800-tallet. Barn skulle holdes i isolasjon til de ble ansett ferdige som voksne. Men det ligger en stor selvmotsigelse i dette. De unge opplever at voksenverdenen ikke trenger dem, og dermed f�ler mange at de heller ikke har noen grunn til � entre den verdenen. De forblir i sin barneverden. 'Ingen voksen trenger noe fra et barn' h�rer vi. Dette er b�de en skremsel og en tragedie, en tragedie fordi det rommer stor ensomhet.

Konklusjon

Da jeg satte meg ned for � lage denne delen, hadde jeg ingen anelse om at det sto s� ille til. Jeg viste ikke at s�pass mange barn har s�pass mange problemer, og at antallet og problemene bare �ker.

Det var ikke n�dvendig � intervjue noen eller opps�ke fjerne kilder for � innhente de faktaene som er gjengitt her. All informasjon finnes lett tilgjengelig p� internett. Det g�r nesten ikke en dag hvor man ikke kan lese om ett eller flere av de temaene som er tatt opp her.

Dagbladet 26 oktober 2008. Titusenvis av barn dopes i s�vn.
Sl�r alarm: Norske barn f�r mest sovemedisin i verden. Ekspertene advarer mot bruken.
Slik f�r du barnet til � sove.

Man f�r inntrykk av at det finnes god kunnskap om problemene, om det s� er ADHD, allergi, spiseforstyrrelser, overvekt, pillemisbruk, skolepress, mobbing, selvskading, nasking eller spillavhengighet (selv om f� enda vil innr�mme at ADHD er en ren konstruksjon). Mange skriver om temaene, og det er generelt god bevissthet om dem. Det man ikke s� ofte ser er et fors�k p� � se sammenhengen mellom dem, mellom f.eks. overvekt og mobbing, mellom spiseforstyrrelser og skolepress eller mellom ADHD og pille/narkotikamisbruk. Enda f�rre gir en forklaring p� hvorfor s� mange barn har psykiske problemer i v�r tid.

Totalinntrykket er forferdelig. Sett i en helhet markerer dette slutten p� barndommen � barndommen som en sorgl�s og uskyldig tid. Det kan godt v�re at barn aldri noensinne har hatt det sorgl�st og uskyldig, men det avgj�rende er hvordan voksne innbiller seg at barndommen er, eller hvordan de fors�ker � f� barndommen til � v�re.

Hva skjer n�r samfunnet har et problem det ikke finner noen god forklaring p�? Jo, samfunnet har en tendens til � finne syndebukker. Og hvem kan syndebukkene v�re? Jo, det er naturligvis 'de pedofile'. Det er tidlig seksualitet som har blitt den store forklaringen p� barns psykiske problemer. Seksuelt misbruk ble et sentralt begrep rundt 1985 n�r psykiske problemer tok over for fysiske problemer som det store helseproblemet. Spebarnsd�delighet, tuberkulose, ern�ring, hygi�ne og infeksjoner var da problemer som stort sett hadde blitt l�st. Fra n� av var det de psykiske helseplagene man snakket om n�r man snakket om barns helse.

� hevde at seksuell aktivitet i barndommen er �rsak til psykiske problemer senere i livet har mange fordeler. Barndommen ligger i en t�ke, der reelle og imagin�re minnesbilder blandes sammen. Minner fra denne tiden er like mye �nsker og dr�mmer som virkelighet, og kan formes av voksne. Seksuell aktivitet har alltid blitt forst�tt som truende for karakter og helse. Hos barn var onani lenge et helseproblem. I dag er 'seksuelt misbruk' problemet. � hevde at barn tar skade av seksuell aktivitet kan dog ikke begrunnes ut i fra rent fysiske symptomer, rett og slett fordi slike koblinger ikke lar seg bevise av den moderne legevitenskapen (se imidlertid et fors�k p� dette her). Da er det enklere � ty til psykiske symptomer, nettopp fordi slike symptomer ved sin vaghet og subjektivitet ikke s� lett lar seg etterpr�ve. Det finnes aldri noen klar sammenheng mellom �rsak og virkning n�r det kommer til psykiske plager, og dermed kan 'seksuelt misbruk' bli en sekkebetegnelse og forklare n�rmest et hvilket som helst problem.

