Fia’s historie

Dere husker kanskje at forrige gang fortalte vi om at vi hadde vært på en lang tur sammen, og jeg hadde tatt mitt første bad. Etter dette hadde vi noen dager sammen da vi begge to var med og hentet posten og badet. Mamma Ona løp ut i bekken og tok sine byksehopp bortover, det er noen som synes at hun ligner på en liten frosk der hun hopper fram og tilbake. Du må nesten være tilstede for å se hvordan hun oppfører seg. Jeg derimot tar det mer rolig, går forsiktig uti vannet, lukter litt, spiser gress. Noen ganger hender det at jeg dukker under vann for å få tak i noe som er på bunnen der, det er ganske morsomt.

Mamma reiste tilbake sammen med mammaen sin på bursdagen min, av alle dager. Da ble jeg 2 år! Tidlig på morgenen så kom noen av folkene og sang bursdagsang for meg”Happy birthday”. Jeg bare så litt rart på dem, men det var jo kjekt å få litt godt etterpå da og en del kos. Litt utpå ettermiddagen måtte jeg gå inn i buret mitt inne, det likte jeg ikke noe særlig da, men menneskene fortalte at de skulle rydde opp i hundegården vår.

Jeg sa ha det til mamma og eieren hennes, og så var jeg alene. Det gjør ikke meg noe det altså. Det som er litt bra når man er alene er at man kan gjøre akkurat som man selv vil. Når det er noen matrester til overs så får jeg det alene, og andre ting som er kjekt for en stor hund som meg!!

Da jeg senere på ettermiddagen kom ut i hundegården min, var den blitt mye større. Eieren min gikk rundt gården, og jeg fulgte etter. De hadde laget en liten sti som jeg kunne bruke. Senere fant de ut at jeg skulle få lov til å være med når de tok resten av gården. Selvsagt var jeg snill som et lite lam og jeg prøvde å hjelpe til med å dra opp noen kvister og gress. Jeg oppdaget senere at det var flere bortgjemte skatter i gården, ben og pinner som jeg helt hadde glemt bort. Det er vel som man sier, det som ikke er borte eller spist opp finner man alltid igjen.

I sommer så var jeg mye sammen med mannen på gården. Han likte at jeg gikk løs. Jeg holdt meg i nærheten av han hele tiden. Jeg gikk jo litt rundt og hoppet opp etter noen epler i treet. Når jeg fikk tak i eple, eller kart som det het…smakte veldig surt…Jeg kastet den bortover så langt jeg kunne, og hoppet og danset . Folkene lo av meg av og til og det er jo helt greit, jeg ler jo av dem også av og til. De finner jo på så mye rart.

Når det kommer noen på besøk på gården liker jeg å løpe av gårde å hilse på dem. Jeg har fulgt med på mye spennende denne sommeren. Det har vært noen karer her som har holdt på med noen ledninger. De går fram og tilbake hele tiden, ut og inn. Det var noe som var galt med telefonledningen etter at lynet slo ned. Jeg likte ikke heller å høre den lyden, men da var jeg nede i huset mitt. Når jeg hørte lynet og torden så synes jeg at det hørtes ut som de var sinte på hverandre og så plutselig var de nesten like ved siden av meg, det var litt skummelt, men jeg følte meg veldig trygg under jorden.

Jeg har til og med fått lov å komme inn i det andre huset nå. Folkene synes at jeg har blitt litt roligere nå, og når de ser at jeg ikke er så rampete lenger så får jeg lov til nye ting. Jeg liker meg nå best ute i gården min, særlig når solen skinner fordi da kan jeg ligge rett ut og kose meg.

Ona’s historie

Jeg har vært i Fredrikstad i sommer. Vi reiste på bursdagen til Fia. Jeg hoppet glad inn i buret. Nå skulle vi på biltur igjen. Jeg liker godt å være i bilen. Da vi endelig kom frem, var vi i det andre huset mitt, det som eieren min kaller for hjemme. Jeg liker meg egentlig godt på begge stedene, men det er litt forskjell. Her nede er det mange hus, mange nye lukter, det er nye hunder overalt og til og med katter som jeg ikke liker så godt.

Nå skal jeg fortelle dere hva jeg ikke liker og hva jeg liker best av alt. Jeg liker ikke når eieren min snakker i telefonen, da går jeg rett inn i buret mitt. Det er altfor kjedelig å høre på. Hun bare sitter der og holder i et rør og snakker inn i det, da sukker jeg tungt og skjønner at der kommer hun til å sitte en stund.

