Kapittel 1:        Generell informasjon

1.1 Hvorfor lære naturfag?

I Læreplan for grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring, Generell del, heter det blant annet:

    "Mennesket er en del av naturen, og treffer stadig valg med konsekvenser ikke bare for egen velferd, men også forandre folk og for naturmiljøet. Val­g­ene har konsekvenser på tvers av landegrenser og over generasjoner: Livsstil påvirk­er helse; vårt lands forbruk for­år­saker forurensning i andre land; vår tids avfall blir  neste slektsledds problem­.

    .....

    Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunn­skapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraf­tig utvikling. Denne må ta utgangspunkt i de begrensninger natur, ressurs­er, teknologisk nivå og sosiale forhold sett­er og i de konflikter som utløses når miljøhensyn skal pri­oriteres.

    .....

    Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og om sam­spillet mellom menneske og natur. Undervisningen må kople solid inn­sikt om naturens stoffer, krefter og arter med forståelse av hvordan sosial organi­sa­sjon og teknologi både løser problemer og virker inn på biosfæren. Den må spore de unges trang til å forstå pro­sessene i naturen. Det fordrer fordypning i naturfagene."

Sitatene viser noen av de mange utfordringene som naturfaget står overfor i opp­læring og på­virkning av unge mennesker, både når det gjelder fagets innhold, metoder og ar­beids­måter. Undervisningen i naturfag kan gi et viktig bidrag til å forstå sammenheng­er i na­turen og i sam­funnet, slik at mennesker unngår å bli "naturvitenskapelige analfabeter".

Naturfag i 1. klasse i videregående opplæring bygger på naturfag fra grunnskolens ung­domstrinn. Noen av emnene fra naturfag på ungdomstrinnet blir videreført i dette kurset, mens andre emner forutsettes godt nok behandlet på ungdoms­trinnet. Denne planen for­utsetter blant annet at emner som vårt fysiske verdens­bilde, kroppens byg­ning, samlivs­lære, kostlære, enkel stoffkjemi og en del grunn­leggende artslære i bio­logi er behandlet i grunnskolen.

Naturfaget er mangfoldig og rommer flere fagdisipliner. I naturfaget blir lærestoffet i første rekke hentet fra biologi, fysikk og kjemi, men stoff fra andre fag kan også trekkes inn der det er naturlig. For å synliggjøre den samfunnsmessige betydningen naturfag har, bør ek­sempler knyttes til tekno­logi, miljø og helse der det er hen­siktsmessig.

Felles for alle naturfagene er naturvitenskapelig tenkemåte. Naturvitenskapen bygger på erfaring­er. Den baserer sine teorier på observasjoner i naturlige miljø, og på forsøk under kontrollerte be­tingelser. Naturfag omfatter derfor både de metoder, prosesser og teknikk­er som man bruker for å skaffe til veie og bear­beide informasjon, og den kunnskapen som er resultatet av prosessene. Na­turviten­skapelig arbeidsmåte kan bidra til å utvikle evnen både til å være kreativ og til å være krit­isk. For å bli i stand til å arbeide med og forstå na­turvitenskapelige pro­blemer er det nødvendig å utvikle evne til undring og å stille nye spørsmål, evne til å finne mulige forklaringer på observa­sjoner og evne til å kontrollere om forklar­ingene holder ved observasjon eller eksperi­ment.

Naturvitenskapelige teorier og modeller er menneskers forsøk på å gi en grunn­legg­ende beskriv­else av en komplisert verden. Det er viktig å få fram det dynam­iske i vitenskapens modeller og forestillinger. Ved å legge vekt på dette kan undervisningen bidra til å fjerne det autoritære og statiske bildet av naturvitenskap­en som mange har.

Tradisjonelt er det her i landet en positiv holdning til friluftsliv og fornuftig bruk av våre store na­turområder. Undervisningen i naturfag må støtte opp om slike holdninger og gi kunnskaper og forståelse som fremmer viljen til å verne om naturressursene på jorda og de verdiene de represen­terer.

For at elevene skal kunne medvirke til en bærekraftig utvikling av samfunnet, må de lære hva det innebærer å være medlemmer av et demokratisk samfunn og sam­tidig delta i end­ringen av det. Kunnskaper i naturfag er en viktig forutsetning for å utvikle handlingskom­petanse i denne sam­menhengen.

