Av og til pleier
mamma og de andre å le av meg. Hvis de lager noen rare
lyder, så skakker jeg på hodet fra side til side. Tante
Irene sier at mamma Vibeke og jeg er er like. Mamma
Vibeke pleier også å skakke på hodet, når hun lurer
på noe, det er også andre ting som vi begge gjør likt.
Da mamma Vibeke var ett år, så hadde hun tatt et helt
brød som hun spiste på. Da jeg her en dag kom med et
brød i munnen, begynte bestemor Grete å le. Som eier ,
så hund er det ikke det det heter? På Bjørtomt gård
har de 2 skapninger som heter Nøste og Skip, vi liker
ikke hverandre noe særlig, jeg knurrer til dem, og de
freser til meg. Amadeus sier, at han og den minste katten
er gode venner. Amadeus er nå litt rar han da, hvordan
han kan like dem, det skjønner ikke jeg!
Familien min kaller meg for
en kenguru, lurer på hva det er forresten! Jeg hopper og
danser bortover når vi går tur. Jeg liker å løpe litt
jeg da, det skal visst være godt for helsen, sier man.
En gang da Amadeus
var på besøk hos meg hadde vi vært litt rampete. Vi
hadde strødd aviser rundt på gulvet. Jeg visste at
bestemor Grete ikke ville være særlig blid på meg, så
da gikk jeg og hentet noen kunstige blomster som jeg ga
til henne. Si det meg blomster, har jeg hørt!
Jeg er på besøk på
gården nå, og skal være her en uke. Det er fint for
jeg har det morsomt sammen med Amadeus.
Idag hadde Amadeus og
jeg det fint, vi hadde sovet i mamma Vibeke's gamle seng.
Så hadde jeg gått inn på tante Irenes rom og skulle
pynte litt på gulvet hennes. Jeg fant en rosa
gaveinnpakkingshyssing. Jeg beit av litt på toppen
også, jeg synes formen ble litt finere da. Jeg tok
hyssingen, og la det på gulvet, men først hadde jeg mye
rundt over hele meg. Bestemor Grete sa at jeg så vakker
ut da! Jeg er jo alltid vakker jeg !!!
Jeg kommer igjen en
annen gang, dere får ha det fint alle hundevenner, og
kanskje jeg ser noen av dere en gang?
Med
hundehilsner fra Ona ( skrevet av Irene Bjørtomt)
Tilbake