Hei! Vi er 2 labrador retrievere Fia(gul)snart 4 år, og Ona (svart) snart 7 år. Vi har hilst på dere før og hvis dere vil lese noen av de tidligere historiene finnes de på: Fia og Ona's hjemmeside

Vi vil takke for emailer som vi har fått. Det går bare bra med valpene mine, har jeg hørt , sier Fia og smiler. Cha's Libra Hera, den mørkeste av tispene bor bare en km unna Gerd Hansen( labrador oppdretter i Halden hvor Ona og Fia er født og hvor de har hatt valpene sine ), og den ene hannhunden Cha’s Bossmann bor hjemme hos Gerd. Han ble best i rasen (BIR)for valper på "Midt Hedemark Retrieverutstilling." Grunnen til at jeg fikk valper var jo at min søster i USA døde og de ville ha en valp til av samme linjekombinasjon, men siden mamma Ona har hatt to kull valper og er snart 7 år, fant de ut at det var best at jeg ble mamma. Valpen som reiste til USA heter Cha’s Tassen Toys. Alle er veldig fornøyde med sine utvalgte valper. Jeg er jo selvsagt glad for at mine små har det bra og trives, og at to av dem bor så nærme hverandre er jo også fint for dem. Som dere skjønner har jeg bare vakre valper, og det er sannelig ikke noe rart når de har så vakre foreldre. ( sier en lett beskjeden Fia)

Da dyrlegen var her for å gi meg p-pille sprøyte satt jeg på sofaen på kontoret, så fint som en dronning, sier Ona. Jeg stirret på han med mine dype brune øyne og han sa- Du vet jammen meg hvordan du skal sjarmere mannfolk. - Så klart, sier nå bare jeg, jeg vet alltid hvordan jeg skal få folk til å legge merke til meg,smiler Ona.

Da våren kom var vi så heldig å få en gammel blå utslitt sofa ut i gården vår. Menneskene tenkte nok at der kunne vi ligge å kose oss, men vi hadde andre tanker.Vi hadde sett litt av reklamene på tv og hva den boxeren gjorde med sofaputene mens eieren var borte. Nå hadde vi en sofa helt for oss selv og kunne gjøre hva vi ville. Fia og jeg konkurrerte om hvem som først kunne få av trekkene på putene, og deretter strø dem rundt omkring inne i gården. - Det må jeg si var noe av det morsomste jeg har gjort på lenge, sier Ona og smiler som den lille rampen hun også kan være.

Jeg liker best når pappaen på gården kommer på besøk og legger seg i sofaen sammen med oss. Det går fortsatt an å ligge der, men putene er jo borte. Fia er i sitt ess når noen kommer for å klappe henne. Jeg er fortsatt en prinsesse, men etter at jeg fikk valpene kanskje jeg nå kan kalles dronning? Jeg har jo blitt lengere og virker kanskje også mer voksen? Men, som jeg hører menneskene si- Man må beholde barnet inne i seg selv, og det er jeg også fortsatt flink til. Jeg løper fortsatt mine runder rundt huset når noen kommer ut fordi da håper eller ofte vet jeg også at da er det enten tid for mat, kos eller gå tur.

Da det begynte å bli varmere ute i været, så håpet vi begge at det snart var tid for å bade, og endelig en dag fikk vi lov. Vi gikk som vanlig ned for å hente posten og da mennesket til Fia begynte å gå nedover mot bekken skjønte vi begge hva som skulle skje. Ona spurtet avgårde alt hun kunne - Ja, du vet mennesker de gjør jo så mye rart, kanskje hun bare ville lure oss, så jeg måtte jo være helt sikker at jeg ikke skulle bli lurt. Da jeg kjente det deilige vannet på pelsen min løp jeg fram og tilbake, og Fia var også raskt etter meg. Fia sier- Ja, jeg har også blitt glad i å bade , jeg nøler ikke lenger og jeg spiser gjerne litt gress eller ser om det er noe spennende nede i vannet, en dag fant jeg en diger stokk som jeg prøvde å få opp på land, jeg måtte få litt hjelp av eieren min til det, den var litt tung. – Kan dere gjette hva jeg så gjorde ?, spør Ona, Fia ser bort på henne og rister på hode, er det noe å spørre om da, alle vet jo at du først rister av deg alt vannet du kan på mennesket mitt som står i nærheten, og at du deretter finner mange fine steder å rulle deg rundt i enten det er gress, jord eller noe annet.. -Å du er håpløs, sier Ona det var jo jeg som skulle fortelle det. – Litt morsomt må jeg også ha det, sier Fia og smiler.

