Jeg er en gammel dame på 91 år. Eller omregnet til menneske år er jeg 13. Alle sier at retrievere er noen matvrak. Det kan jeg ikke skjønne ! Når man regner det om til hundetid. Et menneske år er syv hunde år. En dag er syv hundedager. Jeg får mat bare to ganger om dagen. Det vil omregnet til hunde år si et måltid tre dager i uken, og det vil ikke jeg si er så veldig mye. Skulle likt å se de menneskene som hadde vært fornøyd med det.
Dessuten har jeg en spesiell hobby. Jeg er en samler. Menneskene kan samle på korker,  servietter, glansbilder og lignende. Det er flere av menneskene som har huset sitt fullt av hobbyen.  

Selv driver jeg det mer beskjedent. Særlig da jeg var yngre samlet jeg på luer. Jeg hadde en ganske fin samling fra skinnluer til strikkeluer. Det var lettest å få tak i luer som satt på barns hoder, da de er på noenlunde min høyde.
 

En samler gir ikke opp så lett. Jeg har fått tak i luer fra voksne også. De vil klappe meg, og da ser jeg mitt snitt til å nappe luen!  

Pappaen her i huset har jeg tatt fem luer fra. Det verste var da jeg tok en fin skinnlue som kostet over 1000 kr, hva nå det enn kan bety. Da var mamma ganske fortvilet en stund. Dessverre er dette sesongbetont. De fleste luene får jeg tak i om vinteren. Pappa er bonde å bruker skyggeluer hele året. De er det en hard vond brem på, men de duger da til sommerbruk.  

En gang hadde mamma ringt til en hundeinstruktør for å høre hvordan jeg skulle bli kvitt min luenapping. Han sa at mamma skulle slippe mange unger med luer ut til meg. Så skulle hun ta et langt rødt tau å binde fast i halsbåndet mitt. Når jeg prøvde å nappe luer rykket hun i det røde tauet.  

Etter et par ganger lærte jeg at når hun hadde det røde tauet måtte jeg være forsiktig. Med en gang hun tok vekk det røde tauet, skjønte jeg at da var det fritt frem. Seks luer greide jeg på en gang. Snakk om fin dag !
 

Jeg er spesielt glad i luer med dusk på fordi de rister så fint på barnas hoder. Når jeg får dem blir det masse tråder, som er ekle i munnen. Kan du skjønne det ?  

En dag hadde lillesøster i huset på seg en fin lue med dusk. Den hadde mamma knyttet rundt halsen hennes. Jeg fikk tak i dusken, men merkelig nok fikk jeg også ungen slepende etter meg. Det var såvidt jeg ikke brakk en tann. Snakk om farlig hobby! Ungen synes det var kjempegøy og lo, men det synes ikke mamma!! 

Jeg har også prøvd meg som narkotika hund. Mamma jobbet en tid i Forsvaret. Da var jeg med i bilen hver dag. Da kunne mamma jogge med meg før, i pauser og etter jobb. Det passet godt siden det var et fint terreng for hunder.  

Neste spalte

 En dag kom sjefen for narkotika hundene med mange hunder for å trene der. Sjefen fikk se meg som iakttok dem ivrig fra bilen. Han spurte mamma om han kunne få prøve meg. Mamma var usikker, men han lovte å bruke et langt tau så jeg ikke skulle stikke av. ( Da militærene stod i oppstilling, og de hadde noen fine luer, og det midt på sommeren. Snakk om inspirasjon for en samler)  

Han knuste en ampulle med morfin, og gjemte den, tok en dråpe å gnidde i hånden sin, og lot meg lukte. Jeg var veldig flink og fant det med engang. Siden ble de øvede hundene sendt ut, og de fant det ikke så fort. Han ville betale over 10 000 kr for å kjøpe meg. Mamma var så glad i meg at hun ikke ville selge meg.
! :-) 

Jeg har en sønn som er 49 år eller 7 menneske år. Han er fremdeles mammas lille gutt. Hver eneste dag vasker jeg han . Jeg må si at jeg er en tålmodig dame. 36 små valper har jeg oppdratt gjennom årene, jeg sier heller ikke nei til å passe på mine døtres uskikkelige valper. Da blir de sendt inn til meg slik at jeg kan få oppdratt dem. Da får de vite hvem som er sjef. Jeg liker ikke slike uoppdragne unger. Moderne barneoppdragelse synes jeg er altfor mild. Min datter er en tilhenger av dette. Ellers synes jeg at jeg er ganske snill.  

Jeg er en god menneskekjenner vil jeg si. Fra det første valpekullet mitt kom det mange folk for å se på valpene. Mamma hadde et langt skjema som hun fulgte. Jeg derimot brukte min gode luktesans. De jeg synes passet til å ha valper viste jeg stolt frem valpene mine til. De jeg ikke trodde passet til å ha valper vendte jeg ryggen til . Jeg pleier å være kosete, så mamma skjønte ingenting.  

Etter at mamma hadde solgt en valp til en familie jeg ikke likte skjønte hun systemet mitt.  

Tenk den damen som kjøpte valpen kastet den ut på dypt vann da den var 10 uker. Valpen fikk sjokk og ville senere ikke bade. Damen lurte på om det var en ekte retriever. Hun hadde før hatt en labrador som elsket vann.  

Da likte jeg det mamma sa til damen. - Selv om mannen din kan svømme, kaster du ikke ut barnet ditt når det er spebarn. Senere har mamma brukt mitt system til å sjekke folk som skal kjøpe mine barn eller barnebarn. Menneskene er ikke så dumme likevel de!  

Skrevet av Irene Jeanett Kristin Bjørtomt. Med påholden labb av Evita av viahund (snart 15år)  
Tilbake

 

Hosted by www.Geocities.ws

1