Det er ikke vanskelig � finne eksempler der 'seksuelt misbruk' forklarer det meste av barns og voksnes psykiske problemer.

VG.no:

Barnevernet trodde ikke p� ADHD-diagnosen, men mente jenta (9) var seksuelt misbrukt. Symptomene er stort sett de samme, if�lge lederen for barnevernstjenesten i Nordlandskommunen.

bt.no:

- Det har v�rt spekulert i flere mulige �kvinnespesifikke� �rsaker til fedme. Et eksempel er vekt�kningen i forbindelse med svangerskap, som kan v�re vanskelig � bli kvitt etter f�dsel. Det har ogs� v�rt hevdet at flere kvinner enn menn lider av spiseforstyrrelser, og at kvinner oftere er utsatt for seksuelt misbruk enn menn.

Den norske legeforening:

Det er kjent at mange personer med spiseforstyrrelser har v�rt utsatt for seksuelt misbruk. Det er ikke funnet noen spesifikk sammenheng mellom seksuelle overgrep og spiseforstyrrelse, men man regner seksuelle overgrep som en generell risikofaktor for utvikling av psykiske lidelser (...) Det er store metodiske problemer i unders�kelser om forekomst av seksuelt misbruk, men mye tyder p� at ca. 30 % av pasienter med bulimi har v�rt utsatt for dette. I denne unders�kelsen er det brukt en vid definisjon p� seksuelt misbruk, og 68 % av pasientene rapporterer en eller flere episoder med klart u�nsket seksuell kontakt.

Folkehelseinstituttet:

Seksuelt misbruk er tidligere forbundet med en rekke psykiske plager, som depresjon, posttraumatisk stress, angst, s�vnl�shet og sosial funksjonsforstyrrelse. At seksuelt misbruk ogs� kan f�re til ekstrem frykt under f�dselen er en ny observasjon.

Likevel finnes det flest barn og unge med psykiske problemer i helt vanlige familier, se her. I rapporten "Trivsel og oppvekst � barndom og ungdomstid" leser vi:

TOPP-studien, side 14:

Det er likevel viktig � merke seg at hovedparten av barna som utvikler betydelige psykisk plager og normbrytende atferd ikke kommer fra spesielle risikogrupper.

Dette viser tross alt at det finnes et reelt �nske om � finne virkelige �rsaker til barns psykiske problemer, ikke bruke anledningen til � trakassere og forf�lge en seksuell minoritet, eller ta seksualiteten vekk fra barn.

Finnes det da noen god forklaring p� hvorfor s� mange barn i v�r tid har psykiske problemer?

Allergi avdekker et merkelig paradoks ved v�r samfunnsutvikling. Vi liker � tro at helse er et sp�rsm�l om frav�r av sykdom. Vi viser til helsestatistikker der norske barn er p� topp. Vi satser alt p� hygi�ne og renhet, i den tro at vi da ikke vil bli syke. Barnets verden er en steril verden, der de f�des inn i og vokser opp isolert fra resten av det biologiske milj�et vi mennesker som art er en del av.

I realiteten er helse et sp�rsm�l om � v�re i stand til � takle sykdom. Til det kreves et aktivt og utviklet immunforsvar som trenes gjennom sykdom. Vi er i dag bare i den spede begynnelsen n�r det gjelder � fullt ut forst� hva dette inneb�rer. Allergiproblemet kan godt betegne slutten p� en epoke i menneskets historie, som vi kan kalle hygi�neepoken, en tid der man trodde at helse bet�d frav�r av sykdom, n�r helse i realiteten er et m�l for kroppens og samfunnets evne til � takle sykdom. Skifte i perspektiv er mye dypere enn mange tror, fordi vi i de siste 200 �r har innbilt oss at isolasjon fra naturmilj�et har p� jorden var en forutsetning for fremgang.