Denne læreplanen er laget slik at den har mål for biologi, fysikk og kjemi. Dette må imid­lertid ikke være til hinder for at stoffet blir tilrettelagt  slik at naturfaget blir behandlet helhetlig og integrert. Denne helheten er understreket i Læreplan for grunn­skole, videregående opplæring, voksenopp­læring,  Generell del:

     "Undervisningen må motvirke oppsplittet læring. Konkret viten er nødven­dig, men er alene ikke nok - helhetlig naturfaglig og økologisk kunnskap er også nød­vendig. I under­visningen må den knyttes til samfunnsfaglig innsikt i øko­nomi og politikk, og til etisk orien­tering."

Emnene i 2-timers-faget er valgt ut fra at elevene skal kjenne til aktuelle tema om natur og vår forvaltning av naturen. Undervisningen skal også gi et naturfaglig grunnlag for studieretningsfag­ene og for temaer knyttet til miljølære.

Selv om alle målene for 2-timers-faget er felles med deler av 5-timers-faget, bør både læremiddel­produsenter og lærere ta hensyn til både dybde og bredde i be­hand­lingen av hovedmomentene i forhold til elevgruppene og timetallet. På 2-timers-faget kan behand­lingen være mer beskrivende, og forklaringsmodeller bør i mindre grad bygge på den mikroskopiske verden.

1.2 Naturfag i videregående opplæring

Naturfag er et  felles allment fag for alle studieretninger i videregående opplæring. I yrkesfaglige studieretninger skal alle elever ha 75 årstimer (gjennomsnittlig 2 uketimer) naturfag, mens alle elever i studieretningene for Allmenne og økonomisk-administrative fag, Musikk, dans og drama, Idrettsfag og Naturbruk skal ha 187 årstimer (gjennomsnittlig 5 uketimer) naturfag, som er kravet til generell studie­kompetanse. Elever som har gjennomgått 2-timers-faget, kan bygge videre på dette kurset og oppnå generell studiekompetanse i naturfag.

Denne planen beskriver innholdet i 5-timers-faget og angir de delene som skal inngå 2-timers-fag­et. Hovedmomentene for 2-timers-faget er merket med stjerne.

Kapittel 2:     Mål og hovedmomenter

Hensikten med opplæringen i naturfag skal være

      å hjelpe elevene til, gjennom refleksjon og praktisk arbeid, å oppleve glede, få stimulert sin fantasi og utvikle sin selvstendighet og selvtillit

      å formidle kunnskaper i biologi, fysikk og kjemi slik at de kan forstå og kritisk vurdere infor­masjon om helse, teknologi, miljø og andre naturfag­lige emner som berører deres daglige liv

      å danne et grunnlag for fortsatte studier i naturfaglige emner

      å gi elevene kjennskap til naturvitenskapelige metoder og arbeidsmåter og er­faring med at na­turfag er et praktisk og eksperimentelt fag

      å utvikle forståelse for samspillet mellom økologi, miljø, teknologi og øko­nomi og etiske problemer knyttet til vår levemåte

      forståelse av grunnlaget for en bærekraftig utvikling og kjennskap til føre-var-prinsippet

De hovedmomentene som er merket med stjerne i fortsettelsen, skal inngå i 2-timers-faget.

MÅL 1:

Elevene skal etter endt grunnkurs ha fått erfaring med ulike arbeidsformer i natur­fag. De skal gjennom arbeidet med faget oppleve naturfag som blant annet et praktisk og eksper­imentelt fag

Hovedmomenter:

Elevene skal

1a* få øvelse i å planlegge og gjennomføre enkle undersøkelser og forsøk, der­iblant forsøk ut fra valgte hypoteser som elever selv, lærer eller læremidler formuler­er. Arbeidet, som kan være forsøk av kortere eller lengre varighet, skal samlet svare til minst 20 timer i 5-timers faget og minst 9 timer i 2-timers faget

1b* ha deltatt i planlegging, gjennomføring og etterarbeid av minst ett prosjekt (for eksempel en ekskursjon, feltarbeid, tverrfaglig prosjekt, miljørettet prosjekt)

1c* kunne presentere resultater av undersøkelser, forsøk, prosjekt og ekskur­sjoner og vurdere dem med hensyn til kilder, arbeidsform, databehandling og even­tuelle feilkilder

1d   ha gjennomført en dags feltarbeid i emnet økologi

MÅL 2:

Elevene skal tilegne seg kunnskap om noen sentrale økologiske prinsipper slik at de kan forstå og i noen grad vurdere globale og lokale miljøutfordringer. De skal forstå at mennesket biologisk sett er underlagt de samme naturlover som annet liv

