Cha’s Fia Fiffi og Cha’s Ona Ofelia er her igjen. Skrevet av Irene J.K.Bjørtomt

Vi vil først fortelle litt om hvordan menneskene våre har oppført seg i det siste. Det har vært noe som kalles julehøytid. Det begynte med at en dag da mammaen min var på besøk her, forteller Ona. Hun sto høyt oppe, på noe som heter traktorskuffa. Så høyt har jeg aldri noen gang vært, men det hadde sikkert vært morsomt å prøve det engang, men det får jeg vel ikke lov til tenker jeg. I hvertfall hun hadde en ledning rundt seg og noen morsomme ting som kalles lys. På veggen over inngangsdøren hadde de noen spikre som lysene ble satt på, det morsomste var nok da hun sang for oss mens hun holdt på.. Det er jo klart vi må følge med ekstra da, det er ikke så ofte vi er på konsert!! Da lysene ble tent skinte det så fint. – Jeg hadde litt lyst til å stikke av med ledningen , sier Fia. Da sa de bare strengt NEI til meg, det er litt dårlig gjort at vi ikke får være med på sånne morsomme mennesketing ..Det ble litt bedre da jeg fikk en ekstra kosestund senere, jeg liker nå det ganske godt også!! Den første gangen jeg så snøen komme tenkte jeg, endelig kan jeg bade igjen, men det var bare noen snøfnugg som jeg kunne fange og dessverre ikke rulle meg rundt i, sier Ona og viser fram den hvite snuten sin, men som du nå ser har snøen endelig kommet. Det blåser veldig mye siden vi bor oppe på en topp, en kveld var det så mye snø at vi forsvant nesten begge to når vi skulle ut, så den dagen var det ikke så morsomt å leke der. Vi var nede i huset til langt utpå kvelden, omtrent på den tiden da vi pleier å ha vår siste kveldstur og kosestund. Vi har det godt nede i huset med all den nye halmen som har blitt lagt nedi der, og varmelampen som lyser og varmer. -Nå vil jeg gjerne fortelle hvordan det var neste dag, sier Fia og kommer med den store pinnen sin. Mennesket mitt kom ut for å hilse på oss som vanlig, dessverre kunne jeg ikke ta runden rundt huset slik jeg pleier, så da måtte jeg bare løpe fram og tilbake gjennom huset. Litt utpå ettermiddagen kom hun som heter "sjefen" her. Hun fant på noe lurt, nemlig å strø masse matkuler rundt hele huset, og da måtte vi jo grave og grave litt mer og da fikk vi tilslutt en liten vei rundt der, og da var det mye lettere å ta runden sin, Fia smiler triumferende og fortsetter å leke litt, Ona prøver å ta fra henne pinnen som vanlig. Menneskene gjorde mye rart i den førjulstiden. En dag hengte de opp 3 fuglenett med mat til fuglene i. Vi har da sett noen som har vært bortpå der, og faktisk i dag var jeg ganske lur etter at vi hadde gått turen vår, sier Fia og får rampeøre. Vi skulle inn i hundegården vår, da jeg stakk av, hoppet opp i det ene treet og tok fuglenettet, jeg fløy noen ganger rundt det store huset, og mennesket mitt var ikke så veldig fornøyd, etter at hun hadde løpt noen runder etter meg bestemte jeg meg for at nå kunne det være nok og fløy inn i hundegården min. Mamma Ona var ganske fornøyd med byttet mitt, vi hadde det ganske morsomt med å leke med nettet og spise gjennom de små hullene, kunsten var selvfølgelig å prøve å åpne posen så man kunne få spise mest mulig. Hvis noen tror at vi spiste fuglefrø, så var det ikke det altså…Menneskene hadde nemlig tatt noen rester fra noe kjøttfett som de hadde tatt opp i sånne små vaskenett menneskene bruker. Vi likte ikke så veldig godt når de måtte pusse vinduer og henge opp gardiner. Da prøvde vi å gjøre oss så fine som vi kunne, men det hjalp ikke stort. De bare holdt på med å gnikke og gnu på de vinduene og det var noen stygge lyder så det måtte vi jo bare fortelle dem, ikke sant det? Noe som var litt morsomt å se på var en lys snømann som de hadde kjøpt, den var litt søt å se på. Dessverre så fikk vi ikke tak i den heller….sånn er det bare med den saken..Vi har hørt at "sjefen" har sagt det ganske mange ganger. Hun har sett på noe som heter "Amalies Jul" det er visst noe om noen nisser. Vi vet ikke så mye om hva de nissene gjør, eller hvordan de ser ut. Så da kan dere jo tenke dere hvor forskrekket vi ble en kveld, da vi skulle gå tur. Menneskene våre hadde satt opp to nissefigurer i tre som bar hver sin lykt i handen,vi .Vi har forresten begynt å gå tur en og en nå, menneskene fant ut at vi var litt mer oppmerksomme da.. Det er alltid jeg som pleier å gå først, forteller Ona. Jeg snuste rundt omkring som jeg pleier, og så så jeg to små personer som stod ved siden av det ene treet.