Ingen vil naturligvis bli syke, men barnesykdommer er den prisen vi betaler for � holde oss friske i voksen alder. Da m� vi i utgangspunktet ha n�rhet til milj�et omkring oss. Troen p� helse som synonymt med hygi�ne og isolasjon har ogs� innvirkning p� hvordan vi ser p� seksualiteten. Betegnende nok kan seksualitet i v�r kultur v�re b�de 'skittent' og 'sykdomsfremkallende', fysisk s�vel som psykisk.

Spiseforstyrrelser er den lidelse som er mest knyttet til isolasjon fra seksualitet. Det er problemet med � kjenne igjen, identifisere og uttrykke f�lelser. Her oppsummeres det p� denne m�ten:

Spiseforstyrrelsen tjener seg selv. Den er en kontroll med angsten, samtidig som den fremmer angsten. Den er en konstruksjon av identitet, samtidig som den rommer tomhet. Den fremst�r for seg selv som vellykket og velfungerende, samtidig som den har i seg sin egen destruktivitet. Hele dette settet med �rsaker og virkninger er identisk med angsten for intimitet og mangelen p� seksuell oppl�ring. Man har et umodent forhold til f�lelser og affekter.

Vektproblemer leder til at man blir kroppsfiksert. Barn som veier for mye tenker f�rst og fremst p� vekt og figur. Barn som ikke er overvektige legger vekt p� andre egenskaper enn sin kropp n�r de skal bed�mme seg selv. Overvektige barn har �kt risiko for psykiske problemer, se her. Vi snakker om de konsekvesene et negativt kroppsbilde har i en kultur med et tynnhetsideal. Tynnhet er et symbol p� n�ysomhet, askese og frav�r av seksualitet. Tykkhet er et symbol p� eksess, umoral og slapphet. B�de tynnhet og tykkhet skaper distanse til kroppen, og gj�r at man begynner � oppfatte kroppen som noe utenfor �n selv, som et objekt som ikke er en del av jeg'et. Kroppen blir fremmed. Det virkelige problemet med 'tynnhet' og 'tykkhet' er at man kan komme til � tro at man ikke er likt, fordi man ikke tolererer seg selv. Kroppen blir en fiende, ikke en venn.

Kontroll er n�kkelordet. Hvis det finnes ett ord som kan betegne v�r tid, s� m� det v�re kontroll. Det er kontrollen for � �ke l�nnsomheten. Det er kontrollen for � �ke prestasjonene. Det er kontrollen med kroppen. Vi mener at vi trenger kontrollen, men kontrollen trenger ogs� oss. Kontroll er nemlig ikke entydig positiv eller negativ. Kontroll skaper behov for mer kontroll. Kontroll er forf�rende. Vi leser at norske barn aldri har hatt det tryggere, se f.eks. her. Dette faktum gj�r ingen glade. For noen vekker det en mistanke om at barn er overbeskyttet, mens det for andre er en p�minnelse om at barn fremdeles d�r i ulykker og at vi trenger mer kontroll.

Hvorfor har ikke samfunnet funnet en balansegang mellom kontroll og ikke-kontroll av barn? En grunn er fremmedgj�ring. Barn er mysterier for voksne. Vi vet for lite om dem, dette tiltross for at alle voksne en gang selv var barn. V�rt enorme behov for kunnskap om barn er s� typisk for v�r tid. � innhente kunnskap er en m�te � f� kontroll. Det ligger i sakens vesen at vi alltid m� innhente mer kunnskap. Det m� alltid gj�res mer forskning. Vi er fremmedgjort til objektet for kunnskapen, fordi kunnskapstilegnelse objektiviserer det vi studerer. Vi vet for lite om barn � fordi vi vet for lite om oss selv. V�rt kunnskapsavhengighet gj�r oss redde for � godta selvf�lgeligheter. Vi fremmedgj�res. Derfor kan voksne si med st�rste alvor at vi trenger � lytte og snakke mer med barn.

