N� har jeg blitt mamma ogs�!!

Hei! N� har jeg blitt mamma ogs�!!

Det er en stund siden vi har fortalt noen historier n�. Mye har skjedd siden sist. Begge to har fylt �r. Ja.,n� lurer dere kanskje hvem vi to er? Jeg , Fia ble 3 �r i sommer og er en gul labrador retriever og mamma Ona er svart og hun ble 6 �r i sommer , forteller Fia. Vi bor p� en bondeg�rd , Bj�rtomt i Akershus kommune,. Der bor menneskene Odd og Grete og datteren Irene. Vibeke den yngste datteren jobber og bor i Fredrikstad . s� derfor er hunden hennes Ona p� g�rden. Irene er forvert for Fia.

Hvis noen husket litt av noen av historiene vi har fortalt f�r, s� ble det sagt at jeg Fia aldri skulle bli mamma. Gerd Hansen fikk foresp�rsel fra U.S.A om hun kunne tenke seg � foreta den samme parringen med Ona som hadde resultert i meg Fia med s�sken. S�steren min i USA hadde nemlig blitt overkj�rt og de ville s� gjerne ha samme kombinasjon om igjen. Siden Ona n� var blitt 6 �r og overtatt av Vibeke, fant de til slutt ut at et kull med Fia ville v�re det lureste. De synes Fia var s� vakker!! De ville komme til Norge og hente valpen i begynnelsen av desember.

Dermed ble det slik at jeg (Fia)reiste f�rst en tur til huset v�rt i Fredrikstad. Hele huset var fullt av tepper ,og det var lagt ut beskyttelsetepper overalt, fordi jeg hadde noe som het l�petid da og det kunne bli ganske s�lete. Mennesket mitt Irene og mammaen hennes Grete var med meg. Jeg likte godt � v�re litt alene sammen med dem. Dagen etter reiste vi til Halden , der var det mange andre hunder ogs� som jeg fikk leke med. Noen av dem var litt tykke, det kom av at de snart skulle f� valper, og det var en hund som holdt p� � f� valper da vi var der. Det var kritisk en stund fordi det ble noen komplikasjoner under f�dselen s� Gerd trodde kanskje at hun m�tte reise til veterin�ren, men det gikk heldigvis bra.

Etter noen dager fikk jeg m�te en guttehund, han var gul og like vakker som meg. Vi ble veldig forelsket i hverandre forteller Fia dr�mmende. Jeg likte han kjempegodt!! Resultatet av dette var kanskje som dere alle kan gjette!! Jeg ble med hjem til Bj�rtomt etter ca en og en halv uke. Det var kjekt � treffe mamma Ona igjen og leke med henne. Ona fortalte meg at hun fikk lov � v�re inne i huset hele dagen, hun pleier det n�r jeg er borte.

Som tiden gikk ble jeg tyngre og tyngre, og magen min var nesten helt nede i bakken. Mennesket mitt synes litt synd p� meg. �Jeg h�per at du har det bra, og at de sm� ikke sparker deg alt for hardt�. N�r vi hadde kosestunden inne i buret og hun tok Reiki healing p� meg tror jeg nok at de sm� merket noe ogs� fordi det var da de sparket som aller mest. Jeg lagde noen godlyder og fortalte dem at dette kunne v�re noe de kunne glede seg til � f� engang de ogs�.

Da tiden n�rmet seg til at de sm� skulle komme, reiste vi igjen ned til Gerd i Halden. Jeg har h�rt at mennesker m� reise til sykehuset n�r de skal f�de, og da regner jeg med at vi hunder m� reise til Gerd. Jeg ble jo ogs� f�dt der. Den 17. oktober 2001 var den dagen da jeg ikke lenger var lille Fia , men da ble jeg ogs� mamma. Jeg fikk 5 s�te gule sm�, 2 jenter og 3 gutter. Gerd sa det at jeg var den flinkeste mammaen hun noen gang hadde sett. Det m� jo bety noe det da fordi hun har jo hatt veldig mange kull her. -Det ser nesten ut som hun ikke har gjort annet, det fortalte hun familien min hjemme ,da hun glad kunne ringe og fortelle at alt var bra med meg og mine sm�.

De f�rste 2 ukene s� ville de sm� bare spise og sove hele tiden, men jeg koste meg som bare det. Jeg m�tte jo sleike dem og passe p� at de hadde det bra. Etter hvert s� kastet jeg opp maten min slik at de skulle f� spise, det var visst ogs� bra at jeg gjorde det. Gerd var stolt for jeg hadde de riktige instinktene.

Da de sm� �pnet �ynene f�rste gang synes jeg at det var s� deilig � se. Det var bedre n� da vi kunne kommunisere mer med hverandre. Vi lekte mye og ogs� denne gangen var Marte (en liten terrier )som oppdrar alle hundene p� Cha�s kennel ,det heter det nemlig hjemme hos Gerd. Gerd hadde f�tt en ny hund som ogs� ville hjelpe til med oppdragelsen .