( Menneskene våre hadde satt opp to nissefigurer i tre som bar hver sin lykt i handen) Jeg tror jeg har sett dem før, men det er ikke så ofte de dukker opp, kanskje det bare er ved juletider? Jeg gikk bort til nissefar og snuste forsiktig, men han ville ikke hilse på meg så da bare gikk jeg videre. Jeg synes det var litt rart, jeg trodde kanskje han ville røre på seg. Selvfølgelig måtte jeg hilse på nissekonen også, for å være på den sikre siden selvsagt. Senere har det ikke vært så spesielt å se dem der, men man må bort å snuse litt av og til for å være sikker. Fia forteller at hun ble ganske glad da hun skulle gå sin tur. Jeg hadde lyst til å ta med meg nissen, jeg har jo klart å bære store ting før, og dessuten luktet jeg at det var tre, og det er jo det jeg pleier å leke med, men denne nissen som det heter fikk jeg ikke lov til å ta med meg, og jeg som synes den så så fin ut da. Den hadde mange fine steder man kunne bitt litt på. På den store kvelden som heter julaften, da fikk julenissene lys i lyskurven sin, og senere hadde menneskene tent lys langs veien opp til huset, det var ganske fint å se på også. Vi fikk ikke lov til å snuse på lyset heller, for det kunne vi brenne oss på.. Et par ganger i det siste nå har vi luktet noe spesielt av mennesket mitt når hun kommer hjem. Hun har fortalt oss at hun har vært på besøk hos en venninne som har en liten valp som vil kose. Denne valpen er vi selvsagt så interessert i å vite alt om, så da vi skulle gå turene våre den dagen gikk jeg helt inntil henne,(mennesket vårt) sier Ona. De andre stod i vinduet og så på, de trodde at nå skulle jeg rulle meg rundt i snøen, siden det var så mye snø, men jeg var så opptatt med å lukte og fikk nesten ikke tid til å sette meg ned engang for å tisse. De hadde senere sagt til henne, hva hadde du i lommen da? Ingenting hadde hun sagt, det var bare en lukt som Ona synes var spennende og krevde full oppmerksomhet- -Det er nå ganske selvsagt det da, at man vil snuse ekstra, når man kjenner en annen hundelukt på hendene og buksene og i håret. Så da måtte vi selvsagt ha en ekstra lang kosestund for å lukte og snuse litt mer. -Jeg var litt nysgjerrig, jeg også må Fia innrømme, men jeg er ikke så opptatt som mammaen min er. Jeg gikk turen min som vanlig, og når det var min tur til å snuse så måtte jo også jeg finne ut litt. -I jula har mammaen min vært på besøk, og søsteren til "sjefen". Når søsteren går forbi bjeffer vi litt, for vi vet at hun ikke liker oss noe særlig, og det kan vi ikke skjønne i det hele tatt. -På julaften skulle vi få noe godt å spise på, sier Fia. Begge menneskene våre kom med hver sin avis som de ga til oss. – Jeg synes det var så morsomt med avisa, at jeg stakk av med den bak i hundegården, Det jeg ikke visste var at det som var inne i avisen hadde falt ut av avisen da jeg begynte å åpne den, hun ser bort på Ona…Den som var så frekk at hun kunne ta begge gavene var mammaen min. -Selvsagt lille barn, det er klart jeg tar begge to når de ligger der rett foran nesa på meg, det tror jeg du hadde gjort også, så du skal ikke si noe om at jeg er frekk., sier Ona blidt. - Men, jeg var heldig likevel da, sier Fia og triumferer igjen. Vi fikk nemlig litt kalkunkjøtt inn i buret vårt, og da hadde hun jo ikke mulighet til å ta det ifra meg.. Ona bare rister på hodet, ungdommen nå til dags. En kveld kom mamma'n min med noe som kalles blokkfløyte. Den hadde en meget spesiell lyd, men det var morsomt å høre på og vi var med i hundekoret da hun spilte for oss. Menneskene har pleid å synge litt for oss nå i juletiden, og da har vi sett litt ekstra på dem, fordi det er ikke sånn som vi pleier å høre dem. Her om dagen var det nyttårsaften, vi hørte rakettene da vi var på turen vår, det var nemlig noen som hadde tyvstartet. Vi brydde oss ikke noe særlig om det, synes det var litt fint med alt lyset og smellene.Vi var mer opptatt av å gå tur og base i den høye snøen . Dagen etter hadde pappaen i huset bursdag, og de har fortalt oss at før så trodde han at rakettene var der fordi han hadde bursdag, han tror at det er noe spesielt med å være et nyttårs barn. Vi synes nå at vi er like viktige vi, og det som var fint var at vi fikk pakker også. Denne gangen fikk vi "hundefesten" og kalkunkjøttet inn i buret våres. Menneskene hadde nok lært, sier Fia som den vise og kloke hunden jeg er og stirrer med de mørkebrune øynene, og nå skal jeg sleike hånden din så du blir riktig fin.. Som dere har hørt har vi hatt en ganske fin juletid vi også, med både pakker og kos. Jeg har sendt med et bilde fra den første julen jeg feiret her sammen med familien , sier Ona. De hadde bestemt seg for at de skulle pynte meg, men en ting skal jeg si dere det gikk ikke an å gå i de greiene der, så heldigvis etter at det hadde tatt bildet tok de av meg stasen, og har heldigvis ikke prøvd seg på det samme igjen. Da får dere ha det bra alle sammen, og vi ønsker dere et Godt nytt hundeår! Hilsen Cha’s Fia Fiffi og Cha’s Ona Ofelia. Dere kan gjerne skrive til Fia and Ona's mail [email protected]. Ha det bra, til vi kommer med nye historier. Written in January 2001. Hosted by www.Geocities.ws