Cha's Ona Ofelia og Cha's Therese Thera er her med sine historier igjen.

Høsthistorie fra Cha's.

Hei, jeg heter Ona, og idag er jeg 14 menneske år. Menneskene har sunget "Happy Birthday", og vi har spist bløtkake med fersken,plommer,jordbærsyltetøy og bjørnebær, som var laget til ære for meg :) Det beste jeg vet er alt mulig innen bær og frukt, da får både Thera og jeg vann i munnen. Vi er nokså flinke som oppvaskerhjelp etterpå om jeg så skal si det selv, det er en jobb vi tar veldig alvorlig, sier Ona med sitt lure smil.

Jeg hører menneskene mine sier at jeg er gammel, skjønner ikke hva de mener med det, jeg som er så sprek. Skulle gjerne se om de hadde klart å følge og passe på Thera hele dagen som jeg gjør, det tror jeg ikke de hadde klart de blir jo sliten etter en kort tur med Thera , mennesker altså!! .

For tiden er jeg opptatt med å være en læremester for Thera. Jeg har mye å lære bort til henne. Av og til skjønner hun ikke alt jeg prøver å fortelle, men hun lærer nok etterhvert hun også. Det prosjektet vi har øvd mest på i sommer er å plukke bringebær fra buskene, gjerne uten at menneskene oppdager at vi er på ferde. De bare ler av oss og kaller oss for bringebærtyver, har du hørt noe sånt? Det er jo de som har lært oss opp til å like frukt og bær!!

Jeg er en mester til å få ut godteri fra ballen med alle de små hullene i, de lekene er jeg glad i. Jeg er ikke så lett lurt som Thera, hun liker å leke med alt av leker, mens jeg lar meg ikke narre. Leker jo ikke med leker uten godteri i, det er jo bare juks. Men når det kommer godis oppi da er jeg i sving. Jeg er god til å kaste ballen høyt opp i luften slik at jeg får dem ut lettere.

I sommer da menneskene våre var på ferie, var vi også på ferie. Da var vi hos Gerd, der både Thera og jeg kommer fra. Vi fikk være i den store snusegården, og jeg var i full gang med å gå på utforskerjakt. Thera hun hoppet over gjerdet for hun ville være med mennesket vårt hjem igjen. Så hun måtte ha på seg bånd, det måtte ikke jeg... Gerd sa også at jeg var noe av det skjønneste hun hadde sett, og at jeg holder meg godt. Sånt liker jeg å høre, det er jo bare sannheten :) Gerd synes vi var så søte når vi lå tett sammen og sleikte hverandre, ikke alltid like lett og komme til alene, selv for en meget sprek dame som meg, og Thera er jo bestevennen min, så da er det morro å hjelpe henne litt!

Bilen som menneskene bruker ofte, er noe som vi liker godt. Det som er spesielt med den rare tingen er at vi aldri vet hvor vi skal. Noen gang kjører vi langt, og da kan vi ligge ned å slappe av, andre ganger kikker vi ut av vinduet for å følge med. Noen ganger er vi også så heldig at vi får være i bilen selv om vi ikke skal noe sted. Det er trygt sted å være, og vi liker godt å være der. Det er vårt spesielle sted.

Her er noen ord og uttrykk som menneskene våre bruker:

- Rampeøre. Det er når vi vrenger øret, like før eller etter at vi har gjort noe galt.

- Onadansen. Jeg liker godt å vrikke på halen min, og det ser ut som jeg danser. Thera har også begynt å få denne bra til, men da kalles den Theradansen.

- Onastrekken. Fra jeg var liten har jeg likt å strekke ut, det gjør godt for kroppen min, og som dere sikkert skjønner har jeg gjort en bra jobb. Thera har også prøvd seg på denne strekken, men de kaller hennes for en kattestrekk. Hun strekker mest på ryggen ikke bena sånn som jeg.

- Batmanører. Thera har fått høre at hun har Batmanører. Det vil si store ører som flagrer i vinden.

Hei nå er det min tur, sier Thera! Jeg har nå blitt 1 1/2 år og er stadig i full fart.For tiden har jeg flere prosjekter på gang.

-Mennesket mitt lærer meg til å hoppe, gå i sikk sakk, og gå igjennom en tunnel. Jeg synes det er morsomt med å gjøre sånne ting.Ikke alltid jeg skjønner hva jeg skal gjøre, hender jeg blir litt for opptatt av godbitene. I hundegården vår har menneskepappaen laget mange ting slik at jeg har min egen hinderløype. Det skulle ikke forundre meg om han kommer med nye ting. Han liker å se på når jeg spurter avgårde.

Det hender jeg er på besøk hos menneske foreldrene. Der var det en gang en fin kjekk schæfer. Jeg liker disse, men Ona gjør det ikke. I hvertfall så løp jeg bort til han, og vi hadde det morsomt. Menneskene synes ikke det var like morsomt, for de ropte på meg hele tiden. Så plutselig satt de seg inn i bilen, og skulle reise fra meg. Da fikk jeg fart på meg , og måtte si ha det til min nye venn. Jeg kunne jo ikke la de reise uten meg. Kanskje menneskene lurte meg der, men jeg kom da i hvertfall.

Både Ona og jeg er svarte, og vi ligner nok litt på hverandre også. Nå har vi bodd sammen en stund, og vi har det fint sammen. Av og til legger jeg meg helt inntil Ona når vi skal slappe av. Hun er jo på en måte en mamma/mentor for meg. Av og til er hun streng, men som regel får jeg gjøre akkurat som jeg vil. Men, de gangene hun sier ifra da skjønner jeg godt at nå må jeg passe meg. Da hender det jeg går til mennesket mitt for å få litt trøst.

Jeg har et morsomt bein som har en pipelyd. I begynnelsen synes jeg det var litt skummelt, men nå synes jeg det er morsomt å gå rundt å bære på denne leken.

Dere skulle sett oss forrige jul, da hadde menneskene satt på oss nisseluer, slik at vi skulle være nissehunder. Vi skjønte ikke helt poenget med det der! Vi har også fått et reflekstørkle hver. Vi brukte det en stund, men det var litt slitsomt, da det var så lett for oss å ta det av!!

Vi ønsker dere alle en god høst, og vil dere lese alle historiene finnes de på: Hjemmeside

Vov vov fra Ona og Thera.

Skrevet av Irene J.K.H. Bjørtomt

Oppdatert august 2009.

Hosted by www.Geocities.ws