Hovedmomenter:

Elevene skal 

2a* kunne gjøre rede for hvordan dyr og planter på ulike måter er tilpasset sine om­givelser og for hvordan (Darwins teori om) utvikling ved naturlig utvalg forklarer denne tilpasningen

2b* kunne gjøre rede for hva næringskjeder og næringsnett er, for avhengig­hetsfor­hold i et øko­system, og for stofftransport og energistrøm i nærings­kjeder. De skal kjenne til hvilke prakti­ske virkninger dette kan tenkes å ha for matvare­situasjonen i verden og for opphoping av skadelige stoffer i næringskjedene

2c* kunne gjøre rede for enkle modeller for karbonkretsløpet, fotosyntesen og nitro­genkretsløpet

2d* kunne gjøre rede for hva menneskenes påvirkning av kretsløpene kan føre til og forstå at det innviklede samvirket i et økosystem gjør det vanskelig å forutsi følge­ne av forandringene. Elevene skal kjenne til føre-var-prinsippet og kunne forklare hva uttrykket bærekraftig utvik­ling innebærer

2e   kunne gjøre rede for vekst i populasjoner og for hvordan konkurranse og be­grensede ressurs­er fører til tilpasning, biologisk mangfold og til at arter dør ut

MÅL 3:

Elevene skal ha grunnleggende kunnskaper i kjemi, slik at de bedre kan forstå kjemiske prosesser i naturen, i hverdagen og i industrien. Kjemikunnskapene skal gi elevene et grunnlag for å forstå in­formasjon om miljøproblemer, og derved på­virke deres hold­ninger og handlinger med tanke på å forhindre skader på egen og andres helse og på naturmiljø­et

Hovedmomenter:

Elevene skal

3a* kunne gjøre rede for hvordan kjemiske stoffer er bygd opp (atomer, mole­kyler, salter), kjem­iske bindinger (elektronparbindinger, ionebindinger, hydrogen­bind­inger), og hvordan vi struk­turerer kunnskaper om de 20 første grunnstoff­ene i periodesystemet. De skal kunne bruke navneregler for noen enkle kje­miske for­bindelser

3b* kjenne til oppbygningen av noen typer organiske forbindelser og deres rolle i natur­en og i sam­funnet (hydrokarboner i naturgass og i olje, organiske løse­midler, al­koholer, karboksyl­syrer, estere, fett,  proteiner, karbo­hydrater)

3c* kjenne til syre-base-reaksjoner, deres praktiske betydning og pH

3d* kunne gjøre rede for de viktigste kjemiske egenskapene til noen av grunn­stoff­ene H, C, Cl, N, P, O, S, Al og Fe. Elevene skal kjenne til noen av de vanlig­ste kjem­iske forurensingene i luft, vann og jord, og kunne gjøre rede for eks­empler på til­tak som har begrenset eller kan be­gren­se disse for­urensningene

3e* kjenne eksempler på at stoffer har en biologisk virkning som er avhengig av kon­sentrasjon, mengde og kjemisk forbindelse

3f*  kjenne til produktmerking og databladsystemer, og kunne bruke denne in­forma­sjonen i sin egen omgang med produktmerkede stoffer

3g   kunne gjøre rede for noen av vannets fysiske og kjemiske egenskaper, vannets aggregattil­stander og vannets sentrale plass i livsprosessene

3h  kjenne til følgende reaksjonstyper og deres praktiske betydning:

              - løsning og felling

              - redoksreaksjoner, forbrenning

MÅL 4:

Elevene skal kunne gjøre rede for sentrale sider ved energibegrepet. De skal se sammen­hengen mellom energibruk i samfunnet, vår levemåte og de belastningene denne bruken påfører natur­miljøet. De skal få et bedre grunnlag for å vurdere ulike alternativer ved om­forming og bruk av energi for å kunne begrense miljøpro­blem­ene

Hovedmomenter:

Elevene skal

4a* kjenne til sammenhengen mellom kraft, energi og effekt, og kunne bruke enhet­er fra SI-sys­temet

4b* kunne bruke begreper og uttrykk i forbindelse med energi og effekt: energi­former, energi­overganger og energikjeder, virkningsgrad, bevaring av energi (1. hoved­setning) og energi­kvalitet (2. hovedsetning)

4c* ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om elektrisk energi, og kunne gjøre rede for sam­menheng mellom strøm, spenning, resistans, energi og effekt