Toppidretten � er det galskap? :

For � kunne ta seg skikkelig av barna er det viktig � skaffe seg innsikt i hva det vil si � v�re barn. Vi m� kjenne deres behov, interesser og v�rem�te. Det er et tankekors at ikke alle barn deltar i idrett for � vinne og framheve seg selv. Ofte kan samv�r, kontakt og tilh�righet med kamerater bety like mye. Siden barn er forskjellig, er det viktig � bruke mye tid sammen med de, og bli kjent med de. Vi m� observere, lytte, h�re og snakke med dem f�r vi kan legge en plan som tar hensyn til ulike forutsetninger. Premissene for barneidrett m� vi alts� finne hos barna selv.

Barn er i en l�ringsfase. P� siden fra SSB om barns levek�r f�r og n� leser vi:

SSB:

Lek er en viktig prosess som l�rer barn � meste ulike situasjoner som medf�rer risiko. I sammenhenger hvor vi aksepterer at barn utsettes for en viss risiko, kan en del av de mindre alvorlige uhellene og skadene betraktes som naturlige hendelser i barns utvikling og l�ring (...)

"Trygghetssamfunnet" kaller professor Gunnar Breivik ved Norges Idrettsh�gskole dagens oppvekstvilk�r for barn i Norge. Breivik er sterkt kritisk til den r�dende etterkrigsideologien som handler om � gj�re alt s� trygt og sikkert. I dag satses det p� teknologi, alts� sikkerhetssystemer av ulike arter. Breivik savner satsing p� mestring. Unders�kelser fra Oslo-skolene viser at 25 prosent av f�rsteklassingene ligger etter den forventede motoriske utviklingen. Han mener man trenger en kritisk gjennomgang av regelverket, og et program fra det offentlige som fokuserer p� aktivitet, trening, utvikling og mestring, ikke ensidig fokus p� sikkerhet (...)

En kontrollert verden er en usikker verden. Det er en verden full av trusler. Derfor har vi et slikt stort behov for � sikre barn. Dette er bare en annen side ved kontrollen. Men hva trenger barn � sikres mot? Hvis vi utvikler trygghet gjennom mestring, og kompetanse gjennom pr�ving og feiling, s� faller det store sikkerhetsbehovet vekk. Prisen vi betaler for mestring er forekomsten av skader. Hvorfor kan vi ikke akseptere dette? Ligger problemet i at vi altfor ofte tenker kortsiktig, at alt skal v�re perfekt akkurat n�?

Er kontakt og tilh�righet, det som f�yer oss sammen, viktigere enn konkurranser og prestasjoner, det som skiller oss fra hverandre, n�r det kommer til l�ring? All l�ring er i utgangspunktet en sosialiseringsprosess, der man selv m� f� v�re med og influere det som skal l�res. Men p� skolen kan utdanning ikke skilles fra kontroll. Det er kontrollen med hva som skal l�res, hvordan det skal l�res og omgivelsene for l�ringen. Elevens og studentens manglende kontroll over egen l�reprosess er et uttrykk for kontrollbehovet. Gjennom str�mlinjeforming, karakterpress og disiplin blir l�ring et problem. Psykiske problemer er n�ye knyttet til i hvilken grad man f�ler at man har kontroll over egen situasjon.

Barn skal ikke leve i fantasiverdener. Barn skal ikke mobbe eller ut�ve vold p� skolen eller andre steder. Barndommen skal handle om � bli introduseert til den virkelige verdenen, dvs. til voksenverdenen. Uskyld er ikke en tilstand som skal vare ved s� lenge som mulig. Ironisk nok er det nettopp 'uskylden' hos barn (les: mangelen p� sosial integrering og erfaring) som gj�r at de beg�r uoverveide, egoistiske og antisosiale handlinger, ogs� av seksuell art. Uskyld er ingen �nsket fase i et menneskes liv. L�ringsprosessen er ul�slig knyttet til god kontakt med voksne. God kontakt mellom unge og voksne er selve forutsetningen for deres psykiske helse.