Det andre er den boksen som dere kaller for tv. Jeg har skjønt at mennesker må følge med for å få med seg nyheter og følge med på hva som skjer, men jeg synes nå at vår nyhetsformidling er mye mer spennende. Alle vet vel det at når vi går på tur og snuser og snuser så er det for å finne ut hva som har skjedd siden sist. Vi får vite mye ut av disse luktene, noen kjenner vi fra før og andre ikke, men det viktigste er nesten å si ifra at man har vært på disse stedene. Noen ganger er jeg så heldig at jeg klarer å få noen dråper både her og der.

Hundene her nede liker jeg ikke så veldig godt, de er så små, og jeg er da ikke interessert i dem i det hele tatt. Da bare knurrer jeg mot dem, og da blir de litt redde for meg. Av og til må jeg flire for meg selv, jeg som ikke er noe farlig i det hele tatt. Jeg har hørt at noen synes svarte hunder ser mer skumle ut enn hvite, kanskje det kanskje.

Det er en hund jeg liker. Han er hvit med brune flekker. Første gang jeg så han, løp han av gårde etter en pinne. Han var virkelig rask!! Da synes eieren min at jeg oppførte meg litt rart jeg begynte med froskehopp, som hun kaller det. Jeg fløy fram og tilbake som en liten valp. Selvfølgelig måtte jeg bort å hilse på han, jeg lurer på om det er dette som mennesker kaller for forelskelse? I hvert fall, så blir jeg helt sprø når denne hunden kommer i nærheten av meg.

Det hender jo av og til at eieren min får besøk av de andre. En gang var jeg med to av dem på en postrunde. Det vil si at de la noen lapper i noen kasser rundt omkring, kanskje det er deres måte å si at de har vært der? Vi så en stor hund som gikk løs, han fulgte etter oss et godt stykke. Da var jeg ganske kry. Jeg har to mennesker å passe på, og du har ingen. Jeg er heldigere enn deg !!

En annen gang så møtte vi en annen hund som jeg slettes ikke likte. De måtte nesten holde meg tilbake med makt, og som om ikke det var nok så møtte vi en katt på denne turen. Heldigvis for katten så var den inne i hagen, jeg sa ifra at her kommer jeg, så du får se å komme deg bort.

Jeg liker å gå på de turene der vi går steder jeg aldri har vært før. Selvsagt er det greit med min vanlige rute også, men som det heter forandring fryder.

Her om dagen møtte jeg en liten tispe, og hun kunne jeg godt hilse på. Hun så snill ut, og da var det jo ikke noe vits i å knurre mot henne. Noen liker jeg, og andre liker jeg ikke. Det er vel sånn for de fleste både mennesker og dyr, er det ikke det da?

Eieren min har anskaffet seg en bærbar pc, og på den så har hun en skjerm der det flyr forskjellige dyr over, aper , elefanter og løver. Første gang jeg hørte det så ble jeg litt redd, jeg skjønte ikke hvor den lyden kom ifra, så når jeg nå ser henne gå bort til denne maskinen er jeg veldig oppmerksom. Jeg må jo passe på at ingen kommer og tar henne også da, som den vakthunden jeg er.

Det beste jeg vet er fersken. Da får jeg vann i munnen. Jeg klarer nesten ikke å vente til jeg får den inn i munnen. Nam, det er så godt! Eieren min har flere ganger prøvd å snike seg til å spise fersken eller nektarin alene, men når jeg skjønner at det er det hun har, da kan hun ikke gjøre noe annet enn å gi meg litt ellers blir det ganske vått på teppet.

Jeg har hatt det veldig fint i sommer. Badet mye, fått mye kos. Det jeg liker best ved å være her nede må vel være at da kan jeg bli kost hele dagen. Det er drømmelivet til en hund det.

Nå har jeg kommet tilbake på gården igjen . Fia og jeg leker og har det gøy som vanlig, og selv om det er høst nå så bader vi likevel.

Takk igjen til alle som sender oss email. Så lenge dere liker det vi forteller til dere, så lenge kan det komme enda flere historier fra oss to på fire ben.

Hilsen Cha’s Fia Fiffi og Cha’s Ona Ofelia. Fia and Ona's mail

Skrevet August 2000