4d* kunne gjøre rede for bruk av energi i hjem og samfunn (bruk av elektrisk energi, elektriske apparater, sikkerhet i hjem og samfunn, energibruk i ulike samfunn, konsekvenser av energi­bruk og økt energiforbruk, energi­sparing, ENØK)

4e* kunne gjøre rede for forskjellen på fornybare og ikke-fornybare energi­kilder, og kjenne til deres muligheter og bruk

MÅL 5:

Elevene skal ha kjennskap til begreper i lydlæra og i strålingsfysikk som er nyttig for å forstå noen utvalgte miljøproblemer som er aktuelle i yrke og samfunn

 

Hovedmomenter:

Elevene skal

 

5a   kjenne grunnbegreper i forbindelse med lyd (svingninger, frekvens, bølge­lengde, lydfart, desi­belskalaen)

 

5b   ha kjennskap til at skader som kan oppstå pga. lyd og støy, og hva vi kan gjøre for å redusere mulige skadevirkninger av lyd

 

5c   gjøre rede for viktige emner knyttet til strålingsfysikk (elektromagnetisk spekt­er, ioniserende stråling, radioaktiv stråling, bakgrunnsstråling, halver­ingstid, doser, ozonlag og drivhus­effekt)

 

5d   kjenne til strålingskilder i vårt miljø, hvilke virkninger de forskjellige strål­ings­kildene kan gi, hvordan vi kan skjerme oss mot strålingen og i hvilke sammen­henger vi har nytte av stråling fra ulike kilder

 

 

MÅL 6:

Elevene skal ha tilegnet seg kunnskaper om fellestrekk ved levende organismer. De skal kjenne til hvordan celler, vev og organer i kroppen fungerer slik at de bedre kan forstå og vurdere enkel in­formasjon om det biologiske grunnlaget for god helse

 

Hovedmomenter:

Elevene skal

 

6a   kunne gjøre rede for hvordan celler er bygd. De skal kjenne til celleånding, og kunne gi eks­empler på prosesser i cellene som krever ATP. Elevene skal kunne gjøre rede for hvordan stoffer transporteres ut av og inn i cellene, og hvilken be­tydning enzymer har for stoffskiftet. De skal kune gjøre rede for at cellene er spesialiserte og samarbeider om å utføre ulike opp­gaver i ulike organer

 

6b   kunne gjøre rede for hvordan kroppen tar opp og omsetter karbohydrater, pro­te­iner og fett, og hvilken betydning disse stoffene har for vekst og helse

 

6c   kunne gi eksempler på hvordan hormoner og nerver regulerer de prosessene som foregår i cellene og derved setter organismene i stand til å reagere hen­siktsmessig på forandringer i det indre og ytre miljøet

 

6d   kunne kunne gjøre rede for forskjellen på bakterier og virus og kunne gi noen eksempler på hvordan virus og bakterier kan forårsake sykdom. De skal kunne gjøre rede for hvordan vi kan beskytte oss mot slike sykdommer (hygiene, vak­sine, antibiotika)

6e   kunne gjøre rede for immunsystemet og forklare hvorfor vi må ta hensyn til blod­typene ved blodoverføring. De skal kunne forklare hva vaksine er og hvor­dan vaksine påvirker immun­systemet. De skal kunne gjøre rede for hva som skjer ved allergiske reaksjoner og for mulig behandling av allergikere

 

 

MÅL 7:

Elevene skal tilegne seg noen kunnskaper i molekylærbiologi, utviklingsbiologi og gene­tikk, for bedre å kunne forstå og vurdere informasjon om utviklingen innen gen­teknologi og bioteknologi og å kunne ta stilling til noen av de etiske spørsmålene som reiser seg i denne sammenhengen

 

Hovedmomenter:

Elevene skal

 

7a   kunne gjøre rede for egenskapene til noen vanlige proteiner og ha kjenn­skap til at proteiner er med på å kontrollere hvordan individene utvikler seg, ser ut og funge­rer. Elevene skal gjøre rede for hva et gen er, og på en enkel måte gjøre rede for DNA-molekylets bygning og funk­sjon. De skal på en enkel måte kunne gjøre rede for den genetiske koden og proteinsyn­tesen.