Da vil jeg fortelle noe annet morsomt da , sier Ona triumferende. Dere vet at menneskene har noe som kalles våronn, her på gården er man alltid veldig tidlig ute, for pappaen på gården må alltid være den som begynner først, og gjett om naboene og vi fikk en overraskelse i år. Fia hopper litt og sier også, ja det skal jeg være enig med deg i. – Det som skjedde var jo at tidlig om morgenen så hørte vi mange rare lyder som durte, vi hadde jo ikke kommet ut i gården ennå da, men vi lurte på hva som skjedde da. Da vi endelig kom ut så hadde vi mer enn nok å se på den dagen. Det var vel bortimot 8 traktorer og de hadde forskjellige andre slags redskap bak seg som de brukte for å spre gjødsla ut på jordet. Det var så mange spennende lukter.Jeg tror aldri jeg har sett så mange ting skje på en gang. Jeg ble mektig imponert over at noen ville komme for å gi oss litt underholdning. Vi sprang litt frem og tilbake for vi måtte jo se mest mulig.- Jeg hadde innmari lyst til å løpe etter dem og få over meg en sprut med god møkkaduft, men jeg skjønte jo at det ikke var så lurt da, sier Ona. Som dere sikkert skjønner hadde vi mye å utforske senere da de endelig var ferdig.

Mammaen min ,Becky var på besøk her en helg, hun skulle i en bursdag. Hun hadde med seg den nye bilen sin. Første gang jeg så den bjeffet jeg litt advarende, sier Ona.

-Ja, du er nå så redd for så mye du, sier Fia. – Pass deg du, husk at jeg er mammaen din, Ona blir litt alvorlig, men fortsetter videre. Så klart fikk vi lov til å utforske bilen.- Og da hoppet jeg først inn, sier Fia triumferende. – Ja, ja, det er greit det, men jeg kom jo like etter deg da. Denne gangen skjønte jeg at noe skulle skje, jeg så nemlig at de satt inn buret mitt og alle sakene mine. Mennesket til Fia koste meg inne i bilen før jeg reiste, og så var jeg på vei til Fredrikstad hvor jeg skal bo nå. Det som jeg ikke likte så mye var at hun måtte dusje meg med en såpe som luktet fælt før vi skulle reise. Fysj og fysj, det er morsomt å bade, men sånne rare lukter og alt sånn, nei det behøver ikke jeg. - Jeg tror nok at menneskene savnet meg veldig, fordi etter noen dager kom de nemlig på besøk til Fredrikstad. Da ble både mamma Becky og jeg meget glad.

Her har jeg buret mitt inne i et kott, jeg er nok ikke så mye der fordi sengene er i det store rommet. Første kvelden så trodde mennesket mitt at nå var jeg lydig, for jeg gikk inn i buret, men så listet jeg meg forsiktig rundt sengen og havnet like ved henne, og da fikk jeg ligge på min side, som jeg kaller det. Hunder skal også få ha det godt. Mammaen min har ganske mange regler, jeg får ikke noe av henne uansett hvor mye jeg ser på henne med mine skjønne øyne.- Du får ikke lov til å tigge, du får vente til jeg er ferdig å spise så kan det hende du får noe , men det er ikke sikkert.Nå har hun begynt med noe rart, hver gang jeg hører en rar klikkelyd får jeg mat og kos, mamma kaller det dressur, så jeg synes dressur er kjempehyggelig!!!

Jeg får heller ikke lov til å rulle meg rundt i gresset . Jeg får derimot lov til å gå lange turer i skogen, og da kan jeg snuse og snuse i evigheter. Noen ganger møter vi andre hunder.Hvis jeg er opptatt med å snuse bryr jeg meg ikke i det hele tatt. Jeg er nå ganske snill da, selv om noen tror at jeg er morsk.