Det er flere sinte barn og unge i dag, se her. N�r unge har adferdsproblemer, er det en protest mot noe. N�r s� mye skjer p� de voksnes premisser, samtidig som de unge skal forbli i sin barneverden, er det klart at reaksjonene kommer. De vil, i motsetning til voksne, v�re mindre flinke til � forst� eller uttrykke hva som er feil, de bare har et sinne i seg.

Hva er voksenverdenens svar? Fordi barn jo aldri har hatt det bedre enn i dag, s�kes det etter alternative forklaringer. Det er en tendens til ansvarsfraskrivelse. Barndommen skal bevares i sin uskyld, dvs. at skylden ikke ligger i barnet eller i samfunnet omkring det. Barnet har et problem rett og slett fordi det er sykt. ADHD er det klareste uttrykket for dette.

Norsk Psykologforening:

Espen Id�s uttrykker bekymring for at det biomedisinske behandlingsapparatet kan skade barn i dag. Jeg tror han har rett. For situasjonen er at vi har en sterkt �kende mengde gutter og etter hvert ogs� jenter som blir diagnostisert og medisinert. Kulturen har alltid straffet barn med asosial atferd hardt � og i dag ser vi at medisinering i tiltagende grad inng�r som et ledd i v�r kulturs m�te � disiplinere atferd p�. Dette f�r sitt mest tydelige uttrykk ved dagens ungdomsinstitusjoner, i fengslene og blant de narkomane � der sv�rt mange ulykkelige omsorgssviktede og krenkede mennesker blir medisinert og diagnostisert ADHD. Og b�r vi ikke sp�rre oss selv som psykologer hva slags makter vi er p� lag med, n�r vi h�rer disse barna, ungdommer og voksne fortelle om en oppvekst i omsorgssvikt, vold, alkoholisme, angst og utrygghet og til slutt selv konkludere med at �Du skj�nner, jeg lider av ADHD�.

Generelt vil problemer bli forst�tt som medisinske problemer, for det er bare p� denne m�ten at barnet (og samfunnet omkring det) forblir uskyldig.

Dagbladet, 26 oktober 2008:

Professor i sosialmedisin Steinar Westin er lite glad for den �kte bruken av sovemedisiner hos barn.

� Vi er ikke f�dt med et behov for sovemidler. Jeg er redd for at unger altfor tidlig skal oppleve at medisiner er l�sningen p� alt, sier Steinar Westin (...)

� Alle disse reseptene er sluttresultatet, men det betyr ikke n�dvendigvis at fastlegene har grepet til medisiner som f�rstevalg. Det er n�r vi ikke ser andre utveier at l�sningen kan bli et medikament. Det vi gj�r blir som et barometer p� samfunnet vi lever i, hvor stadig flere problemer oppfattes som medisinske problemer, sier Westin.

Det ligger naturligvis en stor umenneskeliggj�ring i � oppfatte alle problemer som medisinske problemer. En slik oppfattelse tar vekk den frie viljen. Hvis vi mener at vi kan forklare all avvikende adferd utifra fysiske prosesser i hjernen, med tilh�rende kjemiske stoffer for � korrigere disse prosessene, s� vil friheten til � gj�re egne valg og st� ansvarlige for dem falle vekk. Det er ingen ting nytt ved en slik mekanistisk oppfattelse av mennesket. Det er en del av modernitets-prosjektet, troen p� framgang ut i fra materielle og m�lbare st�rrelser. Det er troen p� vitenskapen, p� innhenting av fakta, p� at slike fakta finnes og kan anvendes p� en objektiv m�te for det godes tjeneste, troen p� at samfunnet stadig kan bli bedre. Fors�ket p� � forklare psykiske forhold rent biologisk har blitt brukt mot kvinner, homoseksuelle og pedofile. Det er � definere avvik som sykdom. Det er troen p� at det er mulig � behandle denne sykdommen. Det er troen p� at det finnes en normalitet, som i realiteten bare er et fors�k p� � legitimere status quo og fordommer. I tilfellet med barn er dette fors�ket ekstra ubehagelig, fordi s� mange innbiller seg at barn ikke har en fri vilje, ikke er ordentlige mennesker, ikke influeres av forhold omkring seg, ikke kan danne seg egne oppfatninger og handle p� grunnlag av dem.

