Kommentar

Gym var gøy, samfunnsfag var ålreit og norsk greit nok. Men matte var pyton. Alltid pyton. Sånn var det bare. Og prøvde noen å si at det egentlig kunne være ganske morsomt å lete etter formelen som fikk en snurrig ligning til å gå opp, klarte noen å sette mattenerd-stempelet i pannen på dem raskere enn de klarte å si pytagoras.

Mattenerdene var for øvrig de eneste som kom til å ha behov for å vite noe om annengradsligninger og arealet av en sylinder. De skulle bli sivilingeniører på NTH og måtte vite sånt. Resten hadde kalkulator.

Det er ikke godt å si hva matte har gjort for å fortjene pyton-stempelet. Men resultatet er klart: Nordmenn er dårlige i matte. Tester viser at vi er dårligere nå enn vi var på 1960-tallet. Samtidig mener UNESCO - FNs organisasjon for utdannelse og vitenskap - at vi er dårligere enn mange andre nasjoner.
Gram eller milligram
Fredag kunne Aftenposten Aften fortelle at 70 prosent av sykepleierstudentene i Oslo ikke klarte en eksamen i medisindosering. Den livsviktige beregningen av medisiner krever ikke annet enn det de fleste vil betegne som elementære matematikkunnskaper; de fire regneartene, prosentregning og løsning av ligninger. Likevel går det galt.

Studentene mener det er skolens feil siden de ikke får mer enn syv timer undervisning i faget. Studieledelsen stønner over studenter som er så godt som blanke i de enkleste matteoperasjoner.

Ingen vil ha sykepleiere som ikke vet hvor mange ganger du må flytte komma for å gjøre gram om til milligram. Samtidig er det heller ikke fristende å måtte fjerne anatomiundervisning for at 20 år gamle studenter skal lære hvordan du flytter tall til andre siden av likhetstegnet i ligninger.

Forøvrig er det ingen vits i å henge ut kommende sykepleiere som spesielt uinnviede i tallenes irrganger. I fjor skrev Aftenposten at ingeniørstudenter i Oslo ikke forsto forskjellen på addisjon og multiplikasjon. Ellers har vi meldt at lærerstudenter sliter med faget, og fra egne rekker er det ingen vits i å legge skjul på at journalister sjelden lykkes i regnestykker som inneholder flere enn tre nuller.
Hva er vitsen?
Matematikk er basisen for hele den teknologiske utviklingen vi har bygget vår moderne verden på. Matematikk er et språk, og de som kan det, er i stand til å sende folk til månen eller til Kina. Det var det ingen som fortalte oss på skolen. Derimot fikk vi utdelt et hefte med formler vi burde pugge.

Vi kunne ikke vært uten mobiltelefonene våre, datamaskinene, mikrobølgeovnene, bilene eller bygningene vi bor i, men å forstå redskapet som skaper disse tingene, mener de fleste er uinteressant. Kjedelig og pyton. Noe man aldri kommer til å få bruk for. Forstå det den som kan.