Da jeg var liten hjalp Marte ogs� til med stell og oppdragelse av oss valpene. Av og til virket det nesten som om hun glemte at det var jeg Fia som var mammaen der n�, men det var greit � f� litt fri av og til.

N�r de tisset p� gulvet sleiket jeg opp etter dem, jeg m�tte ogs� kjenne etter om de hadde spist seg gode og mette. Gerd kalte valpene for noen sm� nydelige marsipangriser- helt til � spise opp. Jeg var ekstra n�ye med � passe p� valpene, hvis det kom noen varslet jeg fra.

Neste kolonne

Ona kunne fortelle at mens Fia var i Halden s� hadde hun det s� kjekt som bare det hjemme p� g�rden. Etter at hun fikk mat om morgenen var hun litt ute i hundeg�rden og s� ville hun inn. Ona ble koset ganske mye, og hun fant ogs� ut steder hvor hun kunne legge seg, som opp i sofaen og i sengene til menneskene. Mamma Grete synes det var rart en dag da hun fant den ene puta p� gulvet, hun kunne ikke helt skj�nne hvordan den hadde kommet dit, men det fant hun fort ut da Ona elegant steg opp i sofaen.

Da mennesket til Fia (Irene)l� p� sofaen, snek jeg meg f�rst opp helt nederst i sofaen. S� kr�p jeg forsiktig n�rmere og n�rmere oppover sofaen. Helt til jeg kunne legge hodet mitt p� magen til Irene. Det var s� godt og varmt! S� begynte hun og klappe meg. Jeg liker s�rlig godt n�r jeg f�r healing p� hodet mitt, og s�rlig �rene, da blir jeg s� � si i ekstase. Det er noe av det beste jeg vet. Vi hadde jo v�re turer ned til postkassa og det var godt � v�re bare meg, og slippe � ha Fia p� slep. Det er klart jeg savnet henne kjempemasse, det er vel noe alle mammaer gj�r n�r barnet er borte en liten stund. Vi er jo s� vant med � v�re to, s� n�r jeg er alene er det ikke lenger s�rlig morsomt. Jeg har jo ingen � lekesl�ss med, pr�ve � f� tak i mer mat og se hvem som kan hente pinnen fortest. Det er p� en m�te annerledes. De fleste vet vel hvordan det kjennes tenker jeg.

Fia forteller videre. En dag kom Vibeke, s�steren til mennesket mitt p� bes�k. Hun m�tte bare se p� de s�te sm�, hun tok mange bilder av oss. Hun var alene sammen med oss i over en time. De sm� kravlet over bena hennes, bet i lissene, og pr�vde � v�re den som fikk mest kos, s�nn er det vel med oss alle, vi vil vise at her er jeg, kom og kos meg. Vibeke m�tte bare le av de sm�. Hun savnet � v�re sammen med valper. F�r i tiden da hun var liten drev de litt med valpeoppdrett hjemme p� Bj�rtomt ,og da pleide hun � kose hver eneste valp minst en halv time hver dag, og hun hadde tatt den oppgaven veldig seri�st. Hvis menneskene ikke fant Vibeke kunne de bare g� til valpekassen og der fant de henne kanskje sovende med alle sammen opp� seg. Selvf�lgelig fikk jeg Fia mye kos ogs�, og da Vibeke skulle reise trodde jeg at n� var det min tur ogs�, jeg s� etter henne og pr�vde � si ifra .-Hallo, har du glemt meg?, men hun kom ikke tilbake og da skj�nte jeg at jeg skulle ikke hjem enn�.

S� etter bare noen dager fikk jeg h�re noen andre stemmer som jeg kjente veldig godt. Jeg var i et annet rom og begynte � pipe litt, for � igjen si ifra her er jeg. Mennesket mitt hadde satt seg p� gulvet med de 5 valpene rundt seg. En av guttene var s� rampete at han tisset p� buksen hennes. Det er s�nn valper er det , sa hun og smilte bare. Fia sleiker det nok vekk. Da jeg kom inn i rommet, s� visste jeg ikke helt hvem jeg skulle hilse p� f�rst. Vibeke var med denne gangen ogs�, mamma Grete og mennesket mitt Irene. Derfor gikk jeg litt fra den ene til den andre. S� kom alle valpene mine og skulle ha den siste melken fra meg, og etterp� vasket jeg alle pent i ansiktet og p� stumpen.