Kontroversen omkring ADHD er et tegn p� at barndommen er i ferd med � ta slutt. At flere og flere mener at de unges psykiske problemer ikke ligger i eller kan tilskrives dem selv, at problemet ikke er av medisinsk art, er etter min oppfatning det klareste tegnet p� at barndommen som konstruksjon er over. De unge har i realiteten blitt gjort ansvarlige. De er ikke lenger passive, men har blitt gjort til akt�rer. Vi kan ikke l�se de unges problemer ved � sykdomsforklare dem. Deres ve og vel er f�rst og fremst et sp�rsm�l om milj�et og samfunnet omkring dem. Det er her at barndommen tok slutt.

At det skal finnes en pille for enhver anledning, om vi s� er altfor glade eller altfor lei oss, altfor spente eller altfor rolige, altfor trette eller altfor opplagte, er et fors�k p� � individualisere problemer. Feilen ligger alltid i �n selv. Mennesket mister forestillingen om at det kan influere sitt eget og andres liv. Behovet for ADHD springer ut av en individualisering og en ansvarsfraskrivelse. ADHD uttrykker en manglende evne til � ta inn over seg at noen barn trenger mer st�tte og oppf�lging fra voksne enn andre. Psykiske problemer er ikke individuelle problemer, men sosiale problemer. Barns psykiske problemer kan ikke l�ses ved � betrakte dem isolert.

Hvis det finnes et enkelt svar p� hvorfor s� mange barn i v�r tid har psykiske problemer, s� ligger svaret her: de lever isolert. De er isolert fra det biologiske og sosiale milj�et omkring seg. De er isolert fra ansvar, fra valg, fra tilh�righet, fra st�tte, fra voksne. Voksne mener at barn aldri f�r i historien har hatt det bedre enn i dag. De mener dette fordi aksene vi bruker for � m�le fremgang og suksess er materielle. Denne tankegangen har en avgj�rende svakhet: barn er ikke objekter men mennesker.

I fremtiden kan vi godt stille oss like uforst�ende til n�dvendigheten av at alle barn skal 'leve trygt' som n�dvendigheten av mer vekst og uhemmet forbruk. Fremmedgj�ringen mellom mennesker og fremmedgj�ringen til resten av livet p� jorden er to sider av samme sak. V�rt barnesyn vil bli sett p� som like ubegripelig som at jorden bare er til for � brukes.

De unges velbefinnende og deres problemer er ikke ulike de voksnes, om det s� er spiseforstyrrelser, pillemisbruk, mobbing, prestasjonspress, adferdsproblemer eller allergi. Det er ikke slik at barn lever i en egen barneverden med egne barneproblemer. Mye av �rsaken til barns problemer er at vi ikke klarer � se deres liv i sammenheng med livet til voksne. Problemene b�de skapes av og forverres med deres isolasjon, og en manglende evne til � se p� dem som personer og individer. Barn og voksne har det meste til felles, fordi vi har den samme psyken, det samme sinnet. Forskjellen ligger i at barn ikke p� samme m�te kan uttrykke behov og sette krav. De bare �r. De har et v�ren. De er en del av det som simpelthen eksisterer og alltid har eksistert, uavhengig av hvor mye kunnskap vi m�tte ha om denne eksistensen. Deres v�ren har krav p� like stor respekt som noen voksens. Deres velbefinnende er et m�l p� v�r felles evne til � leve i harmoni med oss selv og resten av livet p� jorden.