En dag
feiret vi bursdagen til en av ungene som bor her. I hunde�r blir hun vel ikke mer enn 2-3 �r, men i menneske�r er hun 25. De hadde bes�k av en liten skapning som heter for baby. Denne lille sto p� gulvet s� jeg kunne snuse p� han. Han s� p� meg og smilte. Jeg rygga tilbake. For noe rarere har ikke jeg sett.
De sm�
pleier alltid � klore. Vi har noen katter her som heter Skip og N�ste, og de passer jeg meg for. Jeg synes ikke han lignet p� dem, s� hva var han da ?!
S� plutselig ble han st�rre. Det var noen som holdt han opp. Tenk s� rart. Vokser de s� fort, tenkte jeg da. Det var mystisk, men da var jeg ikke s� redd. Da begynte han � gr�te. Jammen var det rart!!
Noe
som jeg har begynt � like for tiden er � v�re med p� biltur. Hver dag f�r jeg bli med n�r den ene av "s�strene" ( hun er jo ungen til mamma , s� da m� hun vel v�re det ? )
mine skal p� skolen. Hva det er , har jeg enn� ikke skj�nt. Det er i hvertfall mange klappekandidater der!
N�r
jeg ser at mamma Grete har p� seg uteskoene skj�nner jeg at n� skal vi ut p� biltur. Da skynder jeg meg ut , og hopper inn i baksetet. Mamma synes det var morsomt en gang n�r jeg l�p fort rundt bilen og inn i baksetet. Likevel, da skulle vi ikke reise, men hvordan kunne jeg skj�nne det da ?! Menneskene er rare, jeg skj�nner meg ikke helt p� dem.

Noe annet
de liker veldig godt er en boks som de kaller for tv. Hva som er s� g�y med den, kan jeg ikke skj�nne. Det er ikke noe � spise der, ingen spennende lukter. Likevel sitter de der, og stirrer inn i denne boksen. Av og til ler de , av og til s� gr�ter de . Jeg holder dem med selskap, for jeg m� jo passe p� dem. Det er min jobb! Det er ikke alltid enkelt � holde flokken samlet. Av og til forsvinner de, og s� plutselig er de tilbake igjen.
Hvorfor
har mennesker ikke pels ? De maser alltid om at de ikke har noe � ha p� seg. Jeg har da sett at de har masse forskjellig. Alle de fargene. Hvorfor skifter de pels s� ofte da ? R�yter de virkelig s� f�lt?! Hm.. nei. ..de menneskene, de menneskene. Hva skulle vi som er hunder gjort uten dem ? Vi kan ikke leve med dem, men vi kan ikke leve uten dem heller.
Jeg vil
komme tilbake til dere senere og forteller flere hundehistorier.
Dog wishes from Amadeus. Typed from the hand of Irene J.K. Bj�rtomt,Translating Vibeke Bj�rtomt.
Back