Gerd skulle klippe kl�rne og haletuppen min f�r jeg reiste .Jeg er litt kilen s� n�r de klipper kl�rne mine pr�vde jeg � gjemme meg under bordet og tenkte , n� kan du ikke f� tak i meg. Da sa Gerd at mennesket mitt skulle rope p� meg, og forsiktig gikk jeg fram og mens mennesket mitt koste meg s� fikk Gerd lov til � klippe halen ,og kl�rne mine. . � Gerd lo og kalte meg for en pyse, til og med ungene dine t�r det der. Det er ikke s� morsomt, det skal jeg bare fortelle dere n�r det kiler s� f�lt, men glad var jeg da det var over!!

Mennesket mitt gikk en gang ut av d�ren og n� tenkte jeg, n� m� jeg si ifra s� hun ikke reiser fra meg ogs�. Glad var jeg da hun like etterp� kom tilbake med hundehalsb�ndet mitt og turb�ndet. Jeg s� at alle valpene mine hadde det bra. De var mette og gode. De 2 reservem�drene var fullt opptatt med � passe p� dem, og en etter en sovnet de borte i hj�rne i kroken, eller rundt omkring p� gulvet. Det er slitsomt � v�re liten, det vet jo ogs� alle. Mennesket mitt tok meg med p� en liten tur, og s� fikk jeg komme inn i buret mitt i bilen. Da ble jeg s� glad s� glad. Da skj�nte jeg at n� skulle jeg endelig hjem. Jeg hadde jo hatt det fint sammen med mine sm�, og jeg er glad for at jeg ogs� fikk sjansen til � v�re mamma, og siden jeg var s� perfekt som jeg var ville Gerd gjerne ha et kull igjen. Vi f�r n� se p� det.

Vi reiste til huset i Fredrikstad der vi skulle overnatte. Jeg var s� forn�yd som bare det. Menneskene s� litt p� tv, og spiste god mat, jeg ble klappet og fikk g� p� noen snuseturer rundt i nabolaget. P� en av turene var det ganske m�rkt, og jeg bjeffet � Kom deg vekk, men da vi kom n�rmere s� vi at det bare var noen s�ppelkasser. Menneskene m�tte flire litt av meg, men det er godt � endelig ha deg tilbake, sa mennesket mitt om og om igjen og s� klart synes jeg det samme og sleiket henne litt.

Da jeg kom hjem p� g�rden igjen, var det litt av en gjensynsglede da jeg s� mamma Ona som ventet i hundeg�rden. Det var blitt desember og sn�en hadde kommet, og Ona var jo i sitt ess. � Jeg simpelthen elsker � rulle meg rundt i sn�en. Jeg har h�rt at menneskene har noe som heter akebrett, men jeg kan ikke sitte p� noe s�nt tror jeg, s� jeg ruller rundt s� langt jeg bare kan. Det er bare s� vidunderlig. - Jeg har n� v�rt hjemme en liten stund. s� til og begynne med fikk mamma Ona og jeg mat i forskjellig rom, jeg skulle ha lite mat de f�rste dagene, s� jeg ikke skulle f� melkespreng ,etter noen dager da de kunne se at brystene mine var bra, s� kunne vi spise sammen igjen. Menneskene synes at jeg var ganske tynn ,s� jeg f�r litt ekstra mat n�r ikke mamma Ona ser det.

Jeg m� bare fortelle en ting, sier Ona. En dag kom dyrlegen han skulle gi meg en p-pille spr�yte. Sjefen Grete tok meg med ut i grisehuset. Da vi kom inn i grisehuset, stod det en purke med snuten sin stikkende frem fra noen r�r som kaltes binge, og jeg syntes snuten var s� s�t s� jeg sleiket henne s� godt jeg kunne. Grisen ble s� forskrekket at hun hoppet bakover, det s� nesten ut som hun var redd meg. Jeg kan ikke skj�nne det, men n� skj�nner jeg bedre hvor den rare lukta kommer fra n�r pappaen i huset eller Irene lukter s�nn griselukt. Dyrlegen m�tte ogs� bare flire av meg, - Du er en snodig hund, sa han. Jeg likte ikke noe s�rlig � f� den spr�yta, jeg hadde halen mellom bena. Som bel�nning senere fikk vi noe som kalles for t�rrfisk, og det er noe av det beste hunder kan f�. Vi begynner litt tidlig p� juleferinga i �r. Vi har v�r egen adventsstake i vinduet, det er fint � se p� lysene. Nissene har enn� ikke kommet ut, men de kommer vel de ogs� n�r det blir julaften.

Vi synes det er fint � v�re sammen igjen, og vi koser oss med � leke, spise, sove, g� tur og alt som ellers er vanlig i en hunds hverdag. Inntil vi kommer tilbake s� f�r vi �nske dere alle en riktig fin juleh�ytid og et riktig godt nytt �r.

Her kan du se hva vi fikk til jul: Mange hilsener fra Cha�s Fia Fiffi og Cha�s Ona Ofelia. Skrevet av Irene J.K.Bj�rtomt . Send oss gjerne en mail Fia and Ona's mail

Skrevet i Desember 2001.

Hosted by www.Geocities.ws