 

7b   kunne gjøre rede for at kroppscellene inneholder to sett med DNA-mole­kyler (kromosomer). Elevene skal kunne gjøre rede for hva en mutasjon er, og at mu­ta­sjoner er årsaken til at et gen kan foreligge i forskjellige utgaver. Elevene skal ha kjennskap til at stråling og visse kjemiske forbindelser øker hyppigheten av muta­sjoner, og at mange mutasjoner er skadelige og fører til arvelige syk­dommer og kreft

 

7c   kjenne til resultatet av mitosen og meiosen uten å beskrive disse prosessene i de­talj. De skal kunne gjøre rede for hva som fører til genetisk variasjon hos kjønns­celler og individer

 

7d   kunne gjøre rede for og diskutere betydningen av arv og miljø i utforming­en av noen egen­skaper

 

7e   kunne gjøre rede for resultatet av enkle krysninger og sannsynligheten for at ulike genotyper og fenotyper vil opptre. De skal kunne analysere enkle stam­trær, kjenne til kjønnsbundet arv og nedarving av dominante og reces­sive egen­skaper

 

7f    ha kjennskap til hva som skjer ved befruktningen, gi en enkel beskrivelse av fosterutviklingen, og kjenne til at et foster er spesielt følsomt for påvirk­ninger fra omgivelsene tidlig i svanger­skapet når de ulike organene ut­formes. De skal kjenne til hvordan og hvorfor forstervanns­undersøkelser foregår

 

7g   kunne gjøre rede for hva genteknologi er og gi noen eksempler på hva gen­tek­no­logi og bio­teknologi kan brukes til i landbruk, medisin og industri. De skal kunne gjøre rede for noen av de etiske problemene som er knyttet til bruk av gentekno­logi og fosterdiagnostikk

 

 

 

Kapittel 3:        Vurdering

 

3.1            Hvorfor vurdering?

 

Formålet med vurdering er å sikre en nasjonal standard i opplæringen, slik at vi får et godt og likeverdig opplæringstilbud for alle. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes i lys av de mål som er formulert i læreplanen.

 

Vurdering vil ha ulike hensikter, bl.a.

     å informere eleven, foresatte, lærer og opplæringssted i arbeidet fram mot et læringsmål, om hvor langt eleven er kommet i utvikling fram mot en kompetanse

     å veilede, motivere og utvikle eleven

     å motivere læreren til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis

     å informere samfunnet, arbeidslivet og videre utdanning om hvilken kompetanse eleven har oppnådd

 

3.2    Hva skal vurderes?

 

    Målene for opplæringen slik de er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i kapittel 2 i denne læreplanen, danner utgangspunkt for vurderingen.

     Det er elevens helhetlige kompetanse som skal vurderes, slik den er beskrevet i opplæringens mål.

      Vurderingen av elevene skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanen.

 

3.3    Hvordan skal vurdering skje?

 

Det skilles mellom to hovedtyper vurdering:

     Vurdering underveis.

     Avsluttende vurdering.

 

Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere elever og lærere i arbeidet med å nå opplæringsmålene. Slik vurdering kan være formell eller uformell. Et nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet underveis kan være at eleven fører arbeidsbok, loggbok,dagbok e.l. knyttet til gjennomføring av opplæringen. Formell vurdering underveis kommer til uttrykk i  termin-karakterer. Lærere vil finne idéer og hjelp til vurderingsarbeidet i en metodisk veiledning.

 

Avsluttende vurdering kommer til uttrykk i en standpunktkarakter og i et dokumentert resultat av en avsluttende eksamen.

 

3.4 Spesielle forhold som gjelder vurdering i naturfag.

 

I naturfag skal elevene tilegne seg grunnleggende naturfaglig teori, innsikt i og er­far­ing med na­turvitenskapelige arbeidsmåter, samt kompetanse i å presentere re­sultater fra praktisk eksperimen­telt arbeid. Alle disse sidene ved faget må vekt­legges ved vur­dering­en. Elevenes eksperimentelle arbeid og deres rapporter egner seg spesielt for vurdering gjennom året. I elev­enes prestasjoner inngår arbeidet i labora­toriet, rapporter fra praktisk og eks­periment­elt arbeid, prosjekt­oppgave og elevenes kunnskaper i naturfag. Ved en muntlig eksamen skal elevene prøves i både teori og eks­perimentelt arbeid. I tillegg til emner og temaer fra hovedmomentene skal elevene til avsluttende eksamen kunne gjøre greie for forsøk, prosjektarbeid og ekskursjoner. Deres rapporter legges fram som dokumentasjon av utført arbeid.

 

 

På alle grunnkurs skal elevene gjennomføre ett eller flere prosjektarbeid. I minst ett skal både felles allmenne fag og studieretningsfag inngå.

 

Hosted by www.Geocities.ws