MITT LIV, AMADEUS

Hei alle sammen!

Jeg vil gjerne fortelle dere noen historier. Mamma Hilka fortalte noen for dere engang i "En gammel dames dagbok", men n� er mamma borte, s� da f�r vel jeg ta over.

a

Jeg er en hannhund p� 10 �r, jeg har et veldig fint navn" After eight bitches came Amor Amadeus". Jeg var den eneste gutten, og den siste, som dere sikkert skj�nte. Jeg hadde det fint sammen med mine s�stre. Lady er en av s�strene mine som jeg har holdt kontakt med i mange �r. Hun var her n�r hun hadde sine valpekull. -Gjett hvem som var stolt onkel og lekte med de sm� da ?!

Mamma Grete sier at det finnes ingen hund som er s� kosete som meg. Jeg kan ikke skj�nne det. Er ikke alle hunder like kosete da ? Det er jo menneskene sin jobb og kose oss, hvorfor skulle de ellers v�re her ? Jeg liker best n�r jeg har mange klappekandidater i n�rheten. Da koser jeg med da!!!

Siden jeg er en labrador har jeg alltid v�rt en "suttegutt". Jeg har alltid noe i munnen. Noen ganger kan det v�re litt vanskelig � holde en ting og spise mat samtidig! Man er ikke en labrador for ingenting!! Hvis jeg b�rer en ting som er st�rre en meg, er jeg veldig stolt. Selv om jeg ikke ser noe , s� gj�r jo ikke det noe!!

Det siste �ret som har g�tt siden mamma Hilka d�de har mye skjedd. Jeg hadde det kjedelig i en periode, da jeg var alene.S�stra mi her var her en stund, men s� m�tte hun hjem igjen. Jeg orket nesten ikke spise, og en dag kunne jeg ikke st� p� beina n�r vi skulle ut.

Mamma Grete var meget bekymret, og vi satt oss inn i noe som de kaller en bil, og da vi kom ut var vi et sted som heter "hos dyrlegen". Der var det mange spennende lukter, og dyrlegen var snill, han klappet meg og jeg fikk mat. S�nne dyrleger m� v�re snille, for han hadde skaffet en venn til meg der. Hun var svart og brun, og heter rotweiler, jeg har h�rt at de skal v�re s� strenge. Likevel, s� var det hun som ble redd meg. Tenk redd for meg . Kan noen v�re det da ?!

Vi snuste litt p� hverandre og s� sprang vi ut og lekte litt i sn�en. Det var morsomt. Jeg har virkelig lyst til � bes�ke denne "dyrlegen" oftere!!! Mamma sa at jeg var en hypokonder. Hva er det for noe ? Er det noe man kan spise ? Hvis det er det , s� er vel jeg en s�nn en , for jeg er veldig glad i mat..

Next Column

En dag feiret vi bursdagen til en av ungene som bor her. I hunde�r blir hun vel ikke mer enn 2-3 �r, men i menneske�r er hun 25. De hadde bes�k av en liten skapning som heter for baby. Denne lille sto p� gulvet s� jeg kunne snuse p� han. Han s� p� meg og smilte. Jeg rygga tilbake. For noe rarere har ikke jeg sett.

De sm� pleier alltid � klore. Vi har noen katter her som heter Skip og N�ste, og de passer jeg meg for. Jeg synes ikke han lignet p� dem, s� hva var han da ?! S� plutselig ble han st�rre. Det var noen som holdt han opp. Tenk s� rart. Vokser de s� fort, tenkte jeg da. Det var mystisk, men da var jeg ikke s� redd. Da begynte han � gr�te. Jammen var det rart!!

Noe som jeg har begynt � like for tiden er � v�re med p� biltur. Hver dag f�r jeg bli med n�r den ene av "s�strene" ( hun er jo ungen til mamma , s� da m� hun vel v�re det ? ) mine skal p� skolen. Hva det er , har jeg enn� ikke skj�nt. Det er i hvertfall mange klappekandidater der!

N�r jeg ser at mamma Grete har p� seg uteskoene skj�nner jeg at n� skal vi ut p� biltur. Da skynder jeg meg ut , og hopper inn i baksetet. Mamma synes det var morsomt en gang n�r jeg l�p fort rundt bilen og inn i baksetet. Likevel, da skulle vi ikke reise, men hvordan kunne jeg skj�nne det da ?! Menneskene er rare, jeg skj�nner meg ikke helt p� dem.

Noe annet de liker veldig godt er en boks som de kaller for tv. Hva som er s� g�y med den, kan jeg ikke skj�nne. Det er ikke noe � spise der, ingen spennende lukter. Likevel sitter de der, og stirrer inn i denne boksen. Av og til ler de , av og til s� gr�ter de . Jeg holder dem med selskap, for jeg m� jo passe p� dem. Det er min jobb! Det er ikke alltid enkelt � holde flokken samlet. Av og til forsvinner de, og s� plutselig er de tilbake igjen.

Hvorfor har mennesker ikke pels ? De maser alltid om at de ikke har noe � ha p� seg. Jeg har da sett at de har masse forskjellig. Alle de fargene. Hvorfor skifter de pels s� ofte da ? R�yter de virkelig s� f�lt?! Hm.. nei. ..de menneskene, de menneskene. Hva skulle vi som er hunder gjort uten dem ? Vi kan ikke leve med dem, men vi kan ikke leve uten dem heller.

Jeg vil komme tilbake til dere senere og forteller flere hundehistorier.

Dog wishes from Amadeus. Typed from the hand of Irene J.K. Bj�rtomt,Translating Vibeke Bj�rtomt.

Back

Hosted by www.Geocities.ws

1