Da de andre kom hit, så var vi senere på dagen en lang tur ute i skogen. Det som var noe dumt var at jeg hadde drukket for lite vann. Det skjønte jeg etter at jeg hadde markert etter nesten hver meter, så det var bare noen dråper som kom om gangen, men jeg prøvde iherdig hele turen , slik at andre kunne finne ut at her har jeg vært . Ja, ja, jeg fikk snuse alt det jeg bare ville, og skogs duftene med alle sine rare dufter er jo deilig. Så uansett, synes jeg at jeg er heldig på mange måter.

En dag som de kaller for 17. mai , hadde de pyntet seg fint alle tre.(sjefen, Becky og Irene mennesket til Fia) Jeg viftet alt jeg kunne med halen, men noen lang kosestund hadde de ikke tid til da. Så da måtte jeg være oppe på rommet, men jeg la meg jo i senga så jeg led ingen nød. Menneskene kom og gikk mange ganger i løpet av den dagen. Tidlig på morgen hadde Grete(sjefen) vekt oss tidlig fordi hun hørte hornmusikk, mennesket til Fia, Grete ( mammaen til menneskene våre) og jeg gikk ut en tur, men det var på andre siden av øya de var, men senere hørte vi musikken igjen. Menneskene kunne fortelle om fine barnetog, musikk og at de var så slitne i beina etter å ha gått så langt. Tenk på meg som har fire bein da, jeg må jo gå mye mer enn dere når vi er ute på tur.

Senere på kvelden, var vi inne i det store teltet som mammaen min har kjøpt seg, først lå jeg og koste litt med menneskene, og så satt de på noe som kalles for grill, og det ble ganske mye røyk der. De spiste noe som kaltes grillspyd, og senere hadde de noe godteri.Jeg fikk selvfølgelig aftensmaten min samtidig. Naboen hadde gjester og der dundret musikken for fullt, jeg gadd ikke bry meg noe om det, de kunne jo ikke se meg heller der jeg var inne i teltet og menneskene mine synes at jeg var veldig flink.

Jeg har det veldig fint her nede i Fredrikstad. En dag tok mammaen min frem støvsugeren. Den er jeg ikke noe begeistret for, fordi jeg kjenner den fra før. Mammaen min har deilige myke tepper på gulvene i alle rom, og siden jeg er en svart labrador,synes hårene mine litt på teppene. Det går enda an at den fjerner hårene, men at den tar bort lukten av meg på alle teppene, det likte jeg slettes ikke , så gjett om jeg har hatt problemer etterpå når jeg skulle prøve å få luktene mine tilbake. Derfor da mamma kom med støvsugeren begynte jeg å rulle meg rundt og rundt på teppene og jeg var meget kry da jeg sjekket etterpå og luktene var der likevel,og jeg var meget kry over å ha"lurt" støvsugeren, så da smilte jeg godt sier en fornøyd Ona.

Mennesker sier jeg bare, men jeg er veldig glade i dem. Kose meg gjorde de nesten hele tiden, og mennesket til Fia passet jeg på om natten, hun liker så godt å klappe meg og jeg vet alltid hvordan jeg skal få hennes oppmerksomhet. De andre pleier å si at "jeg har henne i min hule hånd, hva det nå er for noe, selv har jeg da bare 4 labber."

-Jeg får bare si at jeg savner hundemammaen min Ona, det er klart jeg gjør, sier Fia, men jeg har det bra her hjemme på gården. Jeg får kos, mat og turer, så hva annet trenger jeg, men jeg kommer sikkert til å bli hoppende glad neste gang jeg får leke med mamma igjen, det er jo ingen å lekeslåss med lenger nå, det er litt kjedelig, men jeg skal ikke klage. Alt til sin tid, og nå får vi si takk for nå og ønske alle en riktig god sommer. "Med påholden labb", Ona og Fia

Skriv gjerne en mail til oss,

Skrevet av Irene J.K.Bjørtomt i mai 2002.