Vi leker sammen hele dagen , men når vi skal inn i menneskehuset vil jeg ha all oppmerksomhet. Da biter jeg tak i henne, og hun prøver å riste meg av seg, men det vil jeg ikke. Så spurter hun inn i buret sitt. (vi har hvert vårt store bur som vi sover i )

Menneskene mine sier at mamma'n min Cha's Ona Ofelia storkoser seg når jeg er borte. Da kan hun gjøre akkurat som hun vil. Hun har fortalt meg at da får hun ligge i senga til menneskesjefen sin, og hun får masse kos. Jeg lærer da litt etterhvert jeg også.

Ona kan fortelle at hun passer på huset, og at når pappaen i huset kommer inn så bjeffer hun. Hun varsler bestandig når det kommer noen som hun synes er rart kledd eller lukter rart. Pappaen jobber med noen rare dyr som heter griser og da lukter det så rart av ham. Jeg har vært med pappaen ut i grisehuset og sett disse rare dyrene. Da jeg var litt mindre fikk jeg komme opp i grisebingen og leke litt med de små grisungene. Mammaen deres var diger ,så henne holdt jeg meg godt unna.

Ona liker godt når hun får en liten brødbit. Hun sitter og "dårer" pappaen ,og det virker bestandig ,så nå har jeg lært det samme. Vi tigger aldri, men sitter bare og ser veldig interesserte ut og litt triste i blikket. Rart det ikke virker på de andre!!

Her en dag måtte jeg til noe som heter dyrlegen for å få øremerke. Jeg fikk 2 sprøyter for å kunne sove, men det var jo så spennende der, at det klarte jeg ikke. Selve øremerkingen var ikke noe vondt, det var over på et øyeblikk, og jeg skrek litt da, men det må man jo få lov til.

Verre var det da jeg skulle hjem igjen. Da var jeg helt grønn i øret, og hadde en bandasje som stod rett ut i siden. Pønker kalte dem meg, har du hørt på maken! Man kunne vel gjort meg litt mer respektabel, er ikke jeg en prinsesse da? Det har jeg hørt! Jeg var så sliten den dagen, at jeg orket ikke å leke noen ting, og det sier jo litt om hvor hardt det var. Ikke orket jeg å spise heller, men jeg fikk noe godt som heter Biola. Det har visst blitt favorittdrikken til mamma også!

Ona, må ha noen ord med i laget hun også " Jeg fortjener jo å være med jeg også. Det er jo jeg som har født deg til verden, og det er jo klart at jeg har pene barn. Alle kan jo se at jeg er fin!" Da logrer hun gjerne med halen, eller smiler så elegant.

Fia fortsetter igjen. Jeg har nettopp kommet hjem etter en ukes ferie opphold på gården der jeg ble født. Der er det mange hunder. Jeg lekte litt med broren min også, han er litt mindre enn meg og jeg ertet han litt for det. Jeg var på en utstilling med mange hunder. Jeg har vært på en sånn en før, da fikk jeg en rød sløyfe og en blå sløyfe. Jeg ble best i det motsatte kjønn , og broren min ble best i rasen. Det må da bety at familien min er ganske vellykket? Denne gangen fikk jeg også mange fine sløyfer. Eierene mine ble visst veldig glade. Jeg fikk noe som heter CK og det betyr visst at jeg er kvalifisert til å få sertifikat. Jeg behøver vel ikke det, jeg kan da ikke kjøre bil!, men jeg liker godt å være med ut på reise. Jeg fikk også en hederspremie, og det må da være noe fint. Så, jeg er nok spesielt vakker, og har nok en fremtid som modell!

Jeg forstår ikke hvorfor noen kaller meg for blondine. Jeg har hørt at blondiner er jenter som ikke skjønner noen ting, jeg er jo smart jeg da, så da er jeg ikke en sånn blondine.